SoWhat? Skrevet 2. januar 2021 #1 Skrevet 2. januar 2021 Det er mye klandring av foreldre. At de har barna i barnehagen for tidlig. Eller alt for lenge. At de er slitne og ikke orker ferien med barn hver dag. At helgene blir kjedelige. At det ikke er besteforeldre og annen familie som stiller opp. At man ikke eier eget hus og har god nok jobb. Eller jobb i det hele tatt. At man har en sykdom eller funksjonshemming. Psykisk eller fysisk, som gjør at du ikke er 100 % hele tiďen. At du ikke har økonomi til å hjelpe ungene inn på boligmarkedet når de blir voksne. At du ikke har barnebarna nok. Og om de har mulighet så setter de barna foran seg selv både økonomisk og praktisk når de er voksne. Er det pga kronisk dårlig samvittighet? 3
Brunello Skrevet 2. januar 2021 #2 Skrevet 2. januar 2021 Hvorfor tror du dette er spesielt for norske foreldre?
SoWhat? Skrevet 2. januar 2021 Forfatter #3 Skrevet 2. januar 2021 Brunello skrev (2 minutter siden): Hvorfor tror du dette er spesielt for norske foreldre? Nå er det vel helst norske foreldre dette handler om.
Sago Skrevet 2. januar 2021 #4 Skrevet 2. januar 2021 Jeg tror det er ganske typisk for moderne foreldre, både i Norge og mange andre land. Akkurat i Norge er det (foreløpig) ikke så mye press på å få barna inn på riktige skoler og så videre, så noen steder er det nok verre også. 2
Brunello Skrevet 2. januar 2021 #5 Skrevet 2. januar 2021 SoWhat? skrev (Akkurat nå): Nå er det vel helst norske foreldre dette handler om. Tittelen tilsier at du mener dette er spesielt for norske foreldre. Foreldre generelt ønsker at barna skal ha det best mulig. 1
SoWhat? Skrevet 2. januar 2021 Forfatter #6 Skrevet 2. januar 2021 Brunello skrev (12 minutter siden): Tittelen tilsier at du mener dette er spesielt for norske foreldre. Foreldre generelt ønsker at barna skal ha det best mulig. Det var ikke snakk om at barna skal ha det best mulig. Men hvordan de har det best mulig. 1
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2021 #7 Skrevet 2. januar 2021 Jeg synes at norske foreldre er mer opptatt av at alt som de gjør eller føler er NORMALT enn om hvordan barna egentlig har det. Les trådene her. For eksempel, en dama skriver om barnet med ADHD og spør om det er Normalt at hun er sliten. Eller at det er Normalt å levere i barnehagen når du selv tar fri. Tusen andre ting med spørsmål om noe er Normalt. Og nesten ingenting med fokus på barns perspektiv! Ja, norske foreldre virker som de har bestandig skyldfølelse overfor samfunnet. Anonymkode: 01b31...ef7 6
Zienna Skrevet 2. januar 2021 #8 Skrevet 2. januar 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg synes at norske foreldre er mer opptatt av at alt som de gjør eller føler er NORMALT enn om hvordan barna egentlig har det. Les trådene her. For eksempel, en dama skriver om barnet med ADHD og spør om det er Normalt at hun er sliten. Eller at det er Normalt å levere i barnehagen når du selv tar fri. Tusen andre ting med spørsmål om noe er Normalt. Og nesten ingenting med fokus på barns perspektiv! Ja, norske foreldre virker som de har bestandig skyldfølelse overfor samfunnet. Anonymkode: 01b31...ef7 Dette, ja! Norske foreldre er ekstremt opptatt av å hva som er NORMALT og hva man BØR. Det er som de alltid trenger bekreftelse på at de er innenfor normalen for å føle seg bra nok. Det er bare å rulle nedover KGs side, så ser man innlegg etter innlegg hvor foreldre spør om "dette er normalt". Men hvem bestemmer hva som er normalt?... Og hvem har sagt at normalen er best for for barna våre?.. 4
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #9 Skrevet 3. januar 2021 Brunello skrev (5 timer siden): Tittelen tilsier at du mener dette er spesielt for norske foreldre. Foreldre generelt ønsker at barna skal ha det best mulig. Det er selvfølgelig sant at foreldre i alle land ønsker at barna skal ha det best mulig, MEN det er ikke så mye hysteri rundt dette i de fleste andre land. Og oppfatningene av hva som er barnets beste varierer også veldig fra land til land. I Norge er det jo gjerne slik at mange mener nå for tiden at barn skal omtrent ikke ha noen negative følelser, erfaringer og opplevelser i livet sitt, ellers blir de jo helt ødelag!. Det er ekstremt mye snakk om hvordan barn kan bli redd av ditt og datt, det skaper "utrygghet" osv. osv., og jeg lurer veldig på hva som er så jævla skummelt i Norge som gjør alle så redde og utrygge??Nei, det er samfunnet som skaper en enda ny generasjon av wusses... Jeg sier dette som en utenlandsk mor som har bodd i flere forskjellige land, og Norge var det absolutt verste av alle når det gjelder familieliv. På måte er tjenestene for barnefamilier jo ganske bra, men fy faen, for et giftig samfunn å leve som barnefamilie, såååå mye skam, skyldfølelse, negativitet! Uff! Anonymkode: 08289...5e5 1
Brunello Skrevet 3. januar 2021 #10 Skrevet 3. januar 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Det er selvfølgelig sant at foreldre i alle land ønsker at barna skal ha det best mulig, MEN det er ikke så mye hysteri rundt dette i de fleste andre land. Og oppfatningene av hva som er barnets beste varierer også veldig fra land til land. I Norge er det jo gjerne slik at mange mener nå for tiden at barn skal omtrent ikke ha noen negative følelser, erfaringer og opplevelser i livet sitt, ellers blir de jo helt ødelag!. Det er ekstremt mye snakk om hvordan barn kan bli redd av ditt og datt, det skaper "utrygghet" osv. osv., og jeg lurer veldig på hva som er så jævla skummelt i Norge som gjør alle så redde og utrygge??Nei, det er samfunnet som skaper en enda ny generasjon av wusses... Jeg sier dette som en utenlandsk mor som har bodd i flere forskjellige land, og Norge var det absolutt verste av alle når det gjelder familieliv. På måte er tjenestene for barnefamilier jo ganske bra, men fy faen, for et giftig samfunn å leve som barnefamilie, såååå mye skam, skyldfølelse, negativitet! Uff! Anonymkode: 08289...5e5 Har ikke inntrykk av at det er så mye skam og skyldfølelse blant de jeg kjenner. 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #11 Skrevet 3. januar 2021 Jeg kjenner veldig på den dårlige samvittigheten for at småbarna har lange dager i barnehagen. Mens i hjemlandet mitt tror jeg det hadde vært mer fokus på at vi er "flinke" som jobber fult begge to for å skape et godt liv for barna våre. Syns generelt det er mye fokus på at ting må være perfekt her, akkurat passe balanse mellom jobb og fritid, barna må følges opp mtp skole og fritidsaktiviteter i større grad enn nødvendig. Dette skaper mye press og dårlig samvittighet. Jeg ønsker i utgangspunktet at barna selv sykler til trening feks, men syns det blir rart å kreve det når alle andre blir fulgt av foreldre. Anonymkode: 18061...819 4
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #12 Skrevet 3. januar 2021 Jeg har dårlig samvittighet for veldig mye. Tror det er fordi man vet så mye mer nå. Min mor hadde ikke dårlig samvittighet for at vi så 2 timer tv-shop før tegnefilmer i helgene da vi sto opp alene, eller for å fostre oss opp på Toro produkter, men i dag er informasjon om hva som er det optimale for barn så veldig tilgjengelig. Anonymkode: 37a13...8bf 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå