Fortvilet over både forholdet, samboeren og meg selv

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært god på å uttrykke mine innerste følelser, behov og private ting. Og det plager meg veldig, spesielt nå. 
Min samboer og jeg har bodd sammen i ett år. Før dette, var i kjærester i ca ett år, før vi valgte å flytte sammen. 
Etter at vi flyttet sammen, har forholdet blitt preget av stadig mindre sex, nærhet og intimitet. Snakker da ikke bare om fysisk intimitet, men også følelsesmessig intimitet. 
Vi har det veldig bra sammen ellers. Vi er gode venner, krangler sjeldent (har vel skjedd en gang i løpet av året vi har bodd sammen), og han er en veldig snill og omtenksom fyr, som legger veldig merke til detaljer, dvs han kan f eks huske ting jeg har sagt for lenge siden, som var veldig viktig for meg, og slike ting.

Likevel, jeg ønsker at vi skal være kjærester også, og ikke bare to venner som bor sammen. Vi har sjelden sex. Og når jeg sier sjelden, mener jeg kanskje 1-2 ganger i mnd, og da alltid veldig rutinepreget. Det er akkurat som at all lidenskap og tiltrekning er borte fra hans side. Det har ikke alltid vært slik, men har blitt slik mer og mer etter at vi flyttet sammen. Han avviser meg ofte hvis jeg tar initiativ, eller lar meg vite via kroppsspråk, eller sier indirekte at han ikke orker, er for trøtt, vondt i hodet, vondt i ryggen, for mye å tenke på etc etc, unnskyldningene for ikke å ha nærhet og sex er mange, mens jeg samtidig føler at dersom vi har sex, at han egentlig bare ofrer seg for husfredens skyld men han ville egentlig ikke. Han sier ikke dette, men jeg føler det slik. 
Vi har snakket om dette utallige ganger. Han vet at jeg er frustrert og lei. Men vi kommer liksom ikke noen vei.

For noen mndr siden i en slik samtale, sa han noe som har bitt seg fast i meg, og som jeg føler var svært ødeleggende. Han sa at han føler seg som en «puledokke». 
Jeg sitter igjen med en følelse av at han ikke ser på vårt forhold, når det kommer til sex og intimitet, som noe vakkert, fint og viktig i relasjon mellom to som elsker hverandre, men heller som et nødvendig onde. Det var liksom å rakke ned på det vi har hatt, og det vi evt kan ha i framtiden. 
Jeg føler at min lyst, min tiltrekning mot han, mitt ønske om nærhet, er uvelkomment. Og da jeg ikke kommer noe videre med å snakke om dette, har jeg begynt å bite det i meg. Slutte å ta initiativ. Drepe alle følelser jeg måtte ha om fysisk tiltrekning, kåthet, følelse av at jeg synes han er sexy og attraktiv og slikt. Dette ødelegger meg. Og det ødelegger forholdet vårt.

Jeg føler meg depressiv, frustrert og fortvilet. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Det går utover nattesøvn, jeg blir liggende å gruble hele natten. Veksler mellom å tro at det er en god ide å være mer frampå, ta mer i initiativ, eller å forbli passiv og å trykke meg selv lenger ned. Og ingen av delene er noen god løsning. 
n

Noen som har noen synspunkter eller råd å gi?

Anonymkode: e9ae6...de4

[AnonymBruker]

Du har jo knaggen, Ts. 
Du må tørre å spørre hvorfor. Når han sa «jeg føler meg som en puledukke» så responderte du slik folk flest gjør om feks barna deres sier «jeg vil ikke bo hos dere lengre» eller en nør venn sier «jeg har tenkt på selvmord». Du ble redd og gikk rett i forsvar, som om hans følelser handler om deg.

Den eneste rasjonelle reaksjonen (på alle tre tilfellene over) er å puste dypt inn, roe helt ned, sette sitt eget ego og sin egen redsel i baksetet og spørre «hvorfor det?» helt nøytralt.

Da får du svaret. Liker du det? Hvem vet. Men uten svaret på hvorfor kan du ikke bestemme deg for hva veien videre er. Videre forhold, med økt villet intimitet? Videre forhold, åpent for sex med andre? Brudd?  alle tre er veldig gode alternativer. Og alle tre er mye bedre enn «fortsette til vi begge mugner og hater hverandre og har to barn».

Anonymkode: 66cfb...55f

[AnonymBruker]

Høres ut som en veldig vond situasjon. Spesielt når du faktisk prater om dette og ønsker å finne løsninger mens han ikke forklarer deg hva han egentlig tenker. 

For det er det han må gjøre, han må forklare hva han tenker og føler. Nå har han brukt ordet puledukke, og det er virkelig ikke gøy å høre. Det han må forklare er om han rett og slett har liten sexlyst, om det er noe spesielt som plager han eller om han rett og slett ser på deg mer som en venn enn kjæreste men vil ikke miste deg. Jeg holder en knapp på liten sexlyst. 

Det som er dumt er at det kan være utrolig vanskelig for han å innse eller å forklare det til deg. Menn skal liksom ha all verden med sexlyst og da kan en føle seg ganske unormal og kjip hvis en har normal eller mindre sexlyst. 

Har du snakket med han om hvordan han føler forholdet er på generelt basis? Hva ser han for seg i et forhold? Alenetid, middager og gjøremål, reiser og familietid, sex og intimitet, hobbyer og vennskap, utseendet og ærlighet. 

 

Anonymkode: 390f4...672

[AnonymBruker]

Hvor mye var dere sammen før dere flyttet sammen, og hvor ofte hadde dere sex?

Det er vanlig at det blir en overgang fra å være kjærester med hvert sitt bosted til å flytte sammen. Man blir vant til hverandre, irriterer hverandre, ser hverandre i joggebukse og usminket, og ikke pyntet til "date Night".

Derfor er det jo viktig å holde på litt av det friske i samboerskapet. At dere begge går ut av døren om morgenen, har ærend ute, treffer venner hver for dere, trenger og har hobbyer. Og at dere har ordentlig partid med middager sammen, ikke spiser foran TVen. Og så videre. 

Jeg vil si to år er tidlig for at sexdøden dabber av for to unge mennesker. Og det blir nok verre av at det blir et tema og han føler at han ikke er mann nok. Da dere hadde veldig god og hyppig sex før samboerskapet, som jeg håper dere hadde, hvordan startet det? Du må nesten se hva det er som er blitt borte. 

Anonymkode: ca42d...a28

[AnonymBruker]

TS her. Ja, jeg har som sagt snakket med han om dette utallige ganger. Og ja, han har sagt til meg at han har nedsatt sexlyst. Problemet er jo da, hvor lenge skal det være slik? Det kan jo ingen svare på. Men når det har vært slik i ett år, og det blir bare verre og verre, så blir det jo et problem. Og jeg tror, selv om vi har snakket om det mange ganger, at han ikke forstår hvor stort problemet er for meg.

Han har jo manglende lyst, så for han er det vel ikke noe problem. 
Jeg prøver å forstå, jeg prøver å være støttende, men det er vanskelig i lengden når man ikke ser lys i tunnellen.

Det er årsaker til hans manglende lyst. Dels hendelser i fortiden (ikke seksuelt misbruk), dels bruk av medisiner som har denne bivirkningen. 
Men jeg har liksom tenkt at ting ordner seg, at han setter pris på at jeg har lyst og viser han det, innenfor rimelighetens grenser selvsagt, men at han setter pris på at jeg finner han tiltrekkende. Men da han sa han føler seg som en puledokke, ødela det så mye for meg, det var et slag i trynet rett og slett. Og nå ødelegger jeg både meg selv og forholdet vårt ved å dempe og undertrykke alt hos meg selv som har med lyst, fysisk kjærlighet og sex å gjøre. Får det ikke til, fordi ordet «puledokke» som han brukte om vårt sexliv, hele tiden ligger i bakhodet.

kanskje er jeg sart, tåler lite etc, men sånn er det altså blitt, og det er veldig ødeleggende.

Anonymkode: e9ae6...de4

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg ha skrevet for mange år siden, da jeg ble samboer. Vi kom fort over i et slikt forhold du beskriver. Ingen nærhet, ingen sex. Stadig avvisninger. Det sliter voldsomt på selvtilliten. Jeg endte opp deprimert. Forholdet vårt har gått opp og ned i løpet av årene. Men nå, 20 år etter så er det fortsatt uten nærhet, sjelden sex (kanskje 4 ganger i året), stadig avvisning og ingen kjæreste oppførsel. Hver gang jeg prøver så blir jeg avvist, enten med ord eller kroppsspråk. Det er så sårende at jeg orker ikke å prøve på noe nærhet lenger. Jeg burde ha gått for lenge siden.

Mitt råd: gå eller gå i terapi og få hjelp.

Anonymkode: 35b40...d09

[AnonymBruker]

Hei🌸

Jeg er i litt samme situasjon som deg. Jeg skilte meg fra mannen gjennom 10år fordi vi ikke hadde noen nærhet. Men vi kranglet og det var mye annen dritt mellom oss og. Så møtte jeg han jeg trodde var drømmemannen. Smart, morsom, god jobb, vilt sexy og vi hadde fantastisk sex mange mange ganger hver dag. I ferier gjerne 7-8 ganger. Vi fikk ikke nok av hverandre. Så oppdaget jeg at han sex-tekstet med flere andre. Jeg gikk på dagen! Det var så sykt vondt, for jeg elsket han av hele mitt hjerte. Men jeg er ikke med en som bedrar meg. Han tagg og tagg om en ny mulighet og sa det bunnet i hans syke behov for bekreftelse og at det bare var meg han ville ha. Jeg tilga ikke. Jeg så hva han hadde skrevet til andre, og for meg ødela det all tillit. 
Etterhvert møtte jeg min nåværende, vi har vært sammen i snart 4år. Han er alt jeg har drømt om, men han har INGEN sex-lyst eller behov for kos. I starten var det litt, men han har store potensproblemer....nå har vi ikke hatt sex på over 2år. Jeg savner det. Samtidig veier alt det andre opp. Vi har det fantastisk på alle andre områder. Så jeg har kommet til at jeg blir. Han er min bestevenn...min sjelevenn...men orgasmene må jeg ordne meg selv når alene. Litt trist, men samtidig er jeg evig takknemlig for alt annet vi deler.

Anonymkode: e90ea...bcd

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at dette plager deg! Du kunne jo like godt bodd med en kompis! 
 

Hvis det skjedde et skifte fra kjærester til samboere, så er det noe som har skjedd i hans tankegang i overgangen. Dette må dere prate om! 
 

For meg så er fysisk nærhet og sex viktig for å få et forhold til å fungere. Men jeg akseptere såklart at det er perioder med lite og periode med mye sex. Men å se for meg et liv uten sex.. det hadde jeg ikke orket! 

Anonymkode: 47b1f...20f

[Virrevirrevapp]

Sexdød i et så ferskt forhold? Han er ikke forelska mer. Og hadde gjerne ikke så høyt libido i utgangspunktet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS her. Ja, jeg har som sagt snakket med han om dette utallige ganger. Og ja, han har sagt til meg at han har nedsatt sexlyst. Problemet er jo da, hvor lenge skal det være slik? Det kan jo ingen svare på. Men når det har vært slik i ett år, og det blir bare verre og verre, så blir det jo et problem. Og jeg tror, selv om vi har snakket om det mange ganger, at han ikke forstår hvor stort problemet er for meg.

Han har jo manglende lyst, så for han er det vel ikke noe problem. 
Jeg prøver å forstå, jeg prøver å være støttende, men det er vanskelig i lengden når man ikke ser lys i tunnellen.

Det er årsaker til hans manglende lyst. Dels hendelser i fortiden (ikke seksuelt misbruk), dels bruk av medisiner som har denne bivirkningen. 
Men jeg har liksom tenkt at ting ordner seg, at han setter pris på at jeg har lyst og viser han det, innenfor rimelighetens grenser selvsagt, men at han setter pris på at jeg finner han tiltrekkende. Men da han sa han føler seg som en puledokke, ødela det så mye for meg, det var et slag i trynet rett og slett. Og nå ødelegger jeg både meg selv og forholdet vårt ved å dempe og undertrykke alt hos meg selv som har med lyst, fysisk kjærlighet og sex å gjøre. Får det ikke til, fordi ordet «puledokke» som han brukte om vårt sexliv, hele tiden ligger i bakhodet.

kanskje er jeg sart, tåler lite etc, men sånn er det altså blitt, og det er veldig ødeleggende.

Anonymkode: e9ae6...de4

Han sliter med depresjon og går på anti-depressiva, eller?

Du må enten gå eller akseptere å leve nesten uten sex. Jeg hadde gått. Det finnes menn der ute som kan gi deg det du trenger. 

Anonymkode: 4bac6...573

[Virrevirrevapp]

Han kan bytte medisiner om han går på antidepressiva. 

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du det kommer til å gå over? Det gjør det nok ikke. Jeg hadde ikke ønsket å være i et slikt forhold. Gjør du det?

Anonymkode: 8c5ce...100

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (7 timer siden):

Han kan bytte medisiner om han går på antidepressiva. 

Han har byttet flere ganger, gått på ulike medisiner. Er i utprøvingsfase for å se hva som fungerer. Ikke antidepressiva, men ADHD medisin. Jeg personlig tror ikke medisiner er årsaken, da han var slik før oppstart også. Og etter det, har absolutt ALLE medisiner denne bivirkningen hos han. Da er min nærliggende tanke at han bare er sånn, rett og slett. 

Anonymkode: e9ae6...de4

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han har byttet flere ganger, gått på ulike medisiner. Er i utprøvingsfase for å se hva som fungerer. Ikke antidepressiva, men ADHD medisin. Jeg personlig tror ikke medisiner er årsaken, da han var slik før oppstart også. Og etter det, har absolutt ALLE medisiner denne bivirkningen hos han. Da er min nærliggende tanke at han bare er sånn, rett og slett. 

Anonymkode: e9ae6...de4

Det kan fint være at han bare ikke er så interessert i sex. 

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (2 timer siden):

Det kan fint være at han bare ikke er så interessert i sex. 

Kan være. Men har ikke alltid vært slik. Første året vi var et par, var det ikke slik. Heller det motsatte, han var alltid veldig på, vi hadde masse sex. Er som om noe har endret seg etter at vi ble samboere. Jeg skjønner meg ikke på det. Det er både frustrerende og trist. 

Anonymkode: e9ae6...de4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor tror du det kommer til å gå over? Det gjør det nok ikke. Jeg hadde ikke ønsket å være i et slikt forhold. Gjør du det?

Anonymkode: 8c5ce...100

Man lever vel ofte i håpet, har i grunn ingen annen forklaring. Og nei, jeg ønsker ikke ha det slik resten av livet. Likevel, alt i et forhold handler ikke om sex og intimitet, men det er en stor del av det. Og når det mangler, føles det enda større, hvis det ga noen mening., vi har det veldig bra på andre områder, og det veier jo opp en del. Kan jo ikke akkurat tvinge sex på noen som åpenbart ikke vil ha det, det skal og må jo være gjensidig. 
Men føler jo i grunn at tilværelsen ikke er helt bra. 

Anonymkode: e9ae6...de4

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Kan være. Men har ikke alltid vært slik. Første året vi var et par, var det ikke slik. Heller det motsatte, han var alltid veldig på, vi hadde masse sex. Er som om noe har endret seg etter at vi ble samboere.

Anonymkode: e9ae6...de4

Mange er mer interessert i sex som nyforelsket. Det er ikke deres vanlige nivå. 

[AnonymBruker]

En parterapeut og sexolog sa en gang noe sånt som at «sex er 10% av forholdet når det funker, og 90% når det ikke funker». 

 

Anonymkode: 4d4ef...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En parterapeut og sexolog sa en gang noe sånt som at «sex er 10% av forholdet når det funker, og 90% når det ikke funker». 

 

Anonymkode: 4d4ef...8c1

TS her. Har lest det samme, og kunne i grunn ikke vært mer enig. 

Anonymkode: e9ae6...de4

[Norja]

Har dere vurdert å gå i terapi, både/enten sammen og/eller alene? Det kan være fint å få en nøytral tredjepart inn som kan sikre at samtalen holder seg konstruktiv, og samtidig kan det å stille spørsmål dere kanksje ikke tenker over selv.