Redd for å være lykkelig

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom flere dårlige forhold. Det har virkelig ødelagt meg. Spesielt det siste forholdet mitt. 
Han jeg fikk barn med utnyttet meg økonomisk, var kald, nedlatende og manipulativ. 
Jeg har møtt en ny mann. Han er helt annen person. Varm, omtenksom og sympatisk. Men jeg er fortsatt redd for at ting skal dukke opp. Jeg er redd for å bli utnyttet og brukt. 
 

Jeg er veldig omtenksom, forsiktig og empatisk. Strekker meg langt for de jeg er glade i. Jeg var veldig svak før, men har bygd meg opp igjen. Gått lenge i terapi for å få bukt på frykten, men jeg kan kjenne den inni meg enda. Som at jeg venter på en bombe skal gå av. 
 

Har så lyst å slippe meg løs i forelskelsen, men føler jeg holder igjen. Det er frykten som holder meg. 
 

Noen som har gjennomgått psykisk vold og klart å fått tillit til andre mennesker igjen? Har så lyst å kunne elske med hele mitt hjerte og ikke frykte å bli såret igjen. 

Anonymkode: dfffc...96d

[Virrevirrevapp]

Hver må finne tempoet for å åpne seg langsomt opp igjen så det ikke blir for overveldende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

jeg fikk barn

Hvis du har omsorgen for disse barna, er det DE som må stå i ditt fokus nå, ikke den karusellen av et kjærlighetsliv som DU bærer ansvaret for.  

Anonymkode: 1ce47...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvis du har omsorgen for disse barna, er det DE som må stå i ditt fokus nå, ikke den karusellen av et kjærlighetsliv som DU bærer ansvaret for.  

Anonymkode: 1ce47...44d

Derfor jeg er forsiktig, jeg passer på barna mine. Det er jeg som har omsorgen for de. Mitt fokus er alltid barna, men jeg fortjener å oppleve kjærlighet også fra andre enn barna mine. 
Vil også ha muligheten å etablere meg igjen med ny mann. 
Jeg har vært alene nå i 5 år. Kun barna som har vært prioriteten min. Så dukket opp en gammel klassekompis på en gjenforening og jeg falt pladask. 
 

men sliter litt enda med å måtte forholde meg til en manipulativ eks som bruker barna imot meg. Han er hevngjerrig fordi jeg har funnet en ny. Jeg er redd for å oppleve dritt igjen, for jeg var ganske nedbrutt i flere år.

Anonymkode: dfffc...96d

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (8 timer siden):

Hver må finne tempoet for å åpne seg langsomt opp igjen så det ikke blir for overveldende.

Jeg prøver så godt jeg kan. Tatt det sakte. Vært sammen i 1 år nå. Jeg har barn og han har barn. Han kommer godt overens med barna mine, de liker han godt. Jeg kommer godt overens med barna hans også. Han vet om fortiden min og forstår at jeg holder igjen. 
 

Jeg ønsker å kunne åpne meg mer og bli trygg. 
 

Vi feiret nyttårsaften med han og barna. Koset oss veldig og barna hans spurte meg om ikke jeg skulle gifte meg med pappaen deres. Jeg følte en slik frykt i magen fordi jeg opplevde et fryktelig ekteskap med min eks. Jeg lo det litt bort og sa at det måtte de ikke tenke på helt enda. 
Jeg bor ikke sammen med han enda. Vi er mye alene sammen når vi har barnefri og når vi har barna finner vi på kjekke ting sammen. Har det fint som det er nå og ønsker ikke å bo med han helt enda. Jeg er forsiktig og tar ting med ro. Vil kjenne han bedre før jeg tar valget å flytte inn. 
 

Jeg gikk for fort med min eksmann. Jeg kjente han egentlig ikke godt nok. Så dukket det opp ting senere som har satt store arr i meg. Derfor jeg er forsiktig. 
 

Men hater at frykten ødelegger meg. 

Anonymkode: dfffc...96d

[Tone83]

Du vil ikke få noen garantier, så man må våge å ta litt sjanser i livet. 

Denne gangen vil du ikke finne deg i noe dritt, du vet bedre nå💪

Mest sannsynlig vil det gå helt fint ❤

[AnonymBruker]

Tone83 skrev (11 minutter siden):

Du vil ikke få noen garantier, så man må våge å ta litt sjanser i livet. 

Denne gangen vil du ikke finne deg i noe dritt, du vet bedre nå💪

Mest sannsynlig vil det gå helt fint ❤

Jeg er mye sterkere nå heldigvis. Kjæresten vet det meste hva jeg har gått gjennom og fortsatt går gjennom. 
Jeg vet med meg selv hva jeg ikke skal godta. 
 

Jeg brøt ut av ekteskapet selv og brukte lang tid på å bygge opp økonomien min og være selvstendig. Jeg trengte å være sterk alene før jeg slapp noen innpå meg. Men når jeg først står her og har sluppet noen innpå meg så er jeg livredd. Håper frykten går over en dag, for jeg elsker han. 
 

takk for gode ord ❤️

Anonymkode: dfffc...96d

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd slike traumer med en eks, men nok av vonde ting i kjærlighet, (blant anna en vond skilsmisse) til at jeg var tilbakeholden da jeg møtte nåværende. 

Han trodde faktisk jeg var i skilsmisseprosess da vi møttes, noe som ikke stemmer, vi var formelt skilt. Vi var blitt skilt i ekspressfart takket være min eks som uventa gikk fra meg midt i barneutprøving og deretter flytta ut, bytta navn og tok ut seperasjon kort tid etterpå. Så mista jeg jobben omtrent samtidig, og ikke lett å få ny. Jeg var i sjokk, og blakk uten en partner til å støtte meg. Jeg tok etterhvert videreutdanning med studielån og deltidsjobb, betalte eksen ut av møbler, men hadde ikke råd til å holde på vår felles leilighet. Gråt pga bruddet, men også mye for barnet jeg ikke fikk, for eksen sa rett ut at han gikk fordi han ikke ville ha barn. Før jeg var på kg, trodde jeg det var uvanlig at menn gikk brått midt i barneprosess, og jeg skammet meg. Og da jeg møtte en ny mann, frykta jeg at han ville tenke at jeg ikke var bra nok, eller lure meg til å tro på drømmer som ikke ble noe av. Jeg var tilbakeholden. 

Men en dag jeg hadde sagt hadet til nye kjæresten, så tenkte jeg plutselig: "Jeg er lykkelig. Han gjør meg lykkelig". Det var som en ny flamme i brystet. Og så har jeg gått litt i traumeterapi, pirka borti sorgen etter barnet, og begynt fertiltetsutredning og å øve meg på å åpne meg emosjonelt. Dele mer. Da gjør han det samme, og jeg blir tryggere på ham. Jeg fullførte videreutdanning, er i jobb og stabler økonomien min på beina. 

Jeg er fortsatt redd for lykke. For jeg var ofte lykkelig med eksen min. Så fram til livet vi skulle få. Jeg er også redd for barn; redd jeg ikke kan få, at nåværende ikke vil, at jeg ikke skal bli god nok mor. Så det er mye redsel, men jo mer ro, jo mer klarer jeg å slippe lykke inn og tro på den. Faktisk kjenne på at jeg elsker ham og nyter hans kjærlighet. 

Anonymkode: 070df...777