En søster som aldri har stilt opp, forventer nå hjelp. Har virkelig ikke lyst!!

[AnonymBruker]

Min søster er 4 år yngre enn meg. Jeg fikk barn tidlig tyve årene. Det ble slutt mellom meg og barnefar da barnet var 4 år. Barnefar var veldig vanskelig å ha med å gjøre, fulgte aldri samværsavtalen og gjorde rett og slett livet mitt vanskelig. 
Denne perioden varte i litt over 2 år og jeg var veldig sliten av å stå alene med alt, slite økonomisk i tillegg til å holde ut med en psykopat ex. Min søster har aaaaldri villet stille opp til barnepass eller med noe annet hjelp. Hun har bare kritisert livet mitt, mitt bosted, min livssituasjon, at jeg til tider har måttet kutte henne ut for å ikke bli mer deprimert og nedstemt enn det jeg allerede var. 
Hun kom alltid med kommentarer som «han må passe barnet, herregud det er hans barn» ( ja altså jeg vet at han må, og at han burde men det er faktisk ingen som kan bære han fysisk hit og piske han til å ha samvær.), eller «jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kjøper deg ett større sted å bo» ( når hun vet at jeg er i en dårlig økonomisk situasjon), når jeg pleide å spørre om noe hjelp med ungen pleide hun å si «herregud dette burde du ha tenkt på før du fikk barn med han», eller «ikke min skyld du har fått barn med en idiot», eller hver gang jeg spurte om noe hjelp altså hva som helst så var svaret «kan ikke han gjøre det ?» eller, hadde du spurt før så kunne jeg sikkert men nå.....», eller, « du spør altfor tidlig, jeg vet ikke om jeg kan om 10 dager». 
 

Før dere angriper meg, jeg veeeeet at livet mitt ikke er søstra mi sitt ansvar. Men hva skjer med å ikke ville hjelpe andre i en vannskelig situasjon. Og i tillegg når det er familie?  
Nå har barnet mitt blitt stor nok til å «klare seg selv», men nå har min søster ett barn på 3 år og ble skilt, og sitter der helt alene med en x som ikke gidder å stille opp eller ta sin del av lasset. 
Hun har nå flere ganger spurt om jeg kan sitte barnevakt sånn at hun får slappe av siden hun er så sliten. Jeg har bare svart at jeg ikke kan og at «sånn er det når du får barn med en idiot», «dette burde du ha tenkt på før». 
Nå står hun i samme situasjon som meg og jeg har virkelig lyst til å hjelpe henne men jeg klarer ikke å gjøre det. Jeg får frysninger i ryggen av å bare tenke hvor Kald hjertet og egoistisk hun har vært mot meg i lang tid. 
 

Burde jeg stille opp for henne ? Hva hadde du gjort ? 

Anonymkode: d80d9...b56

[AnonymBruker]

Så ikke hjelp henne da.

Anonymkode: 4c94b...137

[Lemontea]

Husk at søsteren din var mye yngre (4 år er mye når du selv var i starten av tyveårene!) og på en annnen plass i livet enn deg da du var i din situasjon. 
 

Vær raus og still opp for lillesøsteren din. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde sakt det rett ut: "du hjalp ikke meg når jeg trengte det mest, men brukte heller sjansen til å tråkke meg ned. Hvordan kan du tro at jeg vil hjelpe deg nå?" 

Om jeg hadde hjulpet, kommer an på svaret hun gir på det spm! 

Anonymkode: dcc8d...e2a

[Kenelz]

Hadde helt ærlig ikke stilt opp ut i fra din beskrivelse av henne. Ja, hun var 4 år yngre men det gjør det ikke mer akseptabelt å oppføre seg som en ubehjelpelig drittunge. 

Hun var hva? 15,16,17,18 ++ år gammel? Da er man gammel nok til å kunne reflektere over situasjonen din. 

[AnonymBruker]

Lemontea skrev (1 minutt siden):

Husk at søsteren din var mye yngre (4 år er mye når du selv var i starten av tyveårene!) og på en annnen plass i livet enn deg da du var i din situasjon. 
 

Vær raus og still opp for lillesøsteren din. 

Ja men barnet mitt var 4 år så jeg var i slutten av tjueårene, nesten 30 og hun 26, synes ikke 26 er så ungt akkuratt.

Nå kjenner ikke dere min søster men hun er ett kjempe egoistisk menneske, helt motsatt av det jeg er. Derfor irriterer det meg nå at hun forventer at jeg skal stille opp for henne nå når hun har vært så egoistisk og i tillegg frekk og hele tiden kommet med stygge kommentarer. Hun er den type menneske som tror at hun er smartere enn alle andre, og aldri i livet gjøre noe feil. Og mennesker som er så dumme som meg som kan havne i en sååååå dårlig situasjon som jeg gjorde får bare ha det sånn siden vi er så dumme. Men hva skjer nå? Nå som hun selv er der. Oiiii nei, dette kan vist skje med hvem som helst... og det er veldig sårende at din egen søster snur ryggen mot deg som om du skulle vært et totalt ukjent menneske. 
 

ts 

Anonymkode: d80d9...b56

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (1 minutt siden):

Hadde helt ærlig ikke stilt opp ut i fra din beskrivelse av henne. Ja, hun var 4 år yngre men det gjør det ikke mer akseptabelt å oppføre seg som en ubehjelpelig drittunge. 

Hun var hva? 15,16,17,18 ++ år gammel? Da er man gammel nok til å kunne reflektere over situasjonen din. 

Hun var 24. 
 

ts 

Anonymkode: d80d9...b56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja men barnet mitt var 4 år så jeg var i slutten av tjueårene, nesten 30 og hun 26, synes ikke 26 er så ungt akkuratt.

Nå kjenner ikke dere min søster men hun er ett kjempe egoistisk menneske, helt motsatt av det jeg er. Derfor irriterer det meg nå at hun forventer at jeg skal stille opp for henne nå når hun har vært så egoistisk og i tillegg frekk og hele tiden kommet med stygge kommentarer. Hun er den type menneske som tror at hun er smartere enn alle andre, og aldri i livet gjøre noe feil. Og mennesker som er så dumme som meg som kan havne i en sååååå dårlig situasjon som jeg gjorde får bare ha det sånn siden vi er så dumme. Men hva skjer nå? Nå som hun selv er der. Oiiii nei, dette kan vist skje med hvem som helst... og det er veldig sårende at din egen søster snur ryggen mot deg som om du skulle vært et totalt ukjent menneske. 
 

ts 

Anonymkode: d80d9...b56

Skrev feil, ikke 26 men 24

ts 

Anonymkode: d80d9...b56

[Kenelz]

Just now, AnonymBruker said:

Hun var 24. 
 

ts 

Anonymkode: d80d9...b56

Så hun var 24 år gammel og oppførte seg så fælt?! Nei vet du hva!! Karma.

[Sansx]

Man høster som man sår. Nei jeg ville ikke hjulpet henne. Jeg hadde sagt at hun kan forvente like mye hjelp som hun selv en gang ga. Altså ingenting. 

[AnonymBruker]

Du snakker om karma! 

Skjønner godt at du ikke vil hjelpe henne

Anonymkode: d1e1f...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Min søster er 4 år yngre enn meg. Jeg fikk barn tidlig tyve årene. Det ble slutt mellom meg og barnefar da barnet var 4 år. Barnefar var veldig vanskelig å ha med å gjøre, fulgte aldri samværsavtalen og gjorde rett og slett livet mitt vanskelig. 
Denne perioden varte i litt over 2 år og jeg var veldig sliten av å stå alene med alt, slite økonomisk i tillegg til å holde ut med en psykopat ex. Min søster har aaaaldri villet stille opp til barnepass eller med noe annet hjelp. Hun har bare kritisert livet mitt, mitt bosted, min livssituasjon, at jeg til tider har måttet kutte henne ut for å ikke bli mer deprimert og nedstemt enn det jeg allerede var. 
Hun kom alltid med kommentarer som «han må passe barnet, herregud det er hans barn» ( ja altså jeg vet at han må, og at han burde men det er faktisk ingen som kan bære han fysisk hit og piske han til å ha samvær.), eller «jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kjøper deg ett større sted å bo» ( når hun vet at jeg er i en dårlig økonomisk situasjon), når jeg pleide å spørre om noe hjelp med ungen pleide hun å si «herregud dette burde du ha tenkt på før du fikk barn med han», eller «ikke min skyld du har fått barn med en idiot», eller hver gang jeg spurte om noe hjelp altså hva som helst så var svaret «kan ikke han gjøre det ?» eller, hadde du spurt før så kunne jeg sikkert men nå.....», eller, « du spør altfor tidlig, jeg vet ikke om jeg kan om 10 dager». 
 

Før dere angriper meg, jeg veeeeet at livet mitt ikke er søstra mi sitt ansvar. Men hva skjer med å ikke ville hjelpe andre i en vannskelig situasjon. Og i tillegg når det er familie?  
Nå har barnet mitt blitt stor nok til å «klare seg selv», men nå har min søster ett barn på 3 år og ble skilt, og sitter der helt alene med en x som ikke gidder å stille opp eller ta sin del av lasset. 
Hun har nå flere ganger spurt om jeg kan sitte barnevakt sånn at hun får slappe av siden hun er så sliten. Jeg har bare svart at jeg ikke kan og at «sånn er det når du får barn med en idiot», «dette burde du ha tenkt på før». 
Nå står hun i samme situasjon som meg og jeg har virkelig lyst til å hjelpe henne men jeg klarer ikke å gjøre det. Jeg får frysninger i ryggen av å bare tenke hvor Kald hjertet og egoistisk hun har vært mot meg i lang tid. 
 

Burde jeg stille opp for henne ? Hva hadde du gjort ? 

Anonymkode: d80d9...b56

Men herregud. Du fikk barn «tidlig». Og søsteren din er 4 år «yngere» enn deg. Hva forventet du av en «tenåring» lissom?? 

Anonymkode: 18783...c80

[AnonymBruker]

Men altså, om hun nå skjønner at slikt kan skje hvem som helst, så er det jo nå dere har en sjanse til å bygge en slags relasjon igjen?

Uansett om hun var idiot da du gikk gjennom dette. Å gå å bære på bitterhet hjelper jo ingenting? Gjort er gjort, og spist er spist på en måte?

Det avgjørende for meg ville vært hvordan ting går mellom dere fra nå av. Om det er mulig å ha en ordentlig samtale med henne, og fortelle om hvor sårende du opplevde det samme noen år tilbake. Om hun har vett til å beklage nå.

Jeg ville gitt det en sjanse, og sett hvordan det går? 

Anonymkode: b3775...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Skrev feil, ikke 26 men 24

ts 

Anonymkode: d80d9...b56

Da fikk du vel strengt tatt ikke barn "tidlig" i 20-årene. Hvor gamle er dere nå? Mulig søsteren din er egoistisk, men det er nok av barnløse i 20-årene som ikke vet hvordan man passer et barn, og ikke er komfortable med å gjøre det. Jeg syns det er litt annerledes at du spør en uerfaren og barnløs 24-åring om barnepass, kontra at hun spør en erfaren mor i det jeg antar er 30-årene et sted. Du vet hva det innebærer å være voksen og å ta seg av et barn, det visste kanskje ikke hun da hun var 24.

Anonymkode: 6d515...74c

[AnonymBruker]

Vil også legge til at jeg ikke syns søsteren din nødvendigvis høres frekk og egoistisk ut, men heller umoden. I dag er mange umodne til langt opp i 20-årene og er raske til å mene noe om hvordan de ville taklet en situasjon når de mangler livserfaring. 

Jeg syns du skal stille opp for søsteren din og se hvordan hun takker deg. Nå er hun voksen og moden nok til å oppføre seg bra i retur, så gi det en sjanse og se om forholdet deres kan styrkes av dette.

Anonymkode: 6d515...74c

[Ytdhd]

Fokuset til din søster var altså nedsettende i stedet for å hjelpe deg. 

Du får bare si "Ditt barn et ditt ansvar. Som du sa til meg før, så er det ikke min feil at du fikk barn og trenger hjelp nå."

Se hvilken respons hun gir på det. Hvis hun ikke innrømmer dårlig oppførsel i fortiden, ikke bruk mer energi på dette og ikke hjelp henne.

Samtidig får jeg en følelse av at kommentarene hennes bunner ut i hvordan eksen din oppfører seg og ikke tar ansvar for barnet sitt. Hun har egentlig helt rett i at han burde ta seg av barnet i stedet for at hun skal måtte ta på seg den oppgaven. Men det er du som får hennes meninger om han i fanget i form av spydige kommentarer.

Men uavhengig av eksen din sin tilstedeværelse eller ei, så synes hun burde ha stilt opp for deg i fortiden.

Endret 2. januar 2021 av Ytdhd

[AnonymBruker]

Synes denne er fin:

"Show respect even to people who don't deserve it, not as a reflection of their character, but as a reflection of yours".

Anonymkode: ddc33...398

[Fru Uperfekt]

Lemontea skrev (1 time siden):

Husk at søsteren din var mye yngre (4 år er mye når du selv var i starten av tyveårene!) og på en annnen plass i livet enn deg da du var i din situasjon. 
 

Vær raus og still opp for lillesøsteren din. 

t.o.m 12 åringen har vært trillehjelp for nieser og nevøer så nei det er nok mer personlighet enn alder

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja men barnet mitt var 4 år så jeg var i slutten av tjueårene, nesten 30 og hun 26, synes ikke 26 er så ungt akkuratt.

Nå kjenner ikke dere min søster men hun er ett kjempe egoistisk menneske, helt motsatt av det jeg er. Derfor irriterer det meg nå at hun forventer at jeg skal stille opp for henne nå når hun har vært så egoistisk og i tillegg frekk og hele tiden kommet med stygge kommentarer. Hun er den type menneske som tror at hun er smartere enn alle andre, og aldri i livet gjøre noe feil. Og mennesker som er så dumme som meg som kan havne i en sååååå dårlig situasjon som jeg gjorde får bare ha det sånn siden vi er så dumme. Men hva skjer nå? Nå som hun selv er der. Oiiii nei, dette kan vist skje med hvem som helst... og det er veldig sårende at din egen søster snur ryggen mot deg som om du skulle vært et totalt ukjent menneske. 
 

ts 

Anonymkode: d80d9...b56

Mulig du ikke er egoistisk. Men du er i alle fall dømmende og setter deg selv ganske høyt i forhold til søsteren din. Hvis du ikke vil hjelpe og du føler det bedre ved å «ta igjen» på denne måten- hva er egentlig problemet? Er du redd for at ikke søsteren din får med seg at det er payback? 

Anonymkode: 1226c...f88

[- Brian]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Min søster er 4 år yngre enn meg. Jeg fikk barn tidlig tyve årene. Det ble slutt mellom meg og barnefar da barnet var 4 år. Barnefar var veldig vanskelig å ha med å gjøre, fulgte aldri samværsavtalen og gjorde rett og slett livet mitt vanskelig. 
Denne perioden varte i litt over 2 år og jeg var veldig sliten av å stå alene med alt, slite økonomisk i tillegg til å holde ut med en psykopat ex. Min søster har aaaaldri villet stille opp til barnepass eller med noe annet hjelp. Hun har bare kritisert livet mitt, mitt bosted, min livssituasjon, at jeg til tider har måttet kutte henne ut for å ikke bli mer deprimert og nedstemt enn det jeg allerede var. 
Hun kom alltid med kommentarer som «han må passe barnet, herregud det er hans barn» ( ja altså jeg vet at han må, og at han burde men det er faktisk ingen som kan bære han fysisk hit og piske han til å ha samvær.), eller «jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kjøper deg ett større sted å bo» ( når hun vet at jeg er i en dårlig økonomisk situasjon), når jeg pleide å spørre om noe hjelp med ungen pleide hun å si «herregud dette burde du ha tenkt på før du fikk barn med han», eller «ikke min skyld du har fått barn med en idiot», eller hver gang jeg spurte om noe hjelp altså hva som helst så var svaret «kan ikke han gjøre det ?» eller, hadde du spurt før så kunne jeg sikkert men nå.....», eller, « du spør altfor tidlig, jeg vet ikke om jeg kan om 10 dager». 
 

Før dere angriper meg, jeg veeeeet at livet mitt ikke er søstra mi sitt ansvar. Men hva skjer med å ikke ville hjelpe andre i en vannskelig situasjon. Og i tillegg når det er familie?  
Nå har barnet mitt blitt stor nok til å «klare seg selv», men nå har min søster ett barn på 3 år og ble skilt, og sitter der helt alene med en x som ikke gidder å stille opp eller ta sin del av lasset. 
Hun har nå flere ganger spurt om jeg kan sitte barnevakt sånn at hun får slappe av siden hun er så sliten. Jeg har bare svart at jeg ikke kan og at «sånn er det når du får barn med en idiot», «dette burde du ha tenkt på før». 
Nå står hun i samme situasjon som meg og jeg har virkelig lyst til å hjelpe henne men jeg klarer ikke å gjøre det. Jeg får frysninger i ryggen av å bare tenke hvor Kald hjertet og egoistisk hun har vært mot meg i lang tid. 
 

Burde jeg stille opp for henne ? Hva hadde du gjort ? 

Anonymkode: d80d9...b56

Livet er et enormt puslespill vi ikke har oversikt over, og selv om det noen ganger kan føles rettferdig å følge prinsippet der man gir omtrent like mye som man har fått, taper man på dette da man glemmer at det finnes mange, mange mennesker der ute som kan strekke en hjelpende hånd mot en når man trenger det mest uten at man har fortjent dette.

Så mitt gode råd er å hjelpe søsteren din, og du kommer ikke til å bli skuffet. For neppe idag, men kanskje om mange år kommer du til å få hjelp av enn annen du ikke kjenner idag; de flotte menneskene jeg kjenner som er rause mot andre, taper aldri på dette i det lange løp - de gir med glede, og de får med glede; livet har en egen evne til å belønne folk som ikke lager regnskap over de gode gjerningene sine.

De smålige og gjerrige, derimot, de dør mang en gang ensomme i sine store hus, mens slektningene står klare til å begynne en bitter arvestrid allerede i begravelsen; rikdom er ikke synonymt med lykke.

- Brian

Endret 2. januar 2021 av - Brian