Han har ENNÅ ikke kommet over utroskapen sin

[AnonymBruker]

Altså, sin egen utroskap. Vi lever i et samboerskap og for snart to(!) år siden så fikk jeg vite om hans utroskap. Han hadde hatt et forhold til ei på jobben i 1,5 år. Jeg ante ingenting. Han valgte å bli hos meg men han innrømmet at han elsket henne. Vi har prøvd å jobbe oss gjennom alt sammen og det har vært utrolig krevende. Men han er overhodet ikke den samme mannen og jeg tror fremdeles ikke at han er over henne. Han er blitt helt flat og når sist når jeg spurte om han fremdeles tenker på henne svarte han: Har det noe å si? 
Jeg vet jeg burde gå men med historie og barn osv så er det komplisert. 
Jeg synes jeg har vært mer enn grei i denne situasjonen men hvor lang tid tar det å komme over noen og når vil han bli seg selv igjen?! De har ikke kontakt mer og han jobber ikke på samme sted mer. 

Anonymkode: 77ce5...2f5

[AnonymBruker]

Han kommer jo åpenbart aldri til å komme over henne. Og hvorfor skulle han falle for deg igjen, hvis du ikke eier selvrespekt? 

Anonymkode: 82ff0...ac5

[AnonymBruker]

Du har valgt å leve med han, men virker ikke særlig fornøyd med situasjonen. Det kan være at du må revurdere om dette er et forhold som er godt for deg å være i. 

Anonymkode: dede8...30b

[AnonymBruker]

Å bruke historie som en unnskyldning, når den inneholder utroskap er fryktelig naivt. Du legger alt til rette for han. Barn bør bo med foreldre som er oppriktig interessert i hverandre og investerer i et forhold som dekker behov utover å være hverandre sin støttekontakt. 

Anonymkode: d19ee...f34

[AnonymBruker]

Mulig han valgte å bli av akkurat de samme årsakene som du velger å bli. Barn og det praktiske. Så sitter dere der da, to ulykkelige voksne som tror dere gjør barnet og dere selv en tjeneste ved å bite tenna sammen. 
Du venter på at han skal bli seg selv igjen. Det kommer neppe til å skje. Han er som deg ulykkelig i forholdet. 

Anonymkode: e8923...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han kommer jo åpenbart aldri til å komme over henne. Og hvorfor skulle han falle for deg igjen, hvis du ikke eier selvrespekt? 

Anonymkode: 82ff0...ac5

Jeg har en god porsjon selvrespekt og har lagt ned strenge krav til han. Jeg har vist forståelse for at han ble forelsket i noen andre og også vist forståelse (selv om det knuser hjertet mitt) til at han også trengte tid til å glemme henne. 
Det jeg egentlig lurer på er hvor lang tid tar slike ting? Jeg tenkte noen mnd’er men dette drar virkelig ut.. 

Anonymkode: 77ce5...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å bruke historie som en unnskyldning, når den inneholder utroskap er fryktelig naivt. Du legger alt til rette for han. Barn bør bo med foreldre som er oppriktig interessert i hverandre og investerer i et forhold som dekker behov utover å være hverandre sin støttekontakt. 

Anonymkode: d19ee...f34

Vi har store barn som har flyttet ut og det er ikke felles barn

Anonymkode: 77ce5...2f5

[AnonymBruker]

Det blir vel fort noe man aldri kommer over. De ble aldri kjærester på ordentlig, det ble ikke slutt fordi de fant ut at de ikke passet sammen e.l., men pga omstendigheter. Da blir det fort en sånn uforløst greie, "the one that got away". Selv om man selv har valgt det bort. Det blir vanskelig å komme over tanken om hva som kunne vært. Det er jo sånt man gjerne aldri kommer helt over, noe man angrer på på dødsleiet liksom. 

Så du må nok spørre deg selv om det er noe du kan leve med. Det har selvsagt noe å si at han fremdeles tenker på henne, særlig når det samtidig virker som han ikke er spesielt investert i deg!

Det er selvsagt tungt å gå, men å være sammen med en fyr som elsker en annen .. det er tungt det også i lengden, og det blir nok ikke nødvendigvis bedre. Vi kan selvsagt ikke vite når han vil komme over henne, men som nevnt så kan det gjerne være aldri, og i stedet for at han blir forelsket i deg på nytt som du kanskje håper på (og hvorfor skulle det skje?), så kan det snu til at han blir direkte bitter på deg for valget han selv har tatt. 

Anonymkode: 83b31...318

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har en god porsjon selvrespekt og har lagt ned strenge krav til han. Jeg har vist forståelse for at han ble forelsket i noen andre og også vist forståelse (selv om det knuser hjertet mitt) til at han også trengte tid til å glemme henne. 
Det jeg egentlig lurer på er hvor lang tid tar slike ting? Jeg tenkte noen mnd’er men dette drar virkelig ut.. 

Anonymkode: 77ce5...2f5

Slike ting kan ta år, men det varierer vel fra person til person, så man vet helt aldri. Hvis han virkelig ble veldig glad i denne dama så kan det gå lang lang tid før han blir seg selv igjen, om han noen gang blir det. 

Anonymkode: 189f0...5ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har en god porsjon selvrespekt

Du får bare stikke hodet i sanden. Men da løser du jo ikke problemet.

Anonymkode: 82ff0...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har vist forståelse for at han ble forelsket i noen andre og også vist forståelse (selv om det knuser hjertet mitt) til at han også trengte tid til å glemme henne. 

Og dette kaller du selvrespekt?

Det er jo mer eller mindre en oppfordring til svik. Og dere har unger. Dette er helt sykt. 

Anonymkode: 82ff0...ac5

[PM75]

Dette må være utrolig vondt å leve med! 

[AnonymBruker]

Du skriver dere ikke har felles barn og de ikke bor med dere, så hvorfor holder dere ulykkelig sammen for de? Dette er jo noe du har valgt selv. 
Hadde min samboer jeg har et lite barn med blitt forelsket i noen andre og hatt ett langt, emosjonelt og fysisk forhold med noen andre hadde jeg ALDRI blitt for barnet vårt sin skyld heller. Om han noen gang driter seg ut som en engangsgreie vet jeg ikke, men dette er uakseptabelt! Han elsker en annen, tenker på en annen og blir med deg pga voksne barn dere ikke har til felles? Hva for et liv er det dere velger for dere selv? 
 

Enten går du eller så får du bare godta at det er sånn og mest sannsynlig kommer til å forbli sånn! 

Anonymkode: 9ac26...f39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det jeg egentlig lurer på er hvor lang tid tar slike ting? Jeg tenkte noen mnd’er men dette drar virkelig ut.. 

Anonymkode: 77ce5...2f5

Hvem sier at det tar slutt? 

Anonymkode: a35ac...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

eg spurte om han fremdeles tenker på henne svarte han: Har det noe å si? 

Jepp, han er ikke over henne.

Hvordan trives så du med å være med en som åpenbart ikke er over elskerinna si? Det var jo noe langt mer enn et ons i fylla...

Han er med deg pga det praktiske, ikke noe annet kan det virke som. Disse barna og historien er det vel egentlig bare en unnskyldning for å vedvare ulykken.

Anonymkode: 7b511...5d8

[AnonymBruker]

Halvannet år er jo heavy shit. Hvorfor vil du på død og liv være sammen med denne mannen?

Anonymkode: 77900...361

[AnonymBruker]

La han gå, for din egen skyld også.

Anonymkode: ce7c9...ad6

[Kenelz]

Altså.. Ingen fellesbarn og alle er voksne.. Og du gidder dette her? 😶

Du holder sammen med han ikke pga historie og barn, men i frykt for det ukjente - altså et liv uten han/være singel. 

Enten så får du bare akseptere at han elsker henne (Fordi det har han selv sagt: Også gidder du allikevel dette) eller så får du gå din vei. 

Han kan oppføre seg sånn til dere blir gamle og grå, men det gidder du vel ikke.. Eller?

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (Akkurat nå):

Altså.. Ingen fellesbarn og alle er voksne.. Og du gidder dette her? 😶

Du holder sammen med han ikke pga historie og barn, men i frykt for det ukjente - altså et liv uten han/være singel. 

Enten så får du bare akseptere at han elsker henne (Fordi det har han selv sagt: Også gidder du allikevel dette) eller så får du gå din vei. 

Han kan oppføre seg sånn til dere blir gamle og grå, men det gidder du vel ikke.. Eller?

Vi er allerede litt gamle og grå, barnebarn og greier. Det er tungt å skulle begynne på nytt når man er over 50 år. 

Anonymkode: 77ce5...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Halvannet år er jo heavy shit. Hvorfor vil du på død og liv være sammen med denne mannen?

Anonymkode: 77900...361

Fordi jeg hele veien følte at vi var sjelevenner og kanskje en del av meg fremdeles lever i håpet om at det kan bli slik igjen. 

Anonymkode: 77ce5...2f5