Blir snart 40, og livet fungerer ikke. Kommer til å bli gammel og ensom.

[AnonymBruker]

Jeg har det så fælt fordi jeg snart blir 40 og har ikke fått kommet i gang med livet og sitter veldig fast. Får ikke til livet fordi alt er så vanskelig og jeg har det følelsesmessig vanskelig. Har dårlig selvtillit og angst og føler meg som verdens styggeste. 

Jeg føler at jeg ikke får lov til noe, og at jeg bare må sitte helt iro på en stol og være snill og stille. Jeg kan ikke gjøre noe utav meg for da blir andre sure og irriterte og misunnelige. Tenk om jeg får til noe bedre en dem? Eller om jeg får noe bedre en dem? Jeg kan heller ikke pynte meg for da kan folk blir sure. Ikke like det. 

Jeg er veldig ulykkelig og har det vondt hver dag, og bare ser på at livet går ifra meg, år etter år. Har satt livet på vent for å tekkes andre, siden ingen liker at jeg lever. Er frustrert over å ha mistet ungdommen min (20 og 30-årene) siden jeg ikke har klart å leve. 

Hva skal jeg gjøre for å komme meg ut av dette? Skal til en psykiater på dps mandag, og håper det er hjelp å få... 

Anonymkode: 6eb03...f69

[ella_b]

Hvem er disse "andre" som ikke lar deg leve, pynte deg osv? 

Psykiater hørtes ut som et veldig godt første steg, jeg har ikke noe bedre tips enn akkurat det. Forøvrig er den gjennomsnittlige levealderen i Norge godt over 80, så du er statistisk sett ikke halvveis inn i livet engang. Med litt hjelp på det psykiske planet tenker jeg du har mange gode år igjen. 

[AnonymBruker]

ella_b skrev (1 minutt siden):

Hvem er disse "andre" som ikke lar deg leve, pynte deg osv? 

Psykiater hørtes ut som et veldig godt første steg, jeg har ikke noe bedre tips enn akkurat det. Forøvrig er den gjennomsnittlige levealderen i Norge godt over 80, så du er statistisk sett ikke halvveis inn i livet engang. Med litt hjelp på det psykiske planet tenker jeg du har mange gode år igjen. 

De andre er folk gjennom livet mitt. Venner, familie, slekt, lærere, kollegaer, naboer osv... Blir gal i hodet av dette. 

Anonymkode: 6eb03...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

De andre er folk gjennom livet mitt. Venner, familie, slekt, lærere, kollegaer, naboer osv... Blir gal i hodet av dette. 

Anonymkode: 6eb03...f69

Du hører selv hvor tullete dette er...? Altså, skjønner du føler det slik. Men om du tar to skritt tilbake - tror du virkelig lærere, kollegaer og naboer har noen som helst interesse av ditt liv? Langt mindre å styre det.

Folk flest har nok med seg selv.

Men angst kan være vanskelig, og lite rasjonelt.

Og å leve livet sitt til fulle kan være skummelt. En må f.eks by på seg selv og tørre å satse, selv om en kan bli fryktelig såret, om en ønsker seg kjæreste og et forhold.

Er det lettere å skylde på alle andre, enn å tørre bryte ut av skallet sitt..?

 

Anonymkode: 12ab1...bbe

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har det så fælt fordi jeg snart blir 40 og har ikke fått kommet i gang med livet og sitter veldig fast. Får ikke til livet fordi alt er så vanskelig og jeg har det følelsesmessig vanskelig. Har dårlig selvtillit og angst og føler meg som verdens styggeste. 

Jeg føler at jeg ikke får lov til noe, og at jeg bare må sitte helt iro på en stol og være snill og stille. Jeg kan ikke gjøre noe utav meg for da blir andre sure og irriterte og misunnelige. Tenk om jeg får til noe bedre en dem? Eller om jeg får noe bedre en dem? Jeg kan heller ikke pynte meg for da kan folk blir sure. Ikke like det. 

Jeg er veldig ulykkelig og har det vondt hver dag, og bare ser på at livet går ifra meg, år etter år. Har satt livet på vent for å tekkes andre, siden ingen liker at jeg lever. Er frustrert over å ha mistet ungdommen min (20 og 30-årene) siden jeg ikke har klart å leve. 

Hva skal jeg gjøre for å komme meg ut av dette? Skal til en psykiater på dps mandag, og håper det er hjelp å få... 

Anonymkode: 6eb03...f69

Om så du er verdens styggeste, så er det helt greit å ta vare på seg selv, stelle seg, gjøre seg fin og pynte seg. Du kan ta din plass i verden. 

Om så du er verdens teiteste, så får du lov til å gjøre ting og mestre dem. Vi har alle ting vi er gode på. 

Dersom ungdommen ikke blei som du ønska, desto større grunn til å prøve deg ut på livet nå, danse som om ingen ser deg. 

[AnonymBruker]

Det er dessverre kun ditt ansvar å leve ditt liv. Ingen andre kan leve det for deg og du kan heller ikke skylde på andre for at du ikke har tatt tak og levd ditt liv. Med mindre du lever i en streng sekt, så et det lite sannsynlig at du ikke kan pynte deg eller ta deg godt ut. Men det er selvsagt lettvint å skylde på andre når man mislykkes. Da er man fri for ansvar. Men å skylde på alle andre vil bare gjøre at du fortsetter i samme spor. Kom deg til psykolog og få orden på topplokket. Det høres ut som du trenger en god porsjon terapi. 

Anonymkode: c1717...e77

[Troyamin]

Her ble det veldig mye "buhu, stakkars meg" opplegg! Du må slutte å skylde på alle andre. Den eneste som kan endre seg, det er deg! Du valgte å ikke pynte deg. Du valgte å sitte stille. Ditt valg! Nå må du velge å bli en positiv egoist! Sett deg først og gi blanke i alle andre mens du bygger deg selv opp!

Det er ikke mer synd på deg enn andre

Endret 2. januar 2021 av Troyamin
Endret grunnet staveleifer.

[ella_b]

1 hour ago, AnonymBruker said:

De andre er folk gjennom livet mitt. Venner, familie, slekt, lærere, kollegaer, naboer osv... Blir gal i hodet av dette. 

Anonymkode: 6eb03...f69

Tenker du at de alle har inngått en slags sammensvergelse om å nekte deg å leve..? 

[AnonymBruker]

Det første du må gjøre, er å begynne å leve livet ditt for deg. Andre lever livet sitt for seg. Om noen ikke liker hva du gjør, mens det du gjør er betydningsfullt for deg så gjør det ingenting, la dem bare mislike det da, det er ditt liv og bare du selv som velger hvordan det skal være.

Anonymkode: b8464...e32

[AnonymBruker]

Når du føler det slik, HVEM har du rundt deg, hvorfor føler du slik du gjør? Vil du gi noen typiske trekk på hvordan du har blitt behandlet eller kanskje utsatt for?

 

Litt samme følelse, har hatt en del cluster B folk rundt meg dessverre.

Anonymkode: 61b48...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når du føler det slik, HVEM har du rundt deg, hvorfor føler du slik du gjør? Vil du gi noen typiske trekk på hvordan du har blitt behandlet eller kanskje utsatt for?

 

Litt samme følelse, har hatt en del cluster B folk rundt meg dessverre.

Anonymkode: 61b48...1d4

Har bodd hjemme siden jeg var 23 år. Jeg har aldri klart å takle måten folk kan se på meg eller måten folk kan prate til meg. De kan få meg til å føle meg horete, stygg, ekkel, dum osv med blikk og nedlatende kommentarer. Husker jeg følte meg som en hore da jeg var 13 år og stod og ventet på mamma på en matbutikk på ettermiddagen etter skoletid. Husker jeg ble stressa og nervøs av å vente, mamma var litt forsinka, og følte alle så på meg som en hore. Det toppet seg da det kom en ansatt bort til meg og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg ble helt ifra meg inni meg og avviste han kraftig og sa JEG VENTER PÅ MAMMA! Jeg var vel redd for at han trodde jeg var en hore. 

Anonymkode: 6eb03...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når du føler det slik, HVEM har du rundt deg, hvorfor føler du slik du gjør? Vil du gi noen typiske trekk på hvordan du har blitt behandlet eller kanskje utsatt for?

 

Litt samme følelse, har hatt en del cluster B folk rundt meg dessverre.

Anonymkode: 61b48...1d4

Ja, sånne cluster B folk trekker deg med seg ned når du prøver å komme deg opp. Har møtt mange de, og jeg takler det ikke. Når jeg har gjort noe bra eller jeg prøver å få til noe bra, er de der og trekker deg ned med kommentarene sine. 

Og det er så slitsomt!! 

Anonymkode: 6eb03...f69

[AnonymBruker]

Du kan ikke gå tilbake og endre livet ditt, men du kan starte NÅ og endre resten av livet ditt.
Slutt å klag og ta ansvar, du er den eneste som kan gjøre det!

Anonymkode: 3f8b5...9ef

[Jerry Lee]

Jeg er 56, ensom og alene. 

Syns jeg er gammel nok og ønsker ikke å bli så mye eldre.  Men det får nå gå sin gang...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det første du må gjøre, er å begynne å leve livet ditt for deg. Andre lever livet sitt for seg. Om noen ikke liker hva du gjør, mens det du gjør er betydningsfullt for deg så gjør det ingenting, la dem bare mislike det da, det er ditt liv og bare du selv som velger hvordan det skal være.

Anonymkode: b8464...e32

Det er det som er vanskelig. Det er alltid noen som tråkker på meg, kommer med nedlatende og dumme kommentarer, og det trekker meg ned. 

Dessverre tar jeg ALT innover meg og får dårlig samvittighet og skyldfølelse for alt. Føler nesten at jeg er ansvarlig for andres ulykke eller at andre har det vondt. Kjenner noen som sitter mye hjemme og deprimerer og disse. personene drar meg veldig ned. Jeg kan ikke dele noe hyggelig om meg selv eller fortelle noe positivt som skjer i livet mitt, så nå forteller jeg ingenting om meg selv for å beskytte meg selv. De er veldig negative. 

Anonymkode: 6eb03...f69

[AnonymBruker]

ella_b skrev (10 timer siden):

Tenker du at de alle har inngått en slags sammensvergelse om å nekte deg å leve..? 

Iblant kan det føles så... Tanter, onkler, søskenbarn, søsken, venner osv virker sure og misfornøyde med meg og vil ikke at jeg skal få delta i godene i livet. 

Anonymkode: 6eb03...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Iblant kan det føles så... Tanter, onkler, søskenbarn, søsken, venner osv virker sure og misfornøyde med meg og vil ikke at jeg skal få delta i godene i livet. 

Anonymkode: 6eb03...f69

Kanskje du burde flytte langt unna disse folka?

Anonymkode: 86be8...4e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du hører selv hvor tullete dette er...? Altså, skjønner du føler det slik. Men om du tar to skritt tilbake - tror du virkelig lærere, kollegaer og naboer har noen som helst interesse av ditt liv? Langt mindre å styre det.

Folk flest har nok med seg selv.

Men angst kan være vanskelig, og lite rasjonelt.

Og å leve livet sitt til fulle kan være skummelt. En må f.eks by på seg selv og tørre å satse, selv om en kan bli fryktelig såret, om en ønsker seg kjæreste og et forhold.

Er det lettere å skylde på alle andre, enn å tørre bryte ut av skallet sitt..?

 

Anonymkode: 12ab1...bbe

Kanskje jeg har utviklet tvangstanker pga hvordan folk oppfører seg mot meg. De er så sjalu og misfornøyde og vil ødelegge meg så jeg ikke får oppleve noen gleder i livet. 

Hadde vært krise for de om jeg fikk til noe i livet. Tenk om jeg møtte en mann? Eller fikk en bra jobb? Eller fikk meg et koselig hjem? 

Jeg klarer ikke stenge ute andres følelser...det er slitsomt...tar inn alt 

Anonymkode: 6eb03...f69

[Era Vulgaris]

TS: Du har laget mange liknende tråder her på KG over flere år. Du har fått mange velmente råd om å skaffe deg hjelp, men her er du fortsatt, i samme tankemønster, flere år etter. Dette er sagt i beste mening; skaff deg profesjonell hjelp. Du blir ikke friskere av å gå i samme spor år etter år.

[AnonymBruker]

Kan muligens være en viss sannhet i at alle er mot deg MEN jeg tror faktisk at 98% er inni ditt hode fordi du tar deg nær av alt. Er sikker på at får du hjelp og får ett annet perspektiv vil du oppdage at du fleste faktisk ikke ønsker at du skal misslykkes i livet 💗

Anonymkode: 2ad99...44c