hvor hardt må man jobbe for kjærligheten?

[AnonymBruker]

Det er ulike grader av kjærlighetsforhold og måten man "finner hverandre". For noen fungerer det noen år, for noen krangler dem seg igjennom alle år. Så var det noen som rett og slett klikker utrolig godt med hverandre. Hva er hemmeligheten? 

Anonymkode: d7407...7a4

[AnonymBruker]

De tolererer mye og holder som regel kjeft hvis det er noe de ikke liker. Sier man fra eller kritiserer, tar forholdet slutt ganske fort. 

Anonymkode: 643dd...2fd

[Hjertefisk]

Tror det hjelper å være en reflektert person. Å være klar over egne demoner, bagasjen man drar på, og at man har et sundt og realistisk syn på en kjærlighetsrelasjon. Så er det et pluss hvis man faller for en person som er likedan. 

Evnen til å kommunisere følelser og behov er også viktig.

Endret 1. januar 2021 av Hjertefisk

[Virrevirrevapp]

Evnen til å skille mellom små og store ting, kunne tilpasse seg hverandre og være mentalt tilstede. Det hjelper også å ha overlappende verdier og livsmål. Å kunne vente på belønning, men også feire de små tingene i hverdagen. 

[AnonymBruker]

At man snakker samme kjærlighetsspråk! Det hjelper masse! Jeg og min eks kranglet oss gjennom nesten 5 år før det tok slutt. Da var jeg utmattet. Han var ekstremt ambiøs og brukte masse tid og krefter på sin jobb. Å være sammen med en slik fyr er svært krevende. Jeg må gi han frihet og han må gi meg trygghet tilbake. Men han klarte aldri å forstå mine behov, uansett hvor mye jeg prøvde å forklare det. Vi hadde helt forskjellig kjærlighetsspråk og behov i vårt forhold. 

For min del ble det uutholdelig å være sammen med en mann som har nesten null behov for intimitet og nærhet. Da det er et "språk" som gjør at jeg føler elsket og ønsket. Slik var det ikke for han.

Anonymkode: d104f...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

De tolererer mye og holder som regel kjeft hvis det er noe de ikke liker. Sier man fra eller kritiserer, tar forholdet slutt ganske fort. 

Anonymkode: 643dd...2fd

Hos oss er det motsatt, vi sier fra om alt, finner en løsning og unngår krangel og irrtasjon. Undertrykker man alt tror jeg heller følelsene dør ut. 

Anonymkode: 0fe92...01d

[AnonymBruker]

Hvis en eller begge parter er opptatt av å "vinne" diskusjoner og uenigheter vil det aldri fungere.

Man må tåle litt uten å lage en krangel. Det er ingen som lever lykkelige livet ut i forhold med mye krangling, det er bare en myte at det kan vare. 

Anonymkode: a3caa...71b

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har et fantastisk bra forhold.

Vi kjefter aldri på hverandre, bare sier pene ting til hverandre hele tiden!

Vi er bestevenner og gjør alt sammen.

Vi er begge veldig snille personer som ønsker den andre alt godt. 

Vi har rett og slett bare vært veldig heldige som traff på hverandre.

Anonymkode: 75d18...407

[Witchita]

Å være rause med hverandre kan være en fordel i et langt samliv.

[AnonymBruker]

Når alt bare føltes riktig, og uanstrengt. Det var ingen krangling eller uenigheter, for vi forstod hverandre og lyttet. Ingen sjalusi. Det var ikke noe spill, falskhet, usikkerhet om det passet å sende en melding, eller "hvem tok kontakt først, sist".  Etterhvert kom også en veldig dyp følelse av å være hverandres nærmeste familie, og et genuint ønske om å sette den andre foran seg selv. Er 20 år siden vi traff hverandre. Hadde noen forhold og flørter før dette, men akkurat dette visste jeg var riktig omtrent to timer etter at vi traff hverandre. 

Det var altså ingen "hemmelighet" for oss. Bare at vi klaffer veldig godt sammen, og kan være oss selv, uten spill og vanskelige følelser. Har aldri trengt å tenke på raushet, eller toleranse, eller kjærlighetsspråk, eller hva man skal si og ikke, som tidligere nevnt i tråden. For det har bare føltes enkelt, hele veien. 

Anonymkode: 07a26...28f

[Trolltunge]

Vår kjærlighets"reise" har vært både veldig enkel og veldig vanskelig. Enkel på den måten at det var og er sterke følelser, og et unikt bånd mellom oss på mange måter. Følelsene, og hvor utrolig bra seksuell match vi var og er, ga oss en enorm følelse av å høre sammen, selv om vi også var så ulike i utgangspunktet at et forhold mellom oss to virket vanvittig. Det var likevel en slags overbevisning om at vi bare hører sammen, så sterk at vi har vært villige til å godta ulikheter og finne ut hvordan vi skulle fungere sammen til tross for dem. Det har vært en veldig vilje til å akseptere hverandre. 

Samtidig er det ikke til å fornekte at våre ulikheter har gitt mange utfordringer opp gjennom årene. Selv om viljen til å akseptere hverandre har vært stor har evnen til å forstå hverandre glippet flere ganger, og evnen til å møtes på ting har slitt når begge to har vært såret og følt seg misforstått. Det er antagelig nedsiden angående å ha veldig sterke følelser for hverandre. Man blir lett såret og redd, føler sterkt, og klarer ikke alltid å føle, tenke og handle rasjonelt. 

Jeg synes vi har sklidd gjennom mye som lett kunne være vanskelig, men også strevd mye med ting som burde vært lett. De store ulikheter var vi nemlig bevisst på, men de små tingene som burde vært enklere har vi gjerne ikke vært flinke nok til å være bevisst på, i forkant av i forhold til dialog, eller villige nok til å ville innse at det også var viktig. Så derfor har vi strevd mest med det som er mindre og burde vært enklere enn våre store ulikheter. 

Ja jeg synes kjærligheten krever ganske mye. Kontinuerlig. 

Nå har vi heldigvis etterhvert forstått bedre at absolutt alt som er viktig for hver av oss er viktig, selv de mindre ting. Vi har derfor lært oss å ta hverdagdshensyn til hverandres behov for også mindre ting. Det har i stor grad gjort alt enklere. 

Enkelt sagt er vi begge to bevisst på hver dag at den andre skal ha det bra. Vi har jobbet inn det å ikke overse den andres behov, om aldri så små, og hjelper hverandre også med å minne hverandre på ulikt, istedenfor å bli såret om andre glemmer seg litt. 

For å nevne eksempler på småting er det for eksempel viktig for meg å si god morgen til hverandre på en ok måte. Før ble jeg såret om han mumlet et grettent god morgen, eller ikke svarte på mitt god morgen. Nå gir jeg ham heller en sjanse til. Jeg bare smiler og sier for eksempel "Jeg prøver på nytt jeg. God morgen min kjære!" Da tar han seg i det han vet at sårer meg, og gir meg et varmt smil og et skikkelig "God morgen!". 

Han på sin side reagerer negativt på at jeg bare fyker rundt ham, men som om han står i veien/egentlig ikke er der. Da "vekker" han meg nå fra boblen jeg er i ved å stille seg i veien eller ta tak i meg, som en slags "Hei du, jeg er ikke et møbel eller en stolpe du skal runde." Da får jeg en påminnelse om at han ikke liker at jeg mentalt er helt "borte", og jeg takker for den påminnelsen ved å gi ham et smil eller et kjærtegn. Dermed er noe han tidligere ofte ble sår på ikke lenger et problem. 

Oftest tar jeg meg i det selv også, og nesten gjør det til litt flørt og moro ved å ta litt på ham, stryke meg ekstra tett inntil når jeg passerer ham, eller på andre måter poengtere at selv om jeg er opptatt med noe er jeg bevisst på ham. 

Det er veldig mange slike små hverdagsting å være bevisst på, og et samliv er mye enklere når man er det, og det ikke stadig blir småting som er sårt. 

Det tok det oss ganske mange år å lære. 

Endret 1. januar 2021 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Det vil alltid være krangler og utfordringer, men jeg tror livet sammen blir lettere hvis noen ting er på plass.

Mannen og jeg har et likt verdisyn, og ser verden på ganske lik måte. Vi har begge reist mye, er interessert i mennesker, samfunn og politikk, og vi har en ganske lik forståelse av hvordan ting henger sammen. Han var gift før meg, og i hans forrige ekteskap så kom de fra ganske ulike familier, med veldig ulikt syn på verden. Det kom til uttrykk gjennom konstante, mindre krangler, hele tiden. 

Vi er ganske enige om hva vi trenger for at hverdagen skal være bra. Nok berøring og intimitet, nok fysisk mosjon, nok frisk luft. Gode filmer, lage ordentlige middager med en flaske rødvin og lys på bordet. Reise noen ganger i året, og bruke tid på å planlegge og glede seg. Middager med venner. Vi kommer veldig godt overens med hverandres familier og venner. 

I mine øyne kommer krangler fra to potensielle steder; 1) en genuin, fundamental uenighet, 2) alt annet. "Alt annet" betyr som regel at noe har gjort meg eller ham sur og irritabel; dårlig søvn, hektisk dag, en konfrontasjon med noen andre, for mye tid inne, korona. De fleste uenigheter vi har er ikke fundamentale, de kommer av en dag som er dårlig av andre årsaker. Da er vi ganske raske med å identifisere det: nå trenger vi å kle på oss og ta en tur ut, for her inne blir det dårlig stemning.

Anonymkode: cd522...587

[AnonymBruker]

Full klaff for meg og mannen. Aldri kranglet, og er bestevenner ❤️

Anonymkode: 6ce74...abc

[Fioljenta]

Tror viljen til å gjøre hverandre godt og få forholdet til å virke, samt god kommunikasjon er det viktigste for oss for å få oss gjennom dalene. Og akseptere at vi ikke alltid er enige.

Å lese boken «Kjærlighetens fem språk» er kanskje det aller viktigste vi har gjort for forholdet vårt. 

(+ en del til, men det meste er allerede skrevet høyre opp)

[AnonymBruker]

Vi har kranglet ekstremt mye, gått fra hverandre 2 ganger også.. men vi har kommet ut på den andre siden på en positiv måte. Vi velger våres kamper nå, det er vel hemmeligheten våres! Vi elsker hverandre høyt og har nå en liten 1åring. Aldri hatt det bedre ☺️ Vi krangler nesten aldri, selvom vi som alle andre par har diskusjoner iblant. Men vi har lært oss å ta det på en mer voksen måte enn før så det ikke utvikler seg til en stor krangel. 
 

så: Choose your battles! Det har gjort oss veldig godt. Klage på småting er bare ingen poeng. 

Anonymkode: 24075...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hos oss er det motsatt, vi sier fra om alt, finner en løsning og unngår krangel og irrtasjon. Undertrykker man alt tror jeg heller følelsene dør ut. 

Anonymkode: 0fe92...01d

Akkurat samme her vi rekker aldri å bli irriterte eller sure, for er det noe i det hele tatt løser vi det der og da. Levde før i et forhold hvor jeg ikke kunne gi beskjed uten å bli utskjelt, og det ødela mye. 

Anonymkode: e287b...724

[AnonymBruker]

Etter tre år sammen kan jeg ikke komme på en eneste krangel vi har hatt. Jeg vet han kranglet mye med eksene sine, og jeg kan forstå godt hvorfor, for han er en person som kan være lett å krangle med. Men jeg krangler ikke. Det betyr ikke at vi ikke sier fra om ting.

Med mine ekser var det ingen krangler, men heller ingen kommunikasjon. Jeg bare irriterte meg over ting uten at vi fikk snakket om det og løst det. Jeg og nåværende samboer er flinkere til å si fra om ting som irriterer oss. Han blir lettere sur enn meg, og kan bli barnslig, men da lar jeg ham bare være i fred og så går det over. Noen ganger snakker vi om det etterpå. Han er veldig kortsint/sur. Hvis jeg begynner å mase mens han er i det humøret er jeg sikker på at det blir krangling av det, så da venter jeg heller til det har gått over.

Vi "tullekrangler" også mye, noe som jeg tror gjør at vi får ut en del frustrasjon, men med god stemning mellom oss. Hver gang jeg blir sur på ham for noe, så tenker jeg over om jeg har "rett" til å klage, eller om det blir dobbeltmoralsk av meg å gjøre det fordi jeg også gjør noe lignende. Samboeren har ikke den samme selvinnsikten, men jeg påpeker det hvis han klager over noe han gjør (eller ikke gjør) selv. Jeg har dager hvor jeg ikke tåler like mye som ellers, og da gir jeg beskjed så han trår litt mer varsomt.

Vi sier vi elsker hverandre hver dag. Vi har samme humor, er barnslige sammen og kommuniserer på vår egen måte. Vi er begge introverte, og trenger ikke å gjøre noe sammen hele tiden. Han kan game, mens jeg holder på med mitt eget. Vi kan sitte i samme sofa og holde på med to forskjellige ting. Og så tar vi oss tid til hverandre. Hvis jeg spør om vi kan se en film sammen (eller gjøre noe annet) mens han spiller, så avslutter han ofte spillet ved neste mulighet. Vi maser ikke på hverandre, og respekterer hverandres ønsker og særegenheter. 

Alle dager er ikke rosenrøde, men dårlige dager er bare dårlige dager. Helt fra starten føltes alt bare helt riktig, som om vi alltid hadde vært ment for hverandre. Vi hørte sammen. Det føler vi fremdeles, og vi håper det vil vare livet ut.

Anonymkode: 9278c...54c