Dere voksne med adhd

[AnonymBruker]

Hvordan var overgangen fra barn til voksen ? Når flyttet du hjemmefra og hva slags "hjelp" trengte du? 

Anonymkode: 200df...6cc

[AnonymBruker]

Flyttet hjemmefra som 16 åring. Ikke det lureste. Tenkte ikke konsekvenser av hva jeg gjorde, rotet mye økonomisk. Men da hadde jeg ikke fått en diagnose. Fikk diagnose når jeg var 21 år. Fikk ett team rundt meg bestående av nav, psykiatrisk sykepleier og jevnlig oppfølging av dps. 

Anonymkode: c4303...db4

[AnonymBruker]

Jeg svarer for mannen min; han ble hentet ut av hjemmet av barnevern da han var 17, plassert i institusjon, så i hybelhjem med ansatte mens han gikk ferdig på vdg.( han ble tatt ut av hjemme fordi han festa, drev med dop og var utagerende hjemme) Han ble umyndiggjort slik at han ikke ble myndig før han ble 19. Etter at han fullførte (men ikke sto) vdg, sosa han en del rundt, hadde strøjobber, drev med ekstremsport. Da jeg traff han da han var 26 bodde han med en kompis, hadde slutta å drikke og jobbet nattevakter som BPA assistent. 
Nå er han snart 40, i stabil jobb som fagansatt (tok utdanning som voksen), og er en god far for sine tre barn. 

Anonymkode: ce551...4f9

[AnonymBruker]

Jeg flyttet hjemmefra rett etter videregående, men brukte omtrent et år på å "finne ut av ting". Jobbet litt her og der, slet en del med psyken (som jeg gjorde som barn og ungdom også). Etter det året begynte jeg å studere. Fullførte bachelor med toppkarakterer, på normert tid, og har videreutdanning og full jobb i dag. Jeg fikk en del økonomisk hjelp fra foreldrene mine mens jeg studerte, selv om jeg jobbet ved siden av studiene også. Det var veldig behagelig å få den hjelpen og er glad de hadde den muligheten. 😊  I dag plages jeg fremdeles litt av ADHD-en, men den er godt regulert av medisiner og masse erfaring med tilstanden, så jeg tror samtidig ikke at jeg har flere problemer eller bekymringer enn de fleste andre. 

Anonymkode: cf45a...c70

[n_97]

Jeg strevde veldig, men det kom like mye av lite støtte fra min ubrukelige mor. 

[AnonymBruker]

Trengte mye støtte fra familien i overgangen fra å bo hjemme til å bo for meg selv. Rotet en del økonomisk, måtte gå til psykolog for slet psykisk og mistet en del jobber. 
 

Men nå er jeg mamma - men alenemor. Fikk ryddet opp i livet mitt. Har fast jobb- tatt fagbrev og eier nå leilighet. Får fast avlastning av mine foreldre da far ikke er i bildet. Klarer meg ypperlig og glad jeg ble mamma. Livet falt mye mer på plass da.

Anonymkode: 14ea2...dc7