Når klar for nummer 2?

[AnonymBruker]

Har alltid sett for meg en liten flokk på tre, men nå blir førstemann straks 2.5 og jeg kjenner meg ikke klar for å begynne prøvingen! Vil jo ha flere, men kjenner det sier stopp når jeg tenker på at det vil bli enda mer travelt. Blir nesten lei meg når andre får nummer 2 og jeg ikke er klar i det hele tatt. Kjenner meg mislykket som ikke orker å bare sette igang! Er i 100 % jobb begge to, og føler vi har så liten tid sammen i hverdagen som det er. Dagene går nærmest bare på å rekke alle rutinene, og det går jo greit, men er ikke mye overskudd føler jeg, heller at alt vi gjør er fordi vi «må»?
 

Er dette normalt? Har folk overkudd til en til? Hva er galt med oss siden vi er utslitt av én? 
 

Når ble dere «klare», eller begynte dere prøvingen uansett om dere ikke følte dere 100 % klare overskuddsmessig?

Anonymkode: 1ded1...2c2

[AnonymBruker]

Oi, dette innlegget kunne jeg selv ha skrevet. Vi har et barn på 2 år, og jeg ser at flere av dem som fikk barn samtidig som oss allerede er gravide igjen. Jeg skjønner ikke hvordan de orker. Vi ønsker oss egentlig en til her, men føler oss utslitt av en, akkurat som deg. 

Anonymkode: a3629...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Oi, dette innlegget kunne jeg selv ha skrevet. Vi har et barn på 2 år, og jeg ser at flere av dem som fikk barn samtidig som oss allerede er gravide igjen. Jeg skjønner ikke hvordan de orker. Vi ønsker oss egentlig en til her, men føler oss utslitt av en, akkurat som deg. 

Anonymkode: a3629...3e5

Godt å høre det ikke bare er jeg i hvert fall da!

ts
 

 

Anonymkode: 1ded1...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Godt å høre det ikke bare er jeg i hvert fall da!

ts
 

 

Anonymkode: 1ded1...2c2

Nei, det er absolutt ikke bare deg. Jeg kjenner det er litt sårt når venninnene mine får en til, kjenner på det at jeg selv ikke orker. Vi ønsker oss jo egentlig flere barn.

Anonymkode: a3629...3e5

[AnonymBruker]

Vi startet prøvingen når nummer en var rett over året, ble to år mellom dem. 

Selvsagt er det noe mer styr med en til, men ikke like stor "omveltning" som med første, for nå har dere allerede barnevennlige hverdags rutiner på plass. 

Anonymkode: a8cea...82e

[AnonymBruker]

Ble aldri klar for nr 2.

Anonymkode: a358c...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi startet prøvingen når nummer en var rett over året, ble to år mellom dem. 

Selvsagt er det noe mer styr med en til, men ikke like stor "omveltning" som med første, for nå har dere allerede barnevennlige hverdags rutiner på plass. 

Anonymkode: a8cea...82e

Men følte dere at dere var klare? Sånn ut over å ha lyst? At dere hadde mer kapasitet?

ts

Anonymkode: 1ded1...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ble aldri klar for nr 2.

Anonymkode: a358c...103

Når la dere det helt fra dere da? 
ts

Anonymkode: 1ded1...2c2

[AnonymBruker]

Har en på 2, og tenker at jeg aldri vil bli 100% klar for en til. Han var ett "uhell" og da var jeg ca. 5% klar for ansvaret😅. Det var nå uansett det beste som har skjedd meg og nå vil jeg gjerne ha ett søsken til han (tiltross for hvor jævlig tungt det blir/er)

Anonymkode: f6123...b75

[AnonymBruker]

Vi var vel på en måte klare med en gang. Vår første var en rolig baby med "godt sovehjerte". Dessuten visste vi at jeg hadde lave eggreserver for alderen i tillegg til at mannens sædkvalitet var litt dårlig, dermed var det usikkert hvor mye tid vi egentlig hadde hvis vi skulle ha flere.

Det ble rett over 1,5 år mellom her. Og jeg er glad det ikke ble tettere. Svangerskapet var utmattende, og det var først da eldste passerte 18 mnd at jeg tenkt "ok, dette skal gå bra". Det har gått veldig fint, med unntak av en del dårlig samvittighet når det kjennes som begge de små trenger meg samtidig. Jeg hadde trodd jeg skulle være mye mer sliten.

Nr. to var også en rolig baby, selv om det har vært en del nattevåk. Og akkurat dette spiller nok en vesentlig rolle mtp. hvor sliten man blir, og hvor klar man er for et barn til. I tillegg er jo hva slags jobb man har, hvem man har rundt seg og hvordan man har det også viktig. 

Det er ikke noe galt med dere. Det kan godt hende vi hadde vært klare senere om barna våre hadde kommet i motsatt rekkefølge. Og det er mange som sliter mye mer med søvn og diverse enn vi har gjort med henne også. Da skjønner jeg godt at man blir utslitt på et helt annet nivå. 

Anonymkode: 7962d...b8d

[supernaturalfan]

Jenten vår var 3.5 før vi var klare for å prøve igjen. Dvs mannen holdt igjen litt der følt meg klar en stund. Ikke tenkt så mye på dette med ork og tid og alt som må gjøres med to barn.. Det ordner seg tenker jeg 😊😊

[Amatariel]

Ble klar for nr. 2 da nr. 1 var 5 år. Var viktig for oss å ha mye tid med en alene først, komme oss litt som kjærester og min kropp personlig. Er selvsagt en stor overgang å gå fra en familie på 3 til en på 4. Var ganske bekymret for hvordan det skulle bli. Men da minsten var 6 måneder så kunne vi knapt huske hvordan livet var før! Det var som om han "alltid hadde vært der". Så det går seg til ja. Men tror det var enklere fordi nr.1 ikke var så liten. Hun var mye mer til hjelp enn mindre barn kan være. Jeg prøver nå på nr. 4 og jeg fatter fortsatt ikke hvordan folk klare to (eller flere!) tette. Helt uforståelig for meg. Men all ære!

[AnonymBruker]

1 hour ago, Amatariel said:

Ble klar for nr. 2 da nr. 1 var 5 år. Var viktig for oss å ha mye tid med en alene først, komme oss litt som kjærester og min kropp personlig. Er selvsagt en stor overgang å gå fra en familie på 3 til en på 4. Var ganske bekymret for hvordan det skulle bli. Men da minsten var 6 måneder så kunne vi knapt huske hvordan livet var før! Det var som om han "alltid hadde vært der". Så det går seg til ja. Men tror det var enklere fordi nr.1 ikke var så liten. Hun var mye mer til hjelp enn mindre barn kan være. Jeg prøver nå på nr. 4 og jeg fatter fortsatt ikke hvordan folk klare to (eller flere!) tette. Helt uforståelig for meg. Men all ære!

Ja, har nok mye med preferanser å gjøre. Noen vil bare bli ferdig og nyte babylivet i noen år så neste fase. Jeg ser alle fordelene med tette, også for barna. 

Anonymkode: 5cb8d...0e3

[AnonymBruker]

Du er ikke alene! Samme situasjon her. Liten pjokk på 2 år her. Tanken på å få flere nå orker jeg ikke. Både meg og mannen må komme oss mer ovenpå som kjærester før vi tar den veien igjen. Er kjempe hektisk med en 2åring som krever mye, pluss familien AS med jobber og styr. Blir overrasket om det blir mindre enn 4 år mellom 1 og 2. Og den tredje ungen jeg ønsket meg før jeg hadde barn har forduftet! 

Anonymkode: fdea5...24c