Uten barna for første gang på nyttårsaften

[AnonymBruker]

Eksmannen min gjorde det slutt med meg for to år siden. Jeg prøvde det jeg kunne for å redde ekteskapet, men han var ikke interessert. Helt fast bestemt på at det var over og flyttet ut noen måneder senere. 
Et halvår etter det kom det fram at han hadde fått seg kjæreste. De er fortsatt sammen og har det visst fint, etter hva jeg hører fra barna. De liker henne og snakker om hvor kjæresteaktige de er. Noe han aldri var med meg, de siste 5 årene hvertfall. Så det gjør vondt.
 

I fjor hadde jeg barna på nyttårsaften, mens i år var det hans tur. Da feiret de sammen med far, kjæresten og hennes barn. Det er den vondeste kvelden jeg har hatt. Aldri har jeg vært uten barna på denne dagen og tanken på at de nå har en «ny familie» (de bor ikke sammen, men er mye i lag utenom også) gjør meg utrolig trist.

Jeg får dem hjem i dag og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å høre på hvor koselig de hadde det, eller hvor fin hun var eller hvor mye de liker henne. 
Jeg føler altså på en enorm sjalusi ovenfor henne, både når det kommer til at hun får være med barna mine på slike spesielle dager og også det at eksmannen min er så veldig lykkelig med henne! Hvordan skal jeg håndtere dette? Kan jeg be barna mine om ikke å snakke om henne? Be eksen min om å ikke involvere henne med mine barn så mye som han gjør? 

Anonymkode: fa14b...eba

[Kenelz]

Nei og nei. Du skal ikke fortelle barna dine om å ikke snakke om henne og du har ikke noe med at far involverer henne så lenge hun er snill. 

Når de snakker om henne så er det bare å nikke og smile, deretter skifte tema. 

Du bør jobbe med usikkerheten/sjalusien din og komme deg videre. Prøvd å date?

[GammelKaktus]

Forstår at det er vanskelig men som mamma så ser jeg egentlig ikke at du kan gjøre noe annet enn å bite det i deg. Heller være glad for at barna har hatt det bra og har en "stemor" som er ok og behandler de bra og som de faktisk liker. Det kunne jo vært omvendt, men da hadde ikke barna hatt det bra.

[AnonymBruker]

Prøvd å date, nei. Ingen vil ha en middelaldrende dame. Ikke min mann heller, som fant seg ei mye yngre og sprekere enn meg. Damer som meg er dessverre ikke så attraktivt på markedet. Ikke har jeg spesielt lyst til å date heller.

Anonymkode: fa14b...eba

[Jessic_a]

Gud så trist å høre. Råder deg til å prøve å forsøke å være glad på barnas vegne. Ikke prøv å påvirke barnas forhold til henne. Det vil bare sette dem i lojalitetskonflikt. Stor klem til deg 💚

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Prøvd å date, nei. Ingen vil ha en middelaldrende dame. Ikke min mann heller, som fant seg ei mye yngre og sprekere enn meg. Damer som meg er dessverre ikke så attraktivt på markedet. Ikke har jeg spesielt lyst til å date heller.

Anonymkode: fa14b...eba

Nja, da har du ikke truffet rette mann. Har flere venninner som har fått seg ny mann i voksen alder, det er ikke et problem hvis du er åpen for et nytt forhold da.

[AnonymBruker]

Skjønner det er vondt.

Det er likevel så bra de liker henne. Det hadde vært mye verre om du sendte dem av gårde med en følelse av at hun ikke var grei med dem. 

Du er mammaen deres, og ingen tar din plass. La de fortelle og vær glad for det. Det er jo egentlig ikke så mye å spørre dem om, annet om de hadde en fin kveld. Så forteller de ut i fra det.

Du må skjerme deg selv og trenger ikke alle detaljer. I hodet ditt så har nok du laget deg en forestilling om den "perfekte" nye familien. Sånn er det jo ikke, det er du og pappaen som er familien til barna. 

Anonymkode: fc1ce...b1d

[AnonymBruker]

Ring en psykolog. Du trenger nok bare noen få timer og noen tanke-verktøy, så blir ting mye lettere for deg. Du trenger nok bare litt hjelp på veien. ❤️Klem

Anonymkode: a4bb8...920

[AnonymBruker]

Det beste du kan håpe på for dine barn er at de får en stemor som gir de gode opplevelser, at hun og far har et stabilt og godt forhold hvor barna dine føler seg som en del av en familie. Følelsene dine er ekte og det er vondt å være på utsiden å se noen andre realisere familiedrømmen din. Men jeg lover deg, du vil mye heller ha vonde følelser over den situasjonen enn å ha bekymringene og smerten som følger med av at barna dine blir tilsidesatt og nedprioritert fordi far har fått en kjæreste som ikke ønsker å være familie med barna dine. En «stemor» som skaper drama mellom deg og mannen ved å involvere seg negativt i deres samværsordninger eller oppdragelse. Eller at far hopper fra dame til dame og involverer barna med hver eneste en av dem og Ungene dine blir usikre og ukomfortable, lei seg ved hvert brudd og får en rollemodell for at det å bli værende i forhold med barn ikke er så viktig. Jeg skjønner at du har det vondt, prøv å ta inn over deg at situasjonen din er den mest ønskelige i den kjipe situasjonen det er at det er slutt mot din vilje.

Anonymkode: 5c241...8b3

[McMary]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Prøvd å date, nei. Ingen vil ha en middelaldrende dame. Ikke min mann heller, som fant seg ei mye yngre og sprekere enn meg. Damer som meg er dessverre ikke så attraktivt på markedet. Ikke har jeg spesielt lyst til å date heller.

Anonymkode: fa14b...eba

Hvor tar du det fra? Jeg var også nyskilt, middelaldrene dame for et par år siden, og det var veldig mange som ville treffe meg, og ikke bare for sex nei. Men den holdningen din til andre gjennomsyrer kanskje måten du er og snakker på, og DET er ikke attraktivt nei! Bare det lille du skriver her oser av bitterhet. Du er nødt til å la fortid være i fortid, sånn for det meste i hvert fall, og komme deg videre. Jeg hadde også første nyttårsdag uten barna mine i går, og ja, det var jeg lei meg for og det preget dagen, men jeg hadde ingen vonde tanker om min eks sin nye kjæreste og håper inderlig at de koste seg alle sammen! Går an å være lei seg for at ting ble som det ble uten å grave seg ned og gi opp. Anbefaler boka "Ikke vær så slem mot deg selv", selvmedfølelse er en fin ting, selvmedlidenhet og bitterhet gagner hverken deg eller barna dine. Ønsker deg alt godt, selv om jeg er litt krass for å vekke deg opp. 

[Gjest Anonymus Notarius]

Skjønner at det er trist, men tenk så ille hvis det var motsatt - hvis hun var skikkelig fæl og ungene mislikte henne. Da hadde de ikke hatt det bra. Du er dessverre nødt til å bare nikke og smile her, du kan ikke be ungene la være å snakke om henne, det gjør situasjonen vanskelig for barna, som da vil få dårlig samvittighet overfor deg.

Husk at du er moren deres, hun kan aldri ta din plass.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Prøvd å date, nei. Ingen vil ha en middelaldrende dame. Ikke min mann heller, som fant seg ei mye yngre og sprekere enn meg. Damer som meg er dessverre ikke så attraktivt på markedet. Ikke har jeg spesielt lyst til å date heller.

Anonymkode: fa14b...eba

Har sympati med deg at det er tungt å ikkje ha barna med deg på nyttårsafta, men du får no ikkje ein ny mann med den haldninga (om du vil ha ein ny kar då), uavhengig av din alder. Masse kjekke middelaldrande damer som er attraktive.

Anonymkode: b218a...493

[AnonymBruker]

Hva du skal gjøre? Du skal kvitte deg med selvmedlidenheten din og ta ansvar for ditt eget liv. Det skal du gjøre.

Anonymkode: e388c...9c0

[AnonymBruker]

Ville bare si at jeg vet hvordan du har det, det var min første jul uten jenta mi. Det ble slutt i februar, det tok ikke en uke før han var i gang med ei på jobb. Føler med deg❤️

Anonymkode: c1127...0ce

[AnonymBruker]

Som forelder må du skille mellom dine følelser og barnas behov. Så klart er det ekstremt vondt å bli dumpa, at mannen finner en annen og at barna involveres i deres lykke. Du har all rett til å sørge over det. Men det må du gjøre alene/med en terapeut, aldri foran barna. Barna trenger at det er koselig å være hos pappa, og de trenger å merke at det er helt greit å være glad i alle, snakke høyt om alle, uten dårlig samvittighet. Du må unne dem en god og varm stemor og et supert familieliv hos pappaen, selv om hjertet ditt ble knust i prosessen. Det er valget du tar når man setter barn til verden: Deres lykke skal til syvende og sist komme før din egen. Dette er et kroneksempel på den selvoppofrelsen. 

Og så er du jo mammaen deres, ingen kan konkurrere med det. Der kan du ta det helt med ro. Jeg har selv vokst opp med en bonusmor jeg er utrolig glad i, men hun er jo ikke mamma. Mammaen min er helt spesiell, hun har født meg, matet meg ved sitt bryst, oppdratt meg, vi er sammenknyttet på en unik måte. At man også er glad i steforeldre gjør ikke båndet til biologiske foreldre mindre sterkt, det er plass til mange slags familierelasjoner i hjertet.

Anonymkode: bdb34...f1d

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Eksmannen min gjorde det slutt med meg for to år siden. Jeg prøvde det jeg kunne for å redde ekteskapet, men han var ikke interessert. Helt fast bestemt på at det var over og flyttet ut noen måneder senere. 
Et halvår etter det kom det fram at han hadde fått seg kjæreste. De er fortsatt sammen og har det visst fint, etter hva jeg hører fra barna. De liker henne og snakker om hvor kjæresteaktige de er. Noe han aldri var med meg, de siste 5 årene hvertfall. Så det gjør vondt.
 

I fjor hadde jeg barna på nyttårsaften, mens i år var det hans tur. Da feiret de sammen med far, kjæresten og hennes barn. Det er den vondeste kvelden jeg har hatt. Aldri har jeg vært uten barna på denne dagen og tanken på at de nå har en «ny familie» (de bor ikke sammen, men er mye i lag utenom også) gjør meg utrolig trist.

Jeg får dem hjem i dag og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å høre på hvor koselig de hadde det, eller hvor fin hun var eller hvor mye de liker henne. 
Jeg føler altså på en enorm sjalusi ovenfor henne, både når det kommer til at hun får være med barna mine på slike spesielle dager og også det at eksmannen min er så veldig lykkelig med henne! Hvordan skal jeg håndtere dette? Kan jeg be barna mine om ikke å snakke om henne? Be eksen min om å ikke involvere henne med mine barn så mye som han gjør? 

Anonymkode: fa14b...eba

Hvorfor i all verden idoliserer du andres forhold på denne måten? Hverdagen er garantert kommet til eksen din og nydamen også. Jeg skjønner ikke hva godt du får ut av å pynte på andres virkelighet slik.

Og at barna kommer hjem og snakker om hvor fin hun er? Hvorfor skulle de det? Barna mine har ikke snakket til meg en eneste gang om hvor fint et annet menneske er. Såfremt du ikke har oppdratt dem til å bli noen små tvangsestetikere så uroer du deg helt unødig.

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Prøvd å date, nei. Ingen vil ha en middelaldrende dame. Ikke min mann heller, som fant seg ei mye yngre og sprekere enn meg. Damer som meg er dessverre ikke så attraktivt på markedet. Ikke har jeg spesielt lyst til å date heller.

Anonymkode: fa14b...eba

Ingen vil ha en middelaldrende dame? Du høres mer ut som en incel enn et voksent menneske med livserfaring. Selvfølgelig vil noen ha en middelaldrende dame. Det hadde du visst hvis du hadde sett deg litt rundt. Hvis du mener det skorter på oppmerksomhet så høres det ut som om det er av helt andre årsaker enn alder.