Ville du datet en uføretrygdet mann?

[AnonymBruker]

Hvis alt annet stemmer er det vel kanskje ikke noe galt i det. Når du sier at han kun har vært uføretrygda i et år så vil jeg minne om at han nok allerede vært mang år i systemet for man får ikke der der bare over natta. Men siden han vil tilbake så håper jeg han kommer seg ut igjen da, men det er kanskje ikke noe du burde sitte å vente på. 

Anonymkode: 3fa7d...2e8

[n_97]

De jeg kjenner som er uføretrygdet har som regel veldig alvorlige somatiske tilstander. Så er det noen hvor den medisinske tilstanden ikke er like alvorlig (men de er definitivt ikke friske) men den sosiale fungeringen er dårlig. Det merkes som regel først etter å ha blitt godt kjent med dem, de kan virke helt normale når du snakker med dem om været. Siden han er håper å komme i jobb igjen virker det som han ikke er av de aller sykeste somatisk sett og da kan det være at du vil oppdage at han ikke fungerer så godt som det virker utad. Du må følge hjertet ditt, føles det riktig gjør du det. Du presenterer han som den nye kjæresten din? Du har ikke plikt til å utbrodere om helsen hans for noen. Lykke til uansett hva du velger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, jeg gjorde det. 

Jeg prøvde bare å svare på et spørsmål og svarte ut i fra meg selv. 

Svarer ganske grunt med "regner med" og "tror", så påstår ikke. 

Alltid skummelt å svare på slike tråder for man kan virke både kynisk og platt. Samtidig kan det ikke bare være rom for en type svar, da er det ikke vits å spørre. 

Jeg beklager om du føler deg støtt av svaret mitt. 

Anonymkode: 266c0...51d

Du tok overhodet ikke poenget. Du må gjerne være kynisk og platt, det ville jeg ikke reagert særlig på. Det jeg reagerer på er at du er så til de grader uinformert. All den tid psykiske problemer og adferdsforstyrrelser er den vanligste grunnen til uføretrygd så er det jo helt meningsløst å tro at ikke uføre kan ha et vel så fysisk aktivt liv som deg. Mange av de lidelsene man finner i den nest største gruppen - muskel og skjelettlidelser - er også av en slik art at det er fullt mulig å ha et meget aktivt liv. Men det kan være vanskelig å stå i jobb over tid siden man ikke styrer hverdagen selv på samme måte.

Anonymkode: 9f6aa...b59

[AnonymBruker]

Jeg personlig liker at en mann har jobb, så jeg ville aldri gått for en ufør mann. 

Anonymkode: 8e1ca...00d

[MortenMinstelønn]

Svaret er nei. Først og fremst fordi jeg er heteroseksuell.

Endret 3. januar 2021 av MortenMinstelønn

[AnonymBruker]

Svaret er nei. Vet som personalleder selv at det er lang og vanskelig jobb å bli uføretrygdet. Da har man blitt sjekket ift arbeidsevne av flere ulike, og det er en ganske lang prosess. Så ja, man kan sikkert sitte og si at man er uføretrygdet og vil tilbake i jobb, men den veien er vel også ganske lang da - når man først har kjempet i et par år for å bli uføretrygdet.....

 

Anonymkode: 77286...739

[AnonymBruker]

Det fungerte ikke for meg. Jeg jobber turnus 100%. Han var ofte sur for at jeg jobbet mye. Og grinete fordi jeg tidvis var sliten etter jobb og hadde behov for å slappe av. Så uaktuelt for meg å date en som ikke jobber. 

Anonymkode: 6afda...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, jeg gjorde det. 

Jeg prøvde bare å svare på et spørsmål og svarte ut i fra meg selv. 

Svarer ganske grunt med "regner med" og "tror", så påstår ikke. 

Alltid skummelt å svare på slike tråder for man kan virke både kynisk og platt. Samtidig kan det ikke bare være rom for en type svar, da er det ikke vits å spørre. 

Jeg beklager om du føler deg støtt av svaret mitt. 

Anonymkode: 266c0...51d

Jeg er så enig med deg!

Kunne aldri blitt sammen med en som er "usynlig syk". Alt for lett å å bli uføretrygdet via denne folkesykdommen. Nå og en kort periode fremover vil det sikkert gå greit, men du vil garantert bli frustrert og ender opp som "pleier". 

At han håper å komme tilbake i jobb virker ikke mye målrettet. Og kanskje han bør omskolere seg å finne på noe annet? 

Får han 450 000 i uføretrygd er hårreisende, det er nesten 100 000 mer enn meg som jobber ræven av meg og også sliter psykisk. Det går an å ta seg sammen er min mening. 

Anonymkode: 3e69c...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det fungerte ikke for meg. Jeg jobber turnus 100%. Han var ofte sur for at jeg jobbet mye. Og grinete fordi jeg tidvis var sliten etter jobb og hadde behov for å slappe av. Så uaktuelt for meg å date en som ikke jobber. 

Anonymkode: 6afda...639

Det er det jeg også tenker at det kunne vært demotiverende for min del. For jeg elsker jobben min, men kjipt at en fyr bare skal sitte hjemme og ha en helt annen livsstil enn meg selv og at man nesten må senke lidenskapen man har for jobben for hans del. 

Anonymkode: 3fa7d...2e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det fungerte ikke for meg. Jeg jobber turnus 100%. Han var ofte sur for at jeg jobbet mye. Og grinete fordi jeg tidvis var sliten etter jobb og hadde behov for å slappe av. Så uaktuelt for meg å date en som ikke jobber. 

Anonymkode: 6afda...639

Enig, man blir ikke akkurat oppmuntret av å komme hjem sliten etter en lang arbeidsdag til en som er hjemme hele dagen.

Anonymkode: 3e69c...5d3

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Svaret er nei. Vet som personalleder selv at det er lang og vanskelig jobb å bli uføretrygdet. Da har man blitt sjekket ift arbeidsevne av flere ulike, og det er en ganske lang prosess. Så ja, man kan sikkert sitte og si at man er uføretrygdet og vil tilbake i jobb, men den veien er vel også ganske lang da - når man først har kjempet i et par år for å bli uføretrygdet.....

 

Anonymkode: 77286...739

At jobben er vanskelig skyldes jo i stor grad personalledere da. Hvis man alltid blir valgt bort pga. sykdomsrelaterte hull i CV, selv om man er tilnærmet 100% fungerende, så blir man jo værende trygda på sikt.

Anonymkode: 54c93...d99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

I utgangspunktet betyr det mindre hvordan en partner livnærer seg.
Men at han ikke forstår hvorfor han sliter seg fullstendig ut og blir totalt deprimert av å jobbe, det ville jeg hatt utfordringer med å akseptere. 

Anonymkode: b498a...2d3

Jeg har det slik selv. Å stå i jobb over tid fungerer rett og slett ikke.

Anonymkode: 43192...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Enig, man blir ikke akkurat oppmuntret av å komme hjem sliten etter en lang arbeidsdag til en som er hjemme hele dagen.

Anonymkode: 3e69c...5d3

Sannsynligvis er dere begge like slitne. Han må leve med smerter og plager, men likevel gå til psykolog/fysioterapi/annen behandling og også ta sin del av husarbeidet.
Du tenker som om den uføre og du skulle ha lik arbeidskapasitet, men det har dere jo ikke.

Anonymkode: 95afa...1ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har truffet en som jeg egentlig liker, men han er uføretrygdet. Tidlig enda. Ikke noen helseproblemer som jeg merker i det daglige på ham overhodet. Det er «bare» relatert til at han av grunner de ikke helt finner ut av over år ikke maktet å stå i jobb med resultatet at han sliter seg fullstendig ut og blir totalt utmattet/deprimert. Det endte i uføretrygd for et års tid siden - selv har han et håp om å komme seg i jobb igjen etterhvert på en eller annen måte.

Han er veldig oppegående, intelligent, kunnskapsrik og har utdanning på doktorgradsnivå. Utbetalingene er ikke allverden, men jeg vet ikke om det bekymrer meg så mye. Rundt 420 000 i året brutto. Ingen av oss er spesielt dyre i drift og bor gjerne relativt spartansk på landet, men man vet jo ikke hva fremtiden bringer. Dessuten sliter jeg litt med stigmaet - hvordan jeg skal presentere ham for andre osv.

Hva tenker dere? Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 9f6aa...b59

Jeg tenker at så lenge han har en inntekt, så går det bra økonomisk. Det viktigste er at dere har det sammen. At du velger utifra hjertet, ikke etter lommeboka. 

Anonymkode: 9b7b0...475

[AnonymBruker]

Nei. Sånne diffuse plager som det er et rødt flagg for meg 

Anonymkode: f9bde...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Sannsynligvis er dere begge like slitne. Han må leve med smerter og plager, men likevel gå til psykolog/fysioterapi/annen behandling og også ta sin del av husarbeidet.
Du tenker som om den uføre og du skulle ha lik arbeidskapasitet, men det har dere jo ikke.

Anonymkode: 95afa...1ed

Ja arbeidskapasiteten burde være lik, men når den ene sitter hjemme å synes synd å seg selv så er det dødfødt. Sånne pleier ikke å ha "ork" til å gjøre noe husarbeid heller, derfor blir det enda mer jobb på den som kommer sliten hjem fra jobb. 

Nei rødt flagg til sånne folk!

Anonymkode: 3e69c...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det fungerte ikke for meg. Jeg jobber turnus 100%. Han var ofte sur for at jeg jobbet mye. Og grinete fordi jeg tidvis var sliten etter jobb og hadde behov for å slappe av. Så uaktuelt for meg å date en som ikke jobber. 

Anonymkode: 6afda...639

Merkelig konklusjon. Fyren høres jo totalt irrasjonell ut. Men det gjør jo forsåvidt du også - bare på en annen måte. Irrasjonelle, urimelige mennesker finner man overalt - uføretrygdet eller ei.

Anonymkode: 9f6aa...b59

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja arbeidskapasiteten burde være lik, men når den ene sitter hjemme å synes synd å seg selv så er det dødfødt. Sånne pleier ikke å ha "ork" til å gjøre noe husarbeid heller, derfor blir det enda mer jobb på den som kommer sliten hjem fra jobb. 

Nei rødt flagg til sånne folk!

Anonymkode: 3e69c...5d3

Sitter hjemme og synes synd på seg selv? Snakker om bisarr fordom.

Anonymkode: 54c93...d99

[AnonymBruker]

Datet, ja.

Du har jo tid til å finne ut om dere er en bra match.

Å få barn sammen må du vurdere fra begges kapasitet.

Du introduserer ham som «Per/Pål» og når noen spør om jobb sier du «har er utdannet blabla og jobbet med sånn, men nå jobber han ikke pga nedsatt arbeidsevne». Når noen graver mer sier du «det tenker jeg er mer hans sak». 

 

Anonymkode: e1af0...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Svaret er nei. Vet som personalleder selv at det er lang og vanskelig jobb å bli uføretrygdet. Da har man blitt sjekket ift arbeidsevne av flere ulike, og det er en ganske lang prosess. Så ja, man kan sikkert sitte og si at man er uføretrygdet og vil tilbake i jobb, men den veien er vel også ganske lang da - når man først har kjempet i et par år for å bli uføretrygdet.....

 

Anonymkode: 77286...739

Tja.

Det er jo basert gjennom all forskning at arbeidsgivere diskriminerer personer med hull i CV, behov for tilrettelegging osv.

Så for endel blir det ufrivillig full ufør fordi vanskelig arbeidsgiver. 

Kjenner flere i den situasjonen. De har restarbeidsevne, men ingen vil ansette dem/arbeidsgiver pusher så hardt de kan for å gjøre dem overtallige eller si opp kontrakten. 

NAV er ganske vant til dette. 

Anonymkode: e1af0...ae0