er det sært å være særboer?

[Gjest jon are]

hei alle sammen!

jeg ser at det er blitt så "in i tiden" å være samboere.jeg har grublet endel over dette faktum.hvorfor i all verden er det slik?er det media som har fått oss til å internalisere deres oppfatning av et "riktig" kjærlighetsforhold?hvorfor i allverden skulle det være bedre å bo sammen?er det riktig for alle?kanskje hadde den riktige løsningen vært å bo hver for seg?hvorfor blir man plutselig sær i samfunnets øyne bare fordi du velger å bo alene når man har et seriøst kjærlighetsforhold?det er som om samfunnet ikke kan akseptere at det finnes andre løsninger enn samboerskapet.for noen er det faktisk riktig å bo alene!

det beste forholdet mitt varte i 6 år.vi tok et felles standpunkt om at vi ville bo hver for oss.i helgene lå vi over til hverandre og det var fylt av spennende romantikk.utenom helgene traff vi hverandre 2-3 ganger i uken.dette var riktig for oss begge da vi begge foretrakk å ha hver vår bolig.dette var et godt og sunt forhold.hvorfor skal dette bli kalt for sært?jeg bare spør jeg.med hilsen fra Jon Are

[Gjest filosofia]

Det er slett ikke sært. Men jævla upraktisk når man har barn.

[Arkana]

Hvis dette særboerforholdet ditt var så godt og sunt, hvorfor tok det slutt da?

Forøvrig synes jeg ikke det er noe merkelig om folk velger å bo hver for seg, folk får gjøre som de vil. Personlig, når jeg elsker noe så høyt som samboeren min, så ønsker jeg å dele så mye av livet mitt som jeg kan med dem. Jeg ønsker å våkne ved siden av ham hver morgen, ønsker å ha ham der om kvelden, ønsker å lage mat til ham og nyte den sammen, dele seng med ham hver natt. Jeg kunne aldri vært særboer. Jeg ser ikke helt sammenhengen med å ønske å dele livet med en jeg ikke vil dele hus med. I tillegg er det en del praktiske ting, som hvis man får barn, eller det at to leiligheter er dyrere enn én. Hvis man har det så dårlig sammen at man ikke vil bo i samme hus, så burde man kanskje revurdere forholdet?

[Gjest Vindelspev]

Jeg ser ingenting galt i være særboer, med mindre man har barn, da blir det jo litt merkelig. Folk får gjøre som de vil, personlig ville jeg ikke trives med den løsningen.

Lurer på om du innbiller deg at dette "sees ned på" fordi folk flest velger det motsatt, eller sier folk rett ut til deg at dette er en mindreverdig og uakseptabel samlivsform?

Endret 10. august 2005 av Vindelspev

[Gjest Bellatrix]

Er enig med Arkana. Jeg flyttet inn hos min mann fordi jeg ville være sammen med han mest mulig og dele hele livet mitt med han.

[Gjest Gjesta]

Arkana: jeg tror ikke det er sunt å være så avhengig av et annet menneske at en må tilbringe all ledig tid sammen vedkommende. Å basere så mye av livet sitt på et annet menneske blir for meg feil. jeg kommer nok aldri til å tenke sånn som deg. selv om jeg hadde elsket noen også. Jeg er av den oppfatning at det er sunt og godt å være borte fra hverandre innimellom slik at en kan være litt alene . Å gjøre ting sammen med andre enn kjæresten eller alene er for meg veldig viktig. Det kan komme en tid hvor du blir alene igjen , og da blir det sikker vanskeligere for deg enn om du hadde vært vant til å være alene litt. Jeg tror mange er som deg ,og som blir totalt avhengig at dere gjør alt sammen, eller at han er hjemme når en kommer hjem osv. jeg tror, og dette er min mening da at en ikke har noe vondt av å frigjøre seg litt fra den tosomheten. Prøve å være mere sammen venner,dra på ferie alene, finne på ting alene og å lage middag til deg selv en gang i blandt er bare sunt.

Jon Are. Ja, jeg er enig med deg i mye. Man blir sett på som sær dersom man ikke vil flytte sammen. Synd ,men sant. Jeg liker også å bo alene ,og det er det mange som synes er rart Det skal noe helt spesielt til for at jeg flytter sammen med noen igjen..

[Arkana]

Man er ikke siamesiske tvillinger selv om man bor sammen. Selvsagt har vi tid alene, selvsagt lager vi mat alene, selvsagt reiser vi bort uten den andre, men man er selvsagt også mer sammen enn om man hadde vært særboere.

[Gjest Gjest]

Jeg kan veldig godt tenkte meg å være særboer når den tid kommer.

Jeg er veldig sær og veldig egoistisk, tror ikke det ville fungert om jeg skulle bo med et annet menneske sånn på sikt med mindre han var en dott, og da ville det overhodet ikke være sunt for han

Jeg trenger tid for meg selv, jeg trenger ikke en oppå meg hele tiden. Tror det å være særboer kan funke kjempefint for en rekke mennesker jeg. Kan jo være med på å holde piffen oppe i et forhold lengre, nettopp fordi man ikke ser hverandre hele tiden.

Tenk så fint å ha en å gå på kino med, ut og spise, at man er sammen og opptrer som par, men at man bor hver for seg! Kan ikke tenke meg en bedre løsning jeg!

Skjønner derimot problemet med barn, da er det litt sært kanskje... Men for all del, vil folk være særboere selv om de har barn så gjerne for meg.

Jeg torr ikke jeg får barn noengang, og det er ikke sikkert jeg kan få det heller, sånn utover at jeg ikke tror jeg vil ha når det kommer til stykket. Så det blir neppe noen aktuell problemstilling

[Gjest Bellatrix]

Man er ikke siamesiske tvillinger selv om man bor sammen.  Selvsagt har vi tid alene, selvsagt lager vi mat alene, selvsagt reiser vi bort uten den andre, men man er selvsagt også mer sammen enn om man hadde vært særboere.

←

Enig. At vi bor sammen betyr da ikke at vi aldri er fra hverandre.

[Gjest Melk]

det beste forholdet mitt varte i 6 år.vi tok et felles standpunkt om at vi ville bo hver for oss.i helgene lå vi over til hverandre og det var fylt av spennende romantikk.utenom helgene traff vi hverandre 2-3 ganger i uken.dette var riktig for oss begge da vi begge foretrakk å ha hver vår bolig.dette var et godt og sunt forhold.hvorfor skal dette bli kalt for sært?jeg bare spør jeg.med hilsen fra Jon Are

←

De fleste som er kjærester har det vel slik...?

[BayliZ]

Jeg synes ikke det er sært i det hele tatt.

De fleste vil nok tenke på det som litt sært, men det er for at de ikke er i den samme situasjonen selv og ikke kunne tenke seg det.

Det å ha felles barn ser jeg ikke på som noe problem heller, det er bare å legge forholdene til rette for det livet man ønsker å leve.

[Lillesøster]

Helt naturlig å ville dele samværet med noen man er glad i. Dele sorger, dele gleder og dele seng. Ingenting er bedre en det. Men at det ikke fungerer for noen, ja det må man bare respektere.

[Gjest Dum Perignon]

Mitt beste forhold har vart i nærmere 10 år, og vi har begge ambisjoner om at det skal vare livet ut. Dette er den store, fundamentale og altoverskyggende kjærligheten, noe som blant annet har blitt manifestert gjennom gjentatt romantisk samkvem. For å ha størst mulig glede av hverandres sjelelige dybde og korporlige lengde har vi funnet ut at det for oss er mest naturlig å bo sammen.

Vårt gjentatte romantiske samkvem gav etter meget høylydt samhandling resultater i form av en gutt på snart to år og en for tiden stadig voksende mage. Dette er ytterligere argumenter for å bo sammen, noe vi har vært enige om når vi i ren harmoni har ligget tett inntil hverandre og snakket om fremtidsutsiktene våre.

[Gjest Milah]

Jeg kunne ikke tenkt meg å være særboer, men har ingen problemer med at andre velger det!

[Caramba]

Jeg synes samboerskap er toppen, særlig i en hektisk hverdag hvor begge jobber mye. Deilig å se hverandre når vi har fri samtidig. Ellers er vi ikke siamesiske tvillinger, men vi LIKER å tilbringe tid sammen. Det er vel derfor folk er kjærester.

Jeg respekterer veldig at folk kan ha andre behov, og så fremt man har råd og mulighet til å sitte på to leiligheter så er det sikkert helt supert. MEN jeg klarer ikke å se hvordan det skal funke hvis man har barn. Barnet bør jo nødvendigvis ha et hjem, og da vil det alltid være slik at den ene foreldren sitter på det daglige ansvaret og den andre bare er på besøk.

[Gjest Jon Are]

Det var på grunn av andre grunner forholdet tok slutt. Ikke det at vi ikke bodde sammen.

Det gleder meg å høre at så mange av dere har et såpass positivt syn på særbo. Vi blir ofte påtvunget et syn som skal representere normalen, og i dette tilfellet er det samboerskap. Det skal være så riktig og sunt, men for hvem? Kanskje ikke alle. Det er ikke dermed sagt at kjærligheten er noe svakere eller at en elsker noen mindre fordi man velger å bo hver for seg. Med hilsen fra Jon Are

[Gjest Jon Are]

Mitt beste forhold har vart i nærmere 10 år, og vi har begge ambisjoner om at det skal vare livet ut. Dette er den store, fundamentale og altoverskyggende kjærligheten, noe som blant annet har blitt manifestert gjennom gjentatt romantisk samkvem. For å ha størst mulig glede av hverandres sjelelige dybde og korporlige lengde har vi funnet ut at det for oss er mest naturlig å bo sammen.

Vårt gjentatte romantiske samkvem gav etter meget høylydt samhandling resultater i form av en gutt på snart to år og en for tiden stadig voksende mage. Dette er ytterligere argumenter for å bo sammen, noe vi har vært enige om når vi i ren harmoni har ligget tett inntil hverandre og snakket om fremtidsutsiktene våre.

←

Triste saker at du hele tiden skal prøve å latterliggjøre meg. For meg virker det barnslig og platt. Med hilsen fra Jon Are

[Gjest Dum Perignon]

Triste saker at du hele tiden skal prøve å latterliggjøre meg. For meg virker det barnslig og platt. Med hilsen fra Jon Are

←

Triste saker at du ikke aksepterer svaret mitt, jeg svarte utdypende på spørsmålet ditt. Eventuell latterliggjøring står du best for selv.

[Gjest Gjesta]

Man er ikke siamesiske tvillinger selv om man bor sammen.  Selvsagt har vi tid alene, selvsagt lager vi mat alene, selvsagt reiser vi bort uten den andre, men man er selvsagt også mer sammen enn om man hadde vært særboere.

←

Ja, skjønner. Jeg ser bare altfor mange eksempler på at når en blir samboer , så blir man så utrolig avhengig. jeg tror ikke det er bra å basere sin lykke kun på ett menneske og det livet de har sammen. Jeg tror det er viktig at en prioriterer venner og tid alene. Er man sammen nesten hele tiden, blir en så uselvstendig mener nå jeg. Sjansen for at forholdet tar slutt, er jo veldig stor, så jeg kan ikke understreke viktigheten av å ha et eget liv med venner og egne interesser nok!

[Gjest Elize]

Ja, skjønner. Jeg ser bare altfor mange eksempler på at når en blir samboer , så blir man så utrolig avhengig. jeg tror ikke det er bra å basere sin lykke kun på ett menneske og det livet de har sammen. Jeg tror det er viktig at en prioriterer venner og tid alene. Er man sammen nesten hele tiden, blir en så uselvstendig mener nå jeg. Sjansen for at forholdet tar slutt, er jo veldig stor, så jeg kan ikke understreke viktigheten av å ha et eget liv med venner og egne interesser nok! 

←

HELT ENIG!!!