Kan baby få bedre blikkontakt etter hvert?

[AnonymBruker]

Hei, 

Noen som har hatt babyer som har hatt dårlig blikkontakt i babytiden, men opplevd at den har blitt bedre etter hvert som de har blitt større? Er det ofte et tegn på noe galt, eller er bare noen babyer slik når de er små? 

Anonymkode: 8262f...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hei, 

Noen som har hatt babyer som har hatt dårlig blikkontakt i babytiden, men opplevd at den har blitt bedre etter hvert som de har blitt større? Er det ofte et tegn på noe galt, eller er bare noen babyer slik når de er små? 

Anonymkode: 8262f...3b9

Avhenger veldig av alder på baby?

Anonymkode: cf6e8...f3b

[Flamme]

Ja hvor gammel er babyen?

[AnonymBruker]

Er babyen 1 mnd eller 1 år? Ganske vesentlig.

Anonymkode: ea07b...bb4

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 2,5 år som hadde dårlig blikkontakt da han var baby. Han har ikke veldig god blikkontakt nå heller, men han er en helt normal gutt. Noen har dårligere blikkontakt enn andre. 

Anonymkode: 31107...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Avhenger veldig av alder på baby?

Anonymkode: cf6e8...f3b

Hun er 5 mnd nå. 

Anonymkode: 8262f...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er babyen 1 mnd eller 1 år? Ganske vesentlig.

Anonymkode: ea07b...bb4

5 mnd. 

Anonymkode: 8262f...3b9

[AnonymBruker]

Flamme skrev (6 timer siden):

Ja hvor gammel er babyen?

Hun er 5 mnd. 

Anonymkode: 8262f...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har et barn på 2,5 år som hadde dårlig blikkontakt da han var baby. Han har ikke veldig god blikkontakt nå heller, men han er en helt normal gutt. Noen har dårligere blikkontakt enn andre. 

Anonymkode: 31107...a0c

Ok:) hvordan var din baby da? Tenkte du at det var noe som skurret? Hadde han lite interesse for sosial kontakt siden han hadde dårlig blikkontakt? Føler det henger litt sammen. 

Anonymkode: 8262f...3b9

[AnonymBruker]

Min baby er 6 mnd nå og har ikke den aller beste blikkontakten hun heller. Men hun har det innimellom og da har helsestasjon sagt man må utnytte nyte disse øyeblikkene å holde kontakten så lenge det går

Anonymkode: 11a3f...83d

[AnonymBruker]

Er det dårlig syn i familien? Dårlig blikkontakt kan komme av dårlig syn.

Anonymkode: 2ebc4...379

[AnonymBruker]

Hei, hvordan går det med babyen din? Føler du fortsatt at du får dårlig kontakt? Jeg er litt i samme situasjon, har en på 5,5 mnd. 

Anonymkode: 66cee...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei, hvordan går det med babyen din? Føler du fortsatt at du får dårlig kontakt? Jeg er litt i samme situasjon, har en på 5,5 mnd. 

Anonymkode: 66cee...145

Heisann. 

Jeg synes det er blitt noe bedre, men synes fortsatt at kontakten ofte er kortvarig, og at hun lett kan se bort og er mer interessert i andre ting. Det varierer også litt fra dag til dag hvor "med" hun er. Hvordan er din baby? Gjerne beskriv litt. Interessant å høre om flere som er i samme situasjon. Har du tatt det opp på helsestasjonen forresten? Hva sa de? 

Anonymkode: 8262f...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Heisann. 

Jeg synes det er blitt noe bedre, men synes fortsatt at kontakten ofte er kortvarig, og at hun lett kan se bort og er mer interessert i andre ting. Det varierer også litt fra dag til dag hvor "med" hun er. Hvordan er din baby? Gjerne beskriv litt. Interessant å høre om flere som er i samme situasjon. Har du tatt det opp på helsestasjonen forresten? Hva sa de? 

Anonymkode: 8262f...3b9

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Hun starta å pludre, smile, til og med le da hun var sånn 2 mnd. Rundt 3 mnd så bare sluttet hun å smile helt, le, pludre, lite øyekontakt. Smilte ihvertfall ik til andre familiemedlemmer. Nå skal det sies at hun ik har blitt eksponert for andre mennesker så veldig, skikkelig koronababy. Bare vært hjemme med mor og far. Også er hun ekstremt rolig av seg. Hun observerer mye, hun følger med på oss når vi går rundt i leiligheten, hun kan ligge å leke i babygym og prøver å få tak i leker, vipper fra side til siden, men foreløpig ikke fra mage til rygg eller omvendt. Hun putter alt i munn. Men pludrer veldig lite. Hun har fortsatt ikke begynt å «snakke» med oss, men hun ser mye på oss. Noen ganger stirrer hun noe veldig intenst. Hun ser på meg når jeg lager grimaser og synger og danser og ler, men det er ikke alltid jeg får noe respons. Hun fekter lite med armer og bein. Hun har også vært en sånn som finner søvnen selv og sover hele natta igjennom, fra dag 1.

 

jeg ville ikke sagt at jeg dt r mangel på øyekontakt, men mer mangel på respons. Hun tar ikke initativ til å «sosialisere» med andre. Med meg og pappan er hun mer sosial. Hun virker som en veldig introvert baby. 
 

For å være helt ærlig så er jeg kjempe bekymra. Jeg har allerede meldt ifra til helsesøster, fastlege og vært innom barnelege. Foreløpig er ingen andre bekymra, utenom meg. Men jeg er litt uheldig fordi jeg har et barn til, som er snart 4 år og hun var noe heeeeelt annet. Assa stikk motsatt. Hun var i 100 hele tiden. Fekta med armer og bein i ett, pludra, skrek, var ekstremt sosial, smilte masse. Elsket å se på seg selv på mob. Nr 2 er ikke interessert i mobilen eller når jeg facetimer med andre. Så jeg har fått to stikk morsatte barn. Alle rundt meg sier jeg bør nyte det, at hun bare er rolig av natur og at hun er fornøyd med livet. Men jeg er ikke vant til dette. Jeg forventet en ny runde som med nr 1 og kjenner at jeg blir veldig bekymra. Det verste er jo at vi må vente- ingen som gidder å ta en titt på en så liten baby og i dt heletatt si at det er noe galt. Men på den positive siden så er dt faktisk for tidlig å si noe når de er så små. Jeg har møtt på mange forskjellige babyer og det er mye «rart» der ute, hvis du skjønner heheh. Barn er så forskjellige og mange babyer er «sære» haha. 
 

Vi må vel bare smøre oss med tålmodighet, håpe på det beste, også bare følge med. Prøve kanskje å leke litt «smart» med babyene?! Jeg vet ik. Jeg har ihvertfall ik planer om «ta dt med ro og nyte det». Skal innom helsestasjonen så ofte jeg kan, og få god oppfølging. 
 

Dette var kanskje ikke til noe trøst for deg, men hvis dt hjelper noe så føler jeg med deg. Ser bare frem til hun blir 3 år hahaha. Ah, dt r ik bare, bare å ha barn altså. Ønsker deg lykke til, håper alt ordner seg for begge våre små og sender deg en klem.  Jeg kan skrive her igjen ved endringer hos min. Holde deg oppdatert..du må gjerne gjøre det samme😊
 

Anonymkode: 66cee...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Hun starta å pludre, smile, til og med le da hun var sånn 2 mnd. Rundt 3 mnd så bare sluttet hun å smile helt, le, pludre, lite øyekontakt. Smilte ihvertfall ik til andre familiemedlemmer. Nå skal det sies at hun ik har blitt eksponert for andre mennesker så veldig, skikkelig koronababy. Bare vært hjemme med mor og far. Også er hun ekstremt rolig av seg. Hun observerer mye, hun følger med på oss når vi går rundt i leiligheten, hun kan ligge å leke i babygym og prøver å få tak i leker, vipper fra side til siden, men foreløpig ikke fra mage til rygg eller omvendt. Hun putter alt i munn. Men pludrer veldig lite. Hun har fortsatt ikke begynt å «snakke» med oss, men hun ser mye på oss. Noen ganger stirrer hun noe veldig intenst. Hun ser på meg når jeg lager grimaser og synger og danser og ler, men det er ikke alltid jeg får noe respons. Hun fekter lite med armer og bein. Hun har også vært en sånn som finner søvnen selv og sover hele natta igjennom, fra dag 1.

 

jeg ville ikke sagt at jeg dt r mangel på øyekontakt, men mer mangel på respons. Hun tar ikke initativ til å «sosialisere» med andre. Med meg og pappan er hun mer sosial. Hun virker som en veldig introvert baby. 
 

For å være helt ærlig så er jeg kjempe bekymra. Jeg har allerede meldt ifra til helsesøster, fastlege og vært innom barnelege. Foreløpig er ingen andre bekymra, utenom meg. Men jeg er litt uheldig fordi jeg har et barn til, som er snart 4 år og hun var noe heeeeelt annet. Assa stikk motsatt. Hun var i 100 hele tiden. Fekta med armer og bein i ett, pludra, skrek, var ekstremt sosial, smilte masse. Elsket å se på seg selv på mob. Nr 2 er ikke interessert i mobilen eller når jeg facetimer med andre. Så jeg har fått to stikk morsatte barn. Alle rundt meg sier jeg bør nyte det, at hun bare er rolig av natur og at hun er fornøyd med livet. Men jeg er ikke vant til dette. Jeg forventet en ny runde som med nr 1 og kjenner at jeg blir veldig bekymra. Det verste er jo at vi må vente- ingen som gidder å ta en titt på en så liten baby og i dt heletatt si at det er noe galt. Men på den positive siden så er dt faktisk for tidlig å si noe når de er så små. Jeg har møtt på mange forskjellige babyer og det er mye «rart» der ute, hvis du skjønner heheh. Barn er så forskjellige og mange babyer er «sære» haha. 
 

Vi må vel bare smøre oss med tålmodighet, håpe på det beste, også bare følge med. Prøve kanskje å leke litt «smart» med babyene?! Jeg vet ik. Jeg har ihvertfall ik planer om «ta dt med ro og nyte det». Skal innom helsestasjonen så ofte jeg kan, og få god oppfølging. 
 

Dette var kanskje ikke til noe trøst for deg, men hvis dt hjelper noe så føler jeg med deg. Ser bare frem til hun blir 3 år hahaha. Ah, dt r ik bare, bare å ha barn altså. Ønsker deg lykke til, håper alt ordner seg for begge våre små og sender deg en klem.  Jeg kan skrive her igjen ved endringer hos min. Holde deg oppdatert..du må gjerne gjøre det samme😊
 

Anonymkode: 66cee...145

Tusen takk for langt svar ! Det høres ut som vi har to veldig like jenter !! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om manglende respons. Jeg har prøvd og prøvd alt mulig i så mange måneder, og av og til får jeg et smil og et flir, og det er nok til å smelte hjertet mitt. Samtidig er det ofte at jeg ikke får respons, og da blir jeg så bekymret. Blir bare lei meg når jeg gjør alt jeg kan, så ligger hun der bare med steinanskikt og ser på, og deretter snur seg bort. Men vet du hva, bare nå den siste uka føler jeg at hun er mer med, og responderer bedre, smiler og flirer lettere. Og det skjedde bare over natta nesten! Ser opp på oss og lager lyd, det har hun ikke gjort før. Så vær tålmodig, det kan plutselig komme. 

Håper det ordner seg for oss begge, det er godt å vite at man ikke er helt alene om å kjenne på dette. Man blir jo bekymret... Flott om du oppdaterer meg, så skal jeg gjøre det samme

Anonymkode: 8262f...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2021 den 17.14):

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Hun starta å pludre, smile, til og med le da hun var sånn 2 mnd. Rundt 3 mnd så bare sluttet hun å smile helt, le, pludre, lite øyekontakt. Smilte ihvertfall ik til andre familiemedlemmer. Nå skal det sies at hun ik har blitt eksponert for andre mennesker så veldig, skikkelig koronababy. Bare vært hjemme med mor og far. Også er hun ekstremt rolig av seg. Hun observerer mye, hun følger med på oss når vi går rundt i leiligheten, hun kan ligge å leke i babygym og prøver å få tak i leker, vipper fra side til siden, men foreløpig ikke fra mage til rygg eller omvendt. Hun putter alt i munn. Men pludrer veldig lite. Hun har fortsatt ikke begynt å «snakke» med oss, men hun ser mye på oss. Noen ganger stirrer hun noe veldig intenst. Hun ser på meg når jeg lager grimaser og synger og danser og ler, men det er ikke alltid jeg får noe respons. Hun fekter lite med armer og bein. Hun har også vært en sånn som finner søvnen selv og sover hele natta igjennom, fra dag 1.

 

jeg ville ikke sagt at jeg dt r mangel på øyekontakt, men mer mangel på respons. Hun tar ikke initativ til å «sosialisere» med andre. Med meg og pappan er hun mer sosial. Hun virker som en veldig introvert baby. 
 

For å være helt ærlig så er jeg kjempe bekymra. Jeg har allerede meldt ifra til helsesøster, fastlege og vært innom barnelege. Foreløpig er ingen andre bekymra, utenom meg. Men jeg er litt uheldig fordi jeg har et barn til, som er snart 4 år og hun var noe heeeeelt annet. Assa stikk motsatt. Hun var i 100 hele tiden. Fekta med armer og bein i ett, pludra, skrek, var ekstremt sosial, smilte masse. Elsket å se på seg selv på mob. Nr 2 er ikke interessert i mobilen eller når jeg facetimer med andre. Så jeg har fått to stikk morsatte barn. Alle rundt meg sier jeg bør nyte det, at hun bare er rolig av natur og at hun er fornøyd med livet. Men jeg er ikke vant til dette. Jeg forventet en ny runde som med nr 1 og kjenner at jeg blir veldig bekymra. Det verste er jo at vi må vente- ingen som gidder å ta en titt på en så liten baby og i dt heletatt si at det er noe galt. Men på den positive siden så er dt faktisk for tidlig å si noe når de er så små. Jeg har møtt på mange forskjellige babyer og det er mye «rart» der ute, hvis du skjønner heheh. Barn er så forskjellige og mange babyer er «sære» haha. 
 

Vi må vel bare smøre oss med tålmodighet, håpe på det beste, også bare følge med. Prøve kanskje å leke litt «smart» med babyene?! Jeg vet ik. Jeg har ihvertfall ik planer om «ta dt med ro og nyte det». Skal innom helsestasjonen så ofte jeg kan, og få god oppfølging. 
 

Dette var kanskje ikke til noe trøst for deg, men hvis dt hjelper noe så føler jeg med deg. Ser bare frem til hun blir 3 år hahaha. Ah, dt r ik bare, bare å ha barn altså. Ønsker deg lykke til, håper alt ordner seg for begge våre små og sender deg en klem.  Jeg kan skrive her igjen ved endringer hos min. Holde deg oppdatert..du må gjerne gjøre det samme😊
 

Anonymkode: 66cee...145

Hei! Jeg er også i samme situasjon og lurer på hvordan det går m deg og dere andre nå?😊

Anonymkode: bf357...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hei! Jeg er også i samme situasjon og lurer på hvordan det går m deg og dere andre nå?😊

Anonymkode: bf357...045

Hei.
Babyen min nærmer seg 7 mnd. Fra rundt 6,5 mnd begynte det å løsne litt. Hun smiler mer, pludrer, skriker, lager bobler, smatter. Hun leker litt mer med armer og bein. Har god øyekontakt, spesielt når hun ligger på ryggen, men fortsatt LITT vanskelig med øyekontakt eller jeg ville heller sagt respons/samspill når hun ligger på magen og når hun sitter. Hun klarer ik å sitte på egenhånd enda, men blitt sterkere, hun klarer nå å rulle fra rygg til mage, men det krever fortsatt en del av henne. Hun er ik kjapp. Derimot er hun god på å bevege seg, skyve seg bakover og prøve å krabbe når hun ligger på parketten. Hun blir veldig rolig og sjenert når hun møter andre, familie eller venner. Spiller ingen rolle. Hun er en litt annen baby med oss hjemme alene, også en litt annen baby med andre. Blir litt sånn introvert. Og litt vanskelig å få respons/smil/lyd/pludring fra. Men alene med henne er hun mer leken. Det er derfor litt vanskelig med vurdering fra helsesøster og andre helsepersonell når hun er så skeptisk til alle og ik vil smile/le/snakke med noen andre enn de hun kjenner godt. Men helsesøster er fortsatt ikke bekymra og mener dette er hennes personlighet.

jeg klarte å få henne til å herme etter meg for litt siden. Smatte og lage bobler, får det fortsatt til i ny og ne, men det krever MYE og en del tålmodighet. Også fikk jeg henne til å klappe et par ganger. Men fortsatt kjempe vanskelig. Det virker liksom som om hun forstår veldig lite enda. Føler litt sånn at hun henger 2 mnd etter. Tror ikke hun forstår borte-titt-tei enda. Jeg trooooor hun reagerer på navnet sitt, men jg er ikke 100% sikker.

 Jeg klarer ik å fange oppmerksomheten hennes hver gang jg vil. Med storesøster visste jeg hva jeg kunne gjøre for å få hennes oppmerksomhet. Jeg syns hun her er veldig vanskelig å lese/forstå seg på. Og det er ganske vondt å føle det sånn som mamma.

hun sover fortsatt veldig godt. Hun er veldig interessert i mat og å spise på egenhånd.

Jeg har bare sett bedringer, så jeg håper inderlig at det vil gå sånn her fremover. At hun bare tar livet litt roligere enn søstra si. Det er lov det! Det er dager der jeg syns hun er veldig lite kontaktsøkende og avvisende også er det dager hvor hun er i 100. Sånn er det jo med oss voksne også. Så jeg håper at de dagene hun ik vil, de er dager der hun er i noe utviklingstrinn som gjør at hun har full fokus på noe annet enn å se og smile til meg hele tiden.  
 

men jeg gir meg ikke😂 jeg synger, danser, klapper, smatter, lager bobler, snakker høl i hue på henne. Haha. Tipper jeg overstimulerer henne litt,men jeg føler at jeg må gjøre det jeg kan for å motivere henne til å prøve seg. Ikke bare på det verbale, men det motoriske også. Prøver å hjelpe henne med å snurre, sitte osv.  Selv om leken ikke blir slik jeg vil, selv om jeg ik får masse smil og latter fra henne. Så får vi bare håpe at det blir bra til slutt😊

 

Anonymkode: 66cee...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2021 den 10.22):

Hei.
Babyen min nærmer seg 7 mnd. Fra rundt 6,5 mnd begynte det å løsne litt. Hun smiler mer, pludrer, skriker, lager bobler, smatter. Hun leker litt mer med armer og bein. Har god øyekontakt, spesielt når hun ligger på ryggen, men fortsatt LITT vanskelig med øyekontakt eller jeg ville heller sagt respons/samspill når hun ligger på magen og når hun sitter. Hun klarer ik å sitte på egenhånd enda, men blitt sterkere, hun klarer nå å rulle fra rygg til mage, men det krever fortsatt en del av henne. Hun er ik kjapp. Derimot er hun god på å bevege seg, skyve seg bakover og prøve å krabbe når hun ligger på parketten. Hun blir veldig rolig og sjenert når hun møter andre, familie eller venner. Spiller ingen rolle. Hun er en litt annen baby med oss hjemme alene, også en litt annen baby med andre. Blir litt sånn introvert. Og litt vanskelig å få respons/smil/lyd/pludring fra. Men alene med henne er hun mer leken. Det er derfor litt vanskelig med vurdering fra helsesøster og andre helsepersonell når hun er så skeptisk til alle og ik vil smile/le/snakke med noen andre enn de hun kjenner godt. Men helsesøster er fortsatt ikke bekymra og mener dette er hennes personlighet.

jeg klarte å få henne til å herme etter meg for litt siden. Smatte og lage bobler, får det fortsatt til i ny og ne, men det krever MYE og en del tålmodighet. Også fikk jeg henne til å klappe et par ganger. Men fortsatt kjempe vanskelig. Det virker liksom som om hun forstår veldig lite enda. Føler litt sånn at hun henger 2 mnd etter. Tror ikke hun forstår borte-titt-tei enda. Jeg trooooor hun reagerer på navnet sitt, men jg er ikke 100% sikker.

 Jeg klarer ik å fange oppmerksomheten hennes hver gang jg vil. Med storesøster visste jeg hva jeg kunne gjøre for å få hennes oppmerksomhet. Jeg syns hun her er veldig vanskelig å lese/forstå seg på. Og det er ganske vondt å føle det sånn som mamma.

hun sover fortsatt veldig godt. Hun er veldig interessert i mat og å spise på egenhånd.

Jeg har bare sett bedringer, så jeg håper inderlig at det vil gå sånn her fremover. At hun bare tar livet litt roligere enn søstra si. Det er lov det! Det er dager der jeg syns hun er veldig lite kontaktsøkende og avvisende også er det dager hvor hun er i 100. Sånn er det jo med oss voksne også. Så jeg håper at de dagene hun ik vil, de er dager der hun er i noe utviklingstrinn som gjør at hun har full fokus på noe annet enn å se og smile til meg hele tiden.  
 

men jeg gir meg ikke😂 jeg synger, danser, klapper, smatter, lager bobler, snakker høl i hue på henne. Haha. Tipper jeg overstimulerer henne litt,men jeg føler at jeg må gjøre det jeg kan for å motivere henne til å prøve seg. Ikke bare på det verbale, men det motoriske også. Prøver å hjelpe henne med å snurre, sitte osv.  Selv om leken ikke blir slik jeg vil, selv om jeg ik får masse smil og latter fra henne. Så får vi bare håpe at det blir bra til slutt😊

 

Anonymkode: 66cee...145

TS her. Altså, det er som om jeg skulle skrevet dette selv!! Med min jente løsnet det også litt rundt 6,5 mnds alder, og hun smiler mer og har bedre blikkontakt enn før. Ellers er alt det du skriver likt her ! Ganske sykt 😅 Ting blir bedre virker det som, men samtidig er jeg redd for at hun aldri skal bli "normal" hvis du skjønner.. Fortsatt bekymret for at det er autisme. Men men vi får bare se, jeg håper det ordner seg. Fint om vi kan fortsette å oppdatere hverandre etter hvert som månedene går. Enig?? 😊 Du som spurte nylig om hvordan det går med oss, hvor gammel er babyen din? Er du veldig bekymret? Er det bare blikkontakten som er dårlig? 

Anonymkode: 8262f...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. Altså, det er som om jeg skulle skrevet dette selv!! Med min jente løsnet det også litt rundt 6,5 mnds alder, og hun smiler mer og har bedre blikkontakt enn før. Ellers er alt det du skriver likt her ! Ganske sykt 😅 Ting blir bedre virker det som, men samtidig er jeg redd for at hun aldri skal bli "normal" hvis du skjønner.. Fortsatt bekymret for at det er autisme. Men men vi får bare se, jeg håper det ordner seg. Fint om vi kan fortsette å oppdatere hverandre etter hvert som månedene går. Enig?? 😊 Du som spurte nylig om hvordan det går med oss, hvor gammel er babyen din? Er du veldig bekymret? Er det bare blikkontakten som er dårlig? 

Anonymkode: 8262f...3b9

Men - hva sier de andre rundt deg? Dine foreldren? Venner? Mann? Er de like bekymra som deg? Helsesøster?

Anonymkode: 66cee...145

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Men - hva sier de andre rundt deg? Dine foreldren? Venner? Mann? Er de like bekymra som deg? Helsesøster?

Anonymkode: 66cee...145

Det er ikke alltid så lett å få truffet andre nå om dagen. Babyen min på 6 måneder har bare truffet meg og pappaen bortsett fra helsepersonell.

Anonymkode: 7d361...c3d