Mannen vil ikke ha flere pga alderen...

[AnonymBruker]

Jeg vil ha et barn til om 2 år. Noen med erfaring? Hva ble resultatet?

 

Vi er 41 og 36.

Anonymkode: ab2a1...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vil ha et barn til om 2 år. Noen med erfaring? Hva ble resultatet?

 

Vi er 41 og 36.

Anonymkode: ab2a1...28d

Hvor mange har du eller dere til nå da? Det blir jo ikke enklere med årene og hvis han ikke vil da bør du akseptere det. Noen vil faktisk bruke livet på noe annet en barn til en går av med pensjon. 

 

Jeg er ca 40 og hun 36. Vi fikk vårt siste i fjor og jeg kjenner det blir for mye. Plutselig må vi passe unkel/ tante barn. Beste foreldre som er syke osv. Da er det såvidt jeg står på fotene, i perioder hvor de blir noe utenom det vanlige. Og jeg blir sprø av å aldri kunne holde på med hobbyer. Vi fikk første barn for 10 år siden, andre for 6 og siste i fjor. For min del var jeg egentlig for gammel til det siste barnet. 

Anonymkode: 26ac5...866

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ha et til? Savner du babytiden?

Anonymkode: 6a98f...ee9

[AnonymBruker]

Kjenner flere som har sagt at de var for gamle da de fikk minste når de har vært over 40 når den kom. Kan jo skjønne mannen som da vil være 43 når babyen kommer og altså 62 før ungen er ferdig på vgs. Jeg hadde syntes det var for gammelt selv. Få heller et barn til nå da om han går med på det. 

Anonymkode: d0fba...a51

[Morten1]

Jeg syns dere begynner å bli for gamle så støtter mannen

[AnonymBruker]

Føler dere virkelig at dere er gamle i en alder av 41 og 36? Jøss må si folk eldes forskjellig. Min venninne og hennes mann fikk nettopp sitt første barn i en alder av 37 og 44 og de stortrives. Spreke, ungdommelige mennesker og det barnet tror jeg får et rikt liv.

Men kan forstå at hvis man har hatt barn en stund før, så er man sliten og lei. Da er man kanskje mentalt sett, for gammel og oppbrukt for et til barn. Her er folk helt forskjellige.

Jeg har sagt til min mann at jeg ønsker barn om et par år. Det blir mitt første barn. Jeg vil da være 35 og han 47. Klart - ideelt sett skulle vi vært yngre, men slik ble nå livet... vi har tenkt og snakket om mye, men forutenom økt risiko for komplikasjoner, så har selve alderen aldri vært en hindring.

Anonymkode: c91ec...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vil ha et barn til om 2 år. Noen med erfaring? Hva ble resultatet?

 

Vi er 41 og 36.

Anonymkode: ab2a1...28d

Vil ikke mannen din, så vil ikke mannen din. Så enkelt er det. Vet ikke hvor mange dere har fra før, men jeg kan godt forstå at han føler seg ferdig når dere er 41 og 36 (43 og 38 innen dere begynner prøvingen, og kanskje enda et år eldre innen dere får til), og da er det ganske naturlig for mange å føle seg ferdig med barn. Du får ikke gjort noe mer enn å ytre ditt ønske også håpe på at han forandrer mening, men mer får du ikke gjort. 

Anonymkode: b0ccd...b35

[Nymerïa]

Jeg er i 40-årene selv og skjønner godt at andre på samme alder ikke vil ha flere barn. Jeg har i flere år hatt eldre foreldre som har trengt en del hjelp, den ene har vært ganske syk. Jeg har vært sjeleglad for at barna mine er såpass store som de er.

Jeg føler meg ikke gammel, småbarnsperioden er bare en tilbakelagt fase og det passer ikke nå i det hele tatt. Ingen kunne ha rikket meg i dette spørsmålet.

[Gjest Tun]

Både min farfar og morfar ble fedre da de var over 43 år. Med unntak at den ene døde i en trafikkulykke som 45-åring så levde den andre til langt oppi 80-årene.
Alder definerer ikke hvor god man er som forelder. 

[AnonymBruker]

Om man føler seg gammel og sliten når man er 40 må man virkelig gjøre noe med livsstilen. Hvordan i alle dager skal man holde ut i 40 år til om man kjenner alderen på kroppen så tidlig? Her "løper" besteforeldrene i 70-årene opp på fjelltopper nærmest daglig. 

Har mange i omgangskretsen som har fått barn når de er ca 40, og det går strålende fint. 

Men uavhengig av dette - har man holdt på med småbarn fra man er noen-og-tyve, forstår jeg at man ikke ønsker en ny runde når man endelig har mulighet til alenetid. Og om den ene ikke føler seg klar nok for en til så trumfer det egentlig alt, uansett. 

Anonymkode: fff14...465

[AnonymBruker]

Tun skrev (4 minutter siden):

Både min farfar og morfar ble fedre da de var over 43 år. Med unntak at den ene døde i en trafikkulykke som 45-åring så levde den andre til langt oppi 80-årene.
Alder definerer ikke hvor god man er som forelder. 

Det stemmer at alder ikke definerer hvor god man er som forelder, men den alderen man har definerer hvor lang tid barnet får lov å ha foreldrene sine. I tilfellet med trafikkulykken du beskriver er det stor forskjell mellom å ha en pappa i to år kontra 20 år. 40 år med foreldrene i livet er heller ikke stort mye. Men så får man jo barn fordi man selv vil ha barn, ikke fordi man vil at et barn skal ha foreldre.

Anonymkode: e314f...b11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det stemmer at alder ikke definerer hvor god man er som forelder, men den alderen man har definerer hvor lang tid barnet får lov å ha foreldrene sine. I tilfellet med trafikkulykken du beskriver er det stor forskjell mellom å ha en pappa i to år kontra 20 år. 40 år med foreldrene i livet er heller ikke stort mye. Men så får man jo barn fordi man selv vil ha barn, ikke fordi man vil at et barn skal ha foreldre.

Anonymkode: e314f...b11

Om det er argumentasjonen bør røykere, overvektige, og folk med stor forekomst av kreft i familien, også bli bedt om å ikke få barn. Da man ikke gir et best mulig utgangspunkt for at foreldrene skal være der lengst mulig. 

Anonymkode: fff14...465

[Gjest Tun]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

men den alderen man har definerer hvor lang tid barnet får lov å ha foreldrene sine. 

Anonymkode: e314f...b11

Ikke nødvendigvis. Man kan aldri spå fremtiden. 
 

[AnonymBruker]

Din alder er grei nok, men det er litt ego å drive å få barn når man er over 40 år, enten man er kvinne eller mann. Det er veldig mange som dør lenge før de er 80, for å si det sånn. 

Anonymkode: 42388...020

[Isabella Moon]

Både jeg og mannen er 42 år og vi fikk vårt andre barn i august ifjor. Null stress for oss.

[Brunello]

Isabella Moon skrev (9 minutter siden):

Både jeg og mannen er 42 år og vi fikk vårt andre barn i august ifjor. Null stress for oss.

Selvfølgelig er det null stress nå. At man får barn forholdsvis sent vil man merke mer når barna blir voksne. Det er lettere å hjelpe barna med flytting, oppussing av leilighet og ikke minst barnebarn når en er ung.

[Isabella Moon]

Brunello skrev (20 minutter siden):

Selvfølgelig er det null stress nå. At man får barn forholdsvis sent vil man merke mer når barna blir voksne. Det er lettere å hjelpe barna med flytting, oppussing av leilighet og ikke minst barnebarn når en er ung.

Hvorfor skal jeg hjelpe barna mine med oppussing av leilighet? Og flytting på hybel krever saktens mye arbeid. Har tenkt å oppdra barna mine slik jeg selv ble oppdratt, til å stå på for seg selv og etablere gode og gjensidige vennerelasjoner. Da jeg studerte hjalp vi studenter hverandre med flytting. Så fikk jeg kjæreste og vi hjalp hverandre. Jeg har kun en far i live og mannen har ingen foreldre. Men vi har venner som stiller opp ved behov, og vise verca. Livet består av de relasjonene man skaper selv, ikke kun curling-foreldre som skal hjelpe barna til barna blir 50 år. 

[Isabella Moon]

Den viktigste oppfølgingen og støtten man kan gi barna er nettopp mens de er barn og ungdommer. Det ville ha vært veldig merkelig i min bok å forvente hjelp til oppussing og flytting når man er over 20-25 år. Da er man voksen og selvstendig. 

[AnonymBruker]

^ Mest fornuftige sagt i denne tråden. 

Anonymkode: 85a8e...255

[Brunello]

Isabella Moon skrev (41 minutter siden):

Hvorfor skal jeg hjelpe barna mine med oppussing av leilighet? Og flytting på hybel krever saktens mye arbeid. Har tenkt å oppdra barna mine slik jeg selv ble oppdratt, til å stå på for seg selv og etablere gode og gjensidige vennerelasjoner. Da jeg studerte hjalp vi studenter hverandre med flytting. Så fikk jeg kjæreste og vi hjalp hverandre. Jeg har kun en far i live og mannen har ingen foreldre. Men vi har venner som stiller opp ved behov, og vise verca. Livet består av de relasjonene man skaper selv, ikke kun curling-foreldre som skal hjelpe barna til barna blir 50 år. 

Fordi det er slikt foreldre gjør om de orker. Og dersom flytting og oppussing ikke er aktuelt, kommer vi (jeg fikk barn sent) ikke utenom at det blir både mer slitsomt og ikke minst kortere tid som besteforeldre når man blir det sent i livet.