Hjelp, hva er det som skjer med meg!?

[AnonymBruker]

Ja, hva er det som skjer med meg..? 😔

For halvannen måned siden valgte samboeren å avslutte forholdet grunnet krangling, primært om hans fortid, felles bekjente han har vært på og upassende meldinger/interesse han hadde for andre kvinner da han var i sitt tidligere forhold. 

Det er usikkerheten min som har startet alle kranglene. Jeg kommer fra et dårlig forhold hvor eksen var utro gjentatte ganger både fysisk og over meldinger, og hvor han også begynte med psykisk og fysisk vold. Ikke at dette er en unnskyldning for å ha startet så mange krangler om kjærestens fortid, men det er kanskje en forklaring. Jeg har så utrolig dårlig selvbilde og selvtillit, er livredd for å bli såret igjen og livredd for at mannen jeg elsker skal gå bak ryggen min og lyve meg rett i ansiktet gang på gang.

Etter en ukes tid valgte samboeren å gi oss en ny sjanse etter mye mas fra meg. Jeg følte det var både godt og vondt, vondt fordi jeg følte han ga meg ny sjanse grunnet tryglingen min og ikke fordi han egentlig ønsket å være kjæresten min.

Han er en god mann, gir meg mye komplimenter og omsorg. Forteller at han elsker meg og at han vil få det til å funke mellom oss. Likevel har jeg blitt et nervevrak de siste 6-7 ukene, jeg knekker sammen og gråter av den minste lille ting. Eller så «eksploderer» jeg, blir sur og lager dårlig stemning nesten daglig av den minste lille ting. Jeg er så sliten mentalt, så sliten av å prøve mitt beste for å bli den beste kjæresten for han. Sliten av å føle at alle attraktive jenter rundt han er en trussel og at jeg ikke strekker til på noen områder. Sliten av å ha begynt å føle meg totalt mislykket og dårlig for han, både med tanke på hvordan jeg ser ut, hvor lite jeg pynter meg i hverdagen, hvor lite spennende sexliv jeg gir han uansett hvor mye jeg spør og graver om hva han ønsker, hvor lite «husmor» jeg er, hvor basal utdanning jeg har osv.. 

Jeg blir skremt av å se hvor emosjonell jeg har blitt etter bruddet og vår nye sjanse, og jeg forstår ikke hva som skjer med meg. Samtidig føler jeg på en ekstremt dårlig samvittighet ovenfor den stakkars mannen. I tillegg vet jeg at jeg kun ødelegger forholdet med å gråte/kjefte over alt og ingenting, noe jeg overhodet ikke vil. Akkurat nå skulle jeg ønske vi kunne spole tilbake 3 mnd hvor vi «kun» kranglet èn gang i måneden om fortiden hans og ikke hver bidige dag om alt og ingenting..

Hjelp, hva er det som skjer med meg? Hvordan kan jeg få tilbake ryggraden min og bli mer glad, gøyal og selvsikker igjen? Dette er så forvirrende, utmattende og vondt for oss begge 😔

Anonymkode: db4ff...7c1

[AnonymBruker]

Hvorfor være sammen med en du ikke stoler på? 

Ikke ta opp fortiden hans, hva mener du han kan gjøre med fortiden sin nå?

Hvis du mener du kan stole på han, men at det er du som er problemet så burde du oppsøke psykolog. 

Anonymkode: 4a114...9f4

[Troyamin]

Her må du lære deg å endre tankegangen din. Det kan ta tid, men det er mulig. Jeg har nemlig vært der du er. (Sånn ca noe lignende) Min usikkerhet holdt på å ødelegge forholdet i begynnelsen. Etter å ha jobbet hardt med å endre hvordan jeg tenkte, fikk jeg kontroll på usikkerheten. Nå har jeg et trygt og stabilt forhold. Når det er sagt, så har jeg også en meget tålmodig mann som forsto tidlig at det var min fortid som gjorde at jeg reagerte som jeg gjorde. 

Cluet er å forholde seg til fakta og ikke følelser. For fakta i ditt tilfelle er at han er sammen med deg. Det er deg han vil ha. Derfor blir han. Forhold deg til det. Fakta er at han ikke er som eksen din. Kjenn etter, er det noe som du vet trigger deg? Når du kjenner at du holder på å eksplodere, trekk deg unna situasjonen. Ta deg et kvarter til en halvtime ute. Tenk godt gjennom om det er en grunn til å bli frustrert og sint. Og fortell samboeren din at du jobber hardt med deg selv. Da blir det litt lettere for han å ta hensyn. Jeg anbefaler ofte familiekontoret til folk som sliter med forholdet. Det kan være lurt i ditt tilfelle. Der får dere begge luftet tankene. Og dere har en "mekler" som er objektiv. Noe som kan føles ganske trygt.

Endret 31. desember 2020 av Troyamin
Endret grunnet staveleifer.

[AnonymBruker]

Aldri en god ide å gå inn i et forhold før man har lagt det forrige bak seg. Her har han vært ærlig og fortalt deg om fortiden, mens du egentlig ikke er klar for å høre om den. Du trenger nok litt tid for deg selv for å rydde opp i egne tanker og følelser. klem ❤️

Anonymkode: 82265...1e1