Når far blir voldelig

[AnonymBruker]

Ok, i går kveld skjedde noe helt utrolig. Jeg er fortsatt helt satt ut og helt rådvill. 14 åringen her i hus har vært veldig vrang og sur den siste tiden, og dette har hatt veldig påvirkning på stemningen her i familien. Til jul fikk hun ny telefon, noe hun hadde ønsket seg lenge. I går ble det nok en gang bråk, og da vi gikk inn på rommet hennes for å snakke med henne, ble hun så sur at hun slang telefonen sin hardt i gulvet slik at den knuste. Da klikket det helt for mannen min, han tok tak rundt halsen hennes og kastet henne ned på sengen og holdt henne der lenge, i tillegg til å slå henne i ansiktet. Etter det bare gikk han, og siden i går har hun låst seg inn på rommet sitt og nekter å slippe meg eller noen inn. Mannen min har aldri hatt noen form for sinneproblemer, og han har hvert fall aldri vært voldelig. Vi har vært gift i 19 år, og dette hadde jeg aldri forventet. Har snakket med foreldrene mine på telefonen, men lite de får gjort da de bor fem timer unna. Mannen min dro hjem til sine foreldre, så han har jeg heller ikke snakket med. Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: c4c75...322

[AnonymBruker]

wow! Det der var ekstremt! Han hadde ikke fått komme inn i huset igjen, det er nå hvertfall sikkert! Hadde også snakket med politiet og hørt hva du skulle gjort, for å bare la dette forsvinne under radaren er ikke noe lurt i tilfelle det skulle skje noe slik en annen gang. 

Anonymkode: dfa03...610

[Jordbæra]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ok, i går kveld skjedde noe helt utrolig. Jeg er fortsatt helt satt ut og helt rådvill. 14 åringen her i hus har vært veldig vrang og sur den siste tiden, og dette har hatt veldig påvirkning på stemningen her i familien. Til jul fikk hun ny telefon, noe hun hadde ønsket seg lenge. I går ble det nok en gang bråk, og da vi gikk inn på rommet hennes for å snakke med henne, ble hun så sur at hun slang telefonen sin hardt i gulvet slik at den knuste. Da klikket det helt for mannen min, han tok tak rundt halsen hennes og kastet henne ned på sengen og holdt henne der lenge, i tillegg til å slå henne i ansiktet. Etter det bare gikk han, og siden i går har hun låst seg inn på rommet sitt og nekter å slippe meg eller noen inn. Mannen min har aldri hatt noen form for sinneproblemer, og han har hvert fall aldri vært voldelig. Vi har vært gift i 19 år, og dette hadde jeg aldri forventet. Har snakket med foreldrene mine på telefonen, men lite de får gjort da de bor fem timer unna. Mannen min dro hjem til sine foreldre, så han har jeg heller ikke snakket med. Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: c4c75...322

Hvis du ikke støtter din datter nå, så mister du hennes respekt for alltid. 

[AnonymBruker]

Her må du støtte ungen. Ikke prøv å unnskylde faren eller antyde at farens reaksjon var fordi tenåringen kastet mobilen i gulvet. Det han gjorde var ekstremt og dette vil sitte igjen i 14 åringen i mange, mange år. Tenåringer er styrt av hormoner, og de gjør slike dumme ting hele tiden. Det unnskylder ikke farens reaksjon i det hele tatt. Det viktigste nå er å støtte tenåringen. 

Anonymkode: 86dec...30f

[AnonymBruker]

Der påførte far barnet sitt traumer, ja. Om dere trodde hun var vanskelig nå, vent å se hva som skjer når man kaster traume inn i miksen

Anonymkode: 14cf3...bb6

[Ananas.]

Dette er en politisak, og jeg ville rådført meg med dem. Jeg ville også gjort det jeg kunne for å få i gang kommunikasjon med datteren min, om så skriftlig. Her må du være hennes støttespiller og trygge klippe, og du må antagelig vise at hun kan stole på deg for å få det til. 

[Nymerïa]

Den mannen der hadde ikke fått være sammen med mine barn.

Og ja, det er riktig å anmelde.

[Maggi2]

Merkelig at du lot mannen din holde ungen nede lenge. Jeg hadde revet ham vekk og klikket på fyren. Uansett, gjort er gjort, men den mannen ville ikke jeg ha vært sammen med et sekund lenger. Det virker jo ikke som han angrer en gang, mtp at han ikke vil snakke med deg.. Fokus på ungen nå. Forklare at det pappa gjorde var veldig feil, og at hun selv skal få velge når hun vil treffe ham igjen. Bruk tid på relasjonen dere i mellom, kanskje er det noe mer enn tenåringsdrama som plager henne siden hun er så sint for tiden? 

[AnonymBruker]

Du tar med ungen på legevakta for dokumentasjon, får hjelp der til å kontakte politiet og blir deretter et annet sted med barna inntil videre. 

Men altså, i går kveld? Hva har du gjort i mellomtiden? 

Anonymkode: 4eac1...9fa

[Invicta]

Helt umulig å si hva jeg ville gjort, i en sånn situasjon får man vel sjokk og klarer ikke å tenke klart. Men jeg håper jeg hadde ringt politiet. Og skilt meg direkte, ved dom. Og selvsagt søkt voldsoffererstatning for datteren min. 

Stakkars jente. At du bare lar henne være i fred der inne, jeg hadde brutt opp døra og tatt henne til legevakta. 

[Invicta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men altså, i går kveld? Hva har du gjort i mellomtiden? 

Ja. Herregud. Ts, du skjønner vel at du må ta deg sammen her nå?

[Rant]

Huff!!! Dette er grusomt for dere alle sammen - men så klart spesielt forferdelig for datteren deres. Hun er naturligvis sjokkert, redd og såret. 

Du skriver at mannen din aldri har hatt voldelige tendenser. Derfor tror jeg det må ha toppet seg for ham nå - han har nok tenkt på barna i Gjerdrum, Corona og i det hele tatt 2020 - og da han opplevde datteren som en utakknemlig "drittunge" (jeg mener ikke at hun er det - men oppførselen) rant det nok over for ham. 

Det er absolutt ikke greit å utøve vold under noen som helst omstendigheter og dette burde aldri ha skjedd. Det er viktig at han kommer på banen igjen og får trygget henne og bedt om unnskyldning - og at dere kommer til bunns i det temperamentet. Dere må snakke sammen, og finne ut av hvor denne eksplosjonen kom fra. Et sånt voldsomt utbrudd er ikke normalt fra en person som aldri har utøvd vold tidligere. 

Jeg ville først og fremst trygget datteren - for så å snakket med mannen. Dette kan ikke ignoreres. Dette må ordenes opp i så fort som mulig. 

 

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ok, i går kveld skjedde noe helt utrolig. Jeg er fortsatt helt satt ut og helt rådvill. 14 åringen her i hus har vært veldig vrang og sur den siste tiden, og dette har hatt veldig påvirkning på stemningen her i familien. Til jul fikk hun ny telefon, noe hun hadde ønsket seg lenge. I går ble det nok en gang bråk, og da vi gikk inn på rommet hennes for å snakke med henne, ble hun så sur at hun slang telefonen sin hardt i gulvet slik at den knuste. Da klikket det helt for mannen min, han tok tak rundt halsen hennes og kastet henne ned på sengen og holdt henne der lenge, i tillegg til å slå henne i ansiktet. Etter det bare gikk han, og siden i går har hun låst seg inn på rommet sitt og nekter å slippe meg eller noen inn. Mannen min har aldri hatt noen form for sinneproblemer, og han har hvert fall aldri vært voldelig. Vi har vært gift i 19 år, og dette hadde jeg aldri forventet. Har snakket med foreldrene mine på telefonen, men lite de får gjort da de bor fem timer unna. Mannen min dro hjem til sine foreldre, så han har jeg heller ikke snakket med. Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: c4c75...322

Hva jeg ville ha gjort? Du spør ikke seriøst om hva man skal gjøre i en slik situasjon??? Du politianmelder mannen din og sørger for at han ikke kommer i nærheten av jenta (og deg) igjen... Dette var virkelig ekstremt!!!

[AnonymBruker]

Det er klart at fars oppførsel ikke er slik den skal være. Det kan tenkes det kommer innenfor vold i nære relasjoner.

Siden dette var førstegangs hendelse og du som mor ikke har opplevd noe som var i nærheten tidligere er dette formildende. 

Var du som mor delaktig når du ikke stoppet det?

Det er helt klart deres datter har oppført seg som en drittunge og etter gammel oppdragelse, og i andre land ville hun fått som fortjent. Men i Norge er ikke dette tillatt. 

Vi skjønner alle at far ble provosert når hun kanskje kastet en tlf med verdi 15000 kr i gulvet. Det har kanskje vært et linnhog økonomisk for familien å kjøpe henne denne gaven.

Men å miste beherskelsen er leit for den der gjelder og angrer sikkert. Der hele var ut av kontroll. 

Anonymkode: 65e0c...470

[AnonymBruker]

Rant skrev (8 minutter siden):

Huff!!! Dette er grusomt for dere alle sammen - men så klart spesielt forferdelig for datteren deres. Hun er naturligvis sjokkert, redd og såret. 

Du skriver at mannen din aldri har hatt voldelige tendenser. Derfor tror jeg det må ha toppet seg for ham nå - han har nok tenkt på barna i Gjerdrum, Corona og i det hele tatt 2020 - og da han opplevde datteren som en utakknemlig "drittunge" (jeg mener ikke at hun er det - men oppførselen) rant det nok over for ham. 

Det er absolutt ikke greit å utøve vold under noen som helst omstendigheter og dette burde aldri ha skjedd. Det er viktig at han kommer på banen igjen og får trygget henne og bedt om unnskyldning - og at dere kommer til bunns i det temperamentet. Dere må snakke sammen, og finne ut av hvor denne eksplosjonen kom fra. Et sånt voldsomt utbrudd er ikke normalt fra en person som aldri har utøvd vold tidligere. 

Jeg ville først og fremst trygget datteren - for så å snakket med mannen. Dette kan ikke ignoreres. Dette må ordenes opp i så fort som mulig. 

 

Det er da ikke viktig i det hele tatt?! Det som er viktig er at datteren blir HØRT og ikke presset til noen som helst form for kontakt med far før hun eventuelt er klar for det. Det er ikke andre utenforstående som setter premissene her. Alt må skje på hennes premisser. Ingen skal presse henne til noe som helst, eller tråkke på hennes grenser etter det som har skjedd. Første prioritet er å gjøre alt man kan for at datteren skal kunne ha det så bra som mulig etter denne hendelsen. Alt annet er irrelevant, og faren kan oppsøke hjelp på egenhånd.

Anonymkode: 9ae7c...0a5

[Kenelz]

Ser enkelte kommentarer om hvorfor ts ikke gjorde ditten og datten, og det skjønner jeg dersom dere ikke har opplevd vold i hjemmet. 

Det er faktisk en veldig sårt, forvirrende, forskrekkende og traumatisk situasjon der all fornuft forsvinner ut av vinduet.

Det er super lett å tenke at man bare skal kontakte politiet, men når man først står i den situasjonen så tenker man ikke klart nok til å gjøre det. 

Ts: Det du kan gjøre nå er å sende melding til barnefar og fortelle at du blir nødt til å dra til legevakten med datteren deres og dokumentere vold.

Det beste hadde vært at far melder dette med dere og viser at dere skjønner det er alvorlig og er villige til å ta i mot hjelp og alt det andre sånn at dette ikke skjer igjen. 

[AnonymBruker]

Ta kontakt med barnevernet. Før dette blir veldig alvorlig!

Anonymkode: a7c12...f4c

[AnonymBruker]

Ta kontakt med politiet med en gang. Før dette utvikler seg til noe mer, dattera di har sikkert en vanskelig periode. Da trenger man psykolog for å fikse slike situasjoner.

Anonymkode: ef297...9f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er da ikke viktig i det hele tatt?! Det som er viktig er at datteren blir HØRT og ikke presset til noen som helst form for kontakt med far før hun eventuelt er klar for det. Det er ikke andre utenforstående som setter premissene her. Alt må skje på hennes premisser. Ingen skal presse henne til noe som helst, eller tråkke på hennes grenser etter det som har skjedd. Første prioritet er å gjøre alt man kan for at datteren skal kunne ha det så bra som mulig etter denne hendelsen. Alt annet er irrelevant, og faren kan oppsøke hjelp på egenhånd.

Anonymkode: 9ae7c...0a5

Hilsen voldsoffer med kompleks ptsd som ble presset til kontakt med far av utenforstående selvom han var voldelig hele oppveksten min forresten.

Anonymkode: 9ae7c...0a5

[AnonymBruker]

Dette er en politistasjon jeg synes du burde anmelde forholdet. Først legevakt for å dokumentere skader.

Hva du gjør med mannen?! Det gir jeg seng i, men datteren din må ivaretas her. Fy faen så drøyt!!

Anonymkode: 5e8ae...cb6