Ble så sint at han smadret telefonen sin

[AnonymBruker]

Hei, 

sitter her å gråter mens jeg skriver dette fordi jeg føler meg så hjelpesløs. Jeg og min samboer har vært sammen i 15 år, han har til tider ett mørke og sinne jeg ikke vil oppleve men dette er skjeldent. Men han har i den siste tiden vært veldig mye sint og sur mot meg og vår sønn på 7 år. I kveld så smalt det, har vært en koselig dag igrunn og vi hadde en fin middag. Også la han seg på sofaen for å se på tv, og vi styrte nå på her. Min sønn drev å klatret på sofaen og jeg gav beskjed 7 ganger om å slutte. Til slutt litt stengt. Men han fortsatt, til slutt falt han ned og ble lei seg. Når jeg skulle trøste han klikker det for samboer og legger skylden på meg for at han falt. Og kjefter. Når jeg er ferdig å Trøste sier jeg fra til han at han kan ikke fortsette slik å være så sur og sint og kjefte for bagateller og alltid legge skyld på meg. Da klikker det fullstendig og han smadrer bokstavlig talt mobilen med hendene. Flere ganger før han smeller den i bakken og klikker. 
 

jeg forstår at alle kan få nok osv. men dette skremte meg. Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre.

Anonymkode: 435c7...fb8

[cassio]

Vil du at sønnen din skal oppleve dette flere ganger?

Hvis ei god venninne fortalte deg at hun hadde opplevd dette, hva ville du rådet henne til å gjøre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei, 

sitter her å gråter mens jeg skriver dette fordi jeg føler meg så hjelpesløs. Jeg og min samboer har vært sammen i 15 år, han har til tider ett mørke og sinne jeg ikke vil oppleve men dette er skjeldent. Men han har i den siste tiden vært veldig mye sint og sur mot meg og vår sønn på 7 år. I kveld så smalt det, har vært en koselig dag igrunn og vi hadde en fin middag. Også la han seg på sofaen for å se på tv, og vi styrte nå på her. Min sønn drev å klatret på sofaen og jeg gav beskjed 7 ganger om å slutte. Til slutt litt stengt. Men han fortsatt, til slutt falt han ned og ble lei seg. Når jeg skulle trøste han klikker det for samboer og legger skylden på meg for at han falt. Og kjefter. Når jeg er ferdig å Trøste sier jeg fra til han at han kan ikke fortsette slik å være så sur og sint og kjefte for bagateller og alltid legge skyld på meg. Da klikker det fullstendig og han smadrer bokstavlig talt mobilen med hendene. Flere ganger før han smeller den i bakken og klikker. 
 

jeg forstår at alle kan få nok osv. men dette skremte meg. Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre.

Anonymkode: 435c7...fb8

Ta med barnet ditt og reis til noen venner eller dine foreldre så han kanskje skjønner hvor alvorlig dette er. Han høres ut som meg 😢

Anonymkode: 30ad8...8c8

[AnonymBruker]

Er ikke bra for barn å vokse opp med sinte foreldre. Det vet jeg alt om

Anonymkode: 4ddee...4a8

[AnonymBruker]

Vet du hvorfor han er så sinna? Virker som han er lei. Beste er nok å spørre han. Ikke normalt å knuse mobilen over det du beskriver, så noe er jo veldig off..

Anonymkode: e785b...77c

[AnonymBruker]

Du ber ungen gi seg 7 ganger , han hører ikke , slår seg som følge av at han ikke hører og du trøster han fordi han ikke hører. Antar at dette er et mønster, du ber han gi seg, han hører ikke og du tar ikke tak i situasjonen. Hvordan skal ungen noen gang lære å høre da. Når han blir trøstet for å skade seg etter å gjøre ting du som forelder bestemt burde fått han fra å gjøre.  Det går an å lette på rumpa, gå bort til barnet og forklare hvorfor du ønsker han skal stoppe vet du. Ikke rart far blir frustrert om han forsøker oppdra og du ikke bidrar, selv om reaksjonen hans var drøy, forstår jeg at han ble frustrert. . Tviler på at ungen får varige skader av at far blir sint en gang. Men dere må virkelig snakke sammen, både om oppdragelse og fars frustrasjon.

Anonymkode: c1767...737

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei, 

sitter her å gråter mens jeg skriver dette fordi jeg føler meg så hjelpesløs. Jeg og min samboer har vært sammen i 15 år, han har til tider ett mørke og sinne jeg ikke vil oppleve men dette er skjeldent. Men han har i den siste tiden vært veldig mye sint og sur mot meg og vår sønn på 7 år. I kveld så smalt det, har vært en koselig dag igrunn og vi hadde en fin middag. Også la han seg på sofaen for å se på tv, og vi styrte nå på her. Min sønn drev å klatret på sofaen og jeg gav beskjed 7 ganger om å slutte. Til slutt litt stengt. Men han fortsatt, til slutt falt han ned og ble lei seg. Når jeg skulle trøste han klikker det for samboer og legger skylden på meg for at han falt. Og kjefter. Når jeg er ferdig å Trøste sier jeg fra til han at han kan ikke fortsette slik å være så sur og sint og kjefte for bagateller og alltid legge skyld på meg. Da klikker det fullstendig og han smadrer bokstavlig talt mobilen med hendene. Flere ganger før han smeller den i bakken og klikker. 
 

jeg forstår at alle kan få nok osv. men dette skremte meg. Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre.

Anonymkode: 435c7...fb8

Du er sikkert engel du ja 

Anonymkode: 02eda...020

[AnonymBruker]

Helt greit å være både sint og sur. Men man skal oppføre seg som folk! Å utagere på den måten foran andre mennesker er ikke greit uansett grunn!

Anonymkode: f2ff5...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du ber ungen gi seg 7 ganger , han hører ikke , slår seg som følge av at han ikke hører og du trøster han fordi han ikke hører. Antar at dette er et mønster, du ber han gi seg, han hører ikke og du tar ikke tak i situasjonen. Hvordan skal ungen noen gang lære å høre da. Når han blir trøstet for å skade seg etter å gjøre ting du som forelder bestemt burde fått han fra å gjøre.  Det går an å lette på rumpa, gå bort til barnet og forklare hvorfor du ønsker han skal stoppe vet du. Ikke rart far blir frustrert om han forsøker oppdra og du ikke bidrar, selv om reaksjonen hans var drøy, forstår jeg at han ble frustrert. . Tviler på at ungen får varige skader av at far blir sint en gang. Men dere må virkelig snakke sammen, både om oppdragelse og fars frustrasjon.

Anonymkode: c1767...737

Etter hva ts forteller så satt far i sofaen som gutten klatrer på, hvorfor i all verden ga han ikke beskjed selv og håndterte situasjonen hvis han er så frustrert over ts sin måte å håndtere det på? 

Jeg hadde nok også trøstet, samt sagt at det var en grunn for at jeg ba han la være, og at han ikke skulle gjøre det igjen. Går ann å trøste samtidig som man oppdrar. 

Jeg hadde ikke godtatt slik oppførsel fra mannen, spesielt ikke foran barn. 

Anonymkode: a82bf...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter hva ts forteller så satt far i sofaen som gutten klatrer på, hvorfor i all verden ga han ikke beskjed selv og håndterte situasjonen hvis han er så frustrert over ts sin måte å håndtere det på? 

Jeg hadde nok også trøstet, samt sagt at det var en grunn for at jeg ba han la være, og at han ikke skulle gjøre det igjen. Går ann å trøste samtidig som man oppdrar. 

Jeg hadde ikke godtatt slik oppførsel fra mannen, spesielt ikke foran barn. 

Anonymkode: a82bf...f03

Nettopp. Her ligger jo far i samme sofa, så her må far faktisk lette på rumpa og skjerpe seg. Far må på sinnemestringskurs, for det er ikke hensiktsmessig å ødelegge verdier for 5-15.000 kr fordi man blir sur. 

Anonymkode: c5e87...722

[amz]

Det kan være at det sinnet som kom ut er noe annet som ligger bak... 

[AnonymBruker]

En syvåring som klatrer på sofaen, faller ned og slår seg...? Er det noe galt med dette barnet? PU eller noe? Det kan i så fall forklare fars reaksjon, at han er sliten og at dette går på nervene løs. Hvis det ikke er noe galt med barnet, så bør det ikke falle ned og slå seg etter klatring på sofaen, det bør også høre etter  ha blitt snakket til en gang eller to og i motsatt fall så bør jo den som har snakket til barnet reagere og sette en stopp for den uønskede handlingen.

Tror nok også det ligger mye mer bak denne historien enn det som fremkommer. 

Anonymkode: 5c82f...c58

[Hactar]

Å gi sju beskjeder som blir ignorert er jo bare støy uten hensikt, men her var vel uansett far selv den nærmeste til å ta tak i klatringen. I stedet for ligger han i sofaen og hisser seg opp over mors manglende håndtering til den grad at han knuser en telefon foran mor og barn.
 

Og hvem får skylda? Selvsagt alle andre enn hissigproppen selv. Det er jo klassisk. Hustyranner er notorisk lite flinke til å se seg i speilet og identifisere den reelle gjerningsmannen. 

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig helt uakseptabelt å smadre en telefon og regnes som materiell vold. Enig i at det kan høres ut som at det ligger mer bak din manns sinne.

Ellers synes jeg dere virker veldig tafatte begge to. Hvorfor sitter du bare der og maser på sønnen din om å stoppe utallige ganger? Hvorfor gikk du ikke bort til sønnen din første gang han ikke hørte etter og fikk ham til å stoppe? Eller hvorfor satte ikke mannen din seg opp og fikk ham til å stoppe?

Sånn masing fra sidelinjen er bare negativt og fører ikke noe godt med seg. Dere må gripe inn i situasjonen og få kontakt med sønnen deres, for deretter å geleide ham bort og hjelpe ham til å finne på noe annet. 

Anonymkode: 5704f...cfc

[AnonymBruker]

Kan godt skjønne at han blir frustrert og sliten hvis han føler han aldri får slappet av. Høres ut som dere ikke er flink nok med barneoppdragelsen, hvis ikke barnet hører etter etter 7 ganger. Det er ikke normalt.

Alle mennesker blir sliten og har dårlige dager, men er da lurt å gå inn i på eget rom å slå hardt i en boksesekk for å få ut frustrasjonen fremfor å knuse tlf. Dama mi har flere ganger knust ting i sinne og tlf, mens jeg går meg en tur ut for å roe meg ned. Alle har et bristepungt, men man bør aldri gjøre sånne ting forran barn. 

Dere bør fokusere på barneoppdragelse å felles regler for barna. Dere må være samstemte i oppdragelsen. Høres ut som dere trenger å sette dere ned å ta en prat.

Anonymkode: 3badf...0f8

[Gjest rabrabara]

Hvorfor sa ikke far fra selv? Og det å knuse mobil i sinne foran barnet er ikke ok, samme hva som har skjedd.