Trives ikke på hans hjemsted

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og samboer har vært sammen i 13 år og har alltid bodd på hans hjemsted som er ca 3 timer unna mitt hjemsted. Vi har en gutt på 4 år sammen. Etter at vi ble foreldre har jeg slitt med mye ensomhet. Har hatt en depresjon, nok delvis pga dette.  Er frisk fra denne nå, men ensomheten kommer allikevel sterkt med jevne mellomrom. Har noen venner her, men ingen nære. Sliter med følelse av å ikke høre til et sosialt nettverk og savner noen som jeg føler en nær relasjon til. Dette går selvsagt utover forholdet til samboer, og jeg føler meg stadig sint på han pga dette. Det er uaktuelt for han å flytte da han ikke ser for seg å trives på mitt hjemsted. Han har også lagt mye penger og tid ned i huset vårt.  Han har litt familie her, men er ikke spesielt opptatt av å bruke mye tid med de. Jeg har foreldre, søsken og venner som jeg ønsker bruke mye tid med. Samboer argumenterer med at dette ikke har vært et ønske fra meg før vi fikk barn, å det er sant, jeg har blitt mye mer familieorientert etter at vi fikk sønnen vår. Eg var heller ikke forberedt på at jeg skulle ende opp med å føle det slik. Samboer liker å holde på med prosjekter i huset, og jeg blir da gående mye alene med sønnen vår. Skulle ønske jeg bare kunne være fornøyd her, men det ser ikke ut til å skje. Merker at dette påvirker helsen min, men er vanskelig å ta det opp med samboer flere ganger da det er et så sårt tema. Ønsker innspill, tanker og erfaringer på dette området. 

 

Anonymkode: cf33e...123

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei. Jeg og samboer har vært sammen i 13 år og har alltid bodd på hans hjemsted som er ca 3 timer unna mitt hjemsted. Vi har en gutt på 4 år sammen. Etter at vi ble foreldre har jeg slitt med mye ensomhet. Har hatt en depresjon, nok delvis pga dette.  Er frisk fra denne nå, men ensomheten kommer allikevel sterkt med jevne mellomrom. Har noen venner her, men ingen nære. Sliter med følelse av å ikke høre til et sosialt nettverk og savner noen som jeg føler en nær relasjon til. Dette går selvsagt utover forholdet til samboer, og jeg føler meg stadig sint på han pga dette. Det er uaktuelt for han å flytte da han ikke ser for seg å trives på mitt hjemsted. Han har også lagt mye penger og tid ned i huset vårt.  Han har litt familie her, men er ikke spesielt opptatt av å bruke mye tid med de. Jeg har foreldre, søsken og venner som jeg ønsker bruke mye tid med. Samboer argumenterer med at dette ikke har vært et ønske fra meg før vi fikk barn, å det er sant, jeg har blitt mye mer familieorientert etter at vi fikk sønnen vår. Eg var heller ikke forberedt på at jeg skulle ende opp med å føle det slik. Samboer liker å holde på med prosjekter i huset, og jeg blir da gående mye alene med sønnen vår. Skulle ønske jeg bare kunne være fornøyd her, men det ser ikke ut til å skje. Merker at dette påvirker helsen min, men er vanskelig å ta det opp med samboer flere ganger da det er et så sårt tema. Ønsker innspill, tanker og erfaringer på dette området. 

 

Anonymkode: cf33e...123

Dersom du har bodd der i 13 år er det vel ditt hjemsted også. Dersom du har venner på ditt oppvekst-sted, er det sannsynlig  at de har et helt annet nettverk i dag. Du vil derfor antakelig få utfordringer med å passe inn der også.

[Gjest WhisperingWind]

Vanskelig situasjon. Samtidig har jo du ofret 13 år der han er. Med de argumentene du har så burde han iallefall lytte til deg. At du er ulykkelig gagner jo ikke noen av dere. 

Men han har jo sitt nettverk så skjønner at han også ikke vil gi det opp... 

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei. Jeg og samboer har vært sammen i 13 år og har alltid bodd på hans hjemsted som er ca 3 timer unna mitt hjemsted. Vi har en gutt på 4 år sammen. Etter at vi ble foreldre har jeg slitt med mye ensomhet. Har hatt en depresjon, nok delvis pga dette.  Er frisk fra denne nå, men ensomheten kommer allikevel sterkt med jevne mellomrom. Har noen venner her, men ingen nære. Sliter med følelse av å ikke høre til et sosialt nettverk og savner noen som jeg føler en nær relasjon til. Dette går selvsagt utover forholdet til samboer, og jeg føler meg stadig sint på han pga dette. Det er uaktuelt for han å flytte da han ikke ser for seg å trives på mitt hjemsted. Han har også lagt mye penger og tid ned i huset vårt.  Han har litt familie her, men er ikke spesielt opptatt av å bruke mye tid med de. Jeg har foreldre, søsken og venner som jeg ønsker bruke mye tid med. Samboer argumenterer med at dette ikke har vært et ønske fra meg før vi fikk barn, å det er sant, jeg har blitt mye mer familieorientert etter at vi fikk sønnen vår. Eg var heller ikke forberedt på at jeg skulle ende opp med å føle det slik. Samboer liker å holde på med prosjekter i huset, og jeg blir da gående mye alene med sønnen vår. Skulle ønske jeg bare kunne være fornøyd her, men det ser ikke ut til å skje. Merker at dette påvirker helsen min, men er vanskelig å ta det opp med samboer flere ganger da det er et så sårt tema. Ønsker innspill, tanker og erfaringer på dette området. 

 

Anonymkode: cf33e...123

Du trenger å reise til hjemstedet ditt oftere, kan du ikke ordne hytte der eller noe som gjør at det er lettere for deg å komme til noe. 3 timer er ingenting. På et eller annet vis må det bidra at du kan veksle på stedene og du kan komme bort fra der oftere. 

[Nerine_]

Hva har du selv gjort for å få et nettverk der du bor? 

[AnonymBruker]

Jeg var i litt samme situasjon, men hadde bodd der i 6 år. Det ble til slutt skilsmisse og jeg endte med å flytte til mitt hjemsted. Da følte jeg virkelig at alt falt på plass, jeg bare hørte hjemme igjen. Jeg var redd en del kontakter var borte siden jeg hadde bodd borte en stund, men alt bare ordnet seg. Jeg hadde ikke på forhånd trodd at det å skulle flytte skulle gjøre så mye for meg å flytte tilbake til mitt hjemsted. Underveis i prosessen med skilsmisse gjorde jeg det klart at jeg ville flytte til mitt hjemsted (rett under en time fra mannen sitt da), og at han fikk flytte nærmere hit om han ønsket å bo nærme. 

Hadde jeg visst hvor stor positiv effekt det å flytte hadde for meg, så hadde jeg jobbet hardere for det mens vi var gift. Jeg har også hatt en depresjon, blitt frisk fra den, men det har likevel "alltid" hengt noe igjen, det er helt vekke nå. 

Jeg ville tatt en skikkelig prat med mannen. Dere kan få et hus på ditt hjemsted som han kan holde på med. Og ja, så hadde du ikke dette behovet før dere fikk barn? Men nå har du faktisk barn, det er klart ting endrer seg. 

Anonymkode: 71d2c...e06

[AnonymBruker]

Er dette på en bygd ? Sånne problemer har jeg aldri hørt om i byen nemlig. 

Anonymkode: 40363...822

[Dorte123]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var i litt samme situasjon, men hadde bodd der i 6 år. Det ble til slutt skilsmisse og jeg endte med å flytte til mitt hjemsted. Da følte jeg virkelig at alt falt på plass, jeg bare hørte hjemme igjen. Jeg var redd en del kontakter var borte siden jeg hadde bodd borte en stund, men alt bare ordnet seg. Jeg hadde ikke på forhånd trodd at det å skulle flytte skulle gjøre så mye for meg å flytte tilbake til mitt hjemsted. Underveis i prosessen med skilsmisse gjorde jeg det klart at jeg ville flytte til mitt hjemsted (rett under en time fra mannen sitt da), og at han fikk flytte nærmere hit om han ønsket å bo nærme. 

Hadde jeg visst hvor stor positiv effekt det å flytte hadde for meg, så hadde jeg jobbet hardere for det mens vi var gift. Jeg har også hatt en depresjon, blitt frisk fra den, men det har likevel "alltid" hengt noe igjen, det er helt vekke nå. 

Jeg ville tatt en skikkelig prat med mannen. Dere kan få et hus på ditt hjemsted som han kan holde på med. Og ja, så hadde du ikke dette behovet før dere fikk barn? Men nå har du faktisk barn, det er klart ting endrer seg. 

Anonymkode: 71d2c...e06

Det er på en prikk slik jeg føler det.  Kjenner det blir vanskeligere og vanskeligere å fortrenge ensomhetsfølelsen og følelsen av å ikke høre til et større nettverk. Jeg tror samboer kunne fått det fint på mitt hjemsted, da det som er viktig for han er å ha noe å holde på med. Vet jeg må snakke med han, det er bare då vanskelig å ta dette opp igjen ettersom det er blitt et så betent tema for oss.

[Dorte123]

Nerine_ skrev (16 minutter siden):

Hva har du selv gjort for å få et nettverk der du bor? 

jeg har hele tiden hatt sporadisk kontakt med hans vennegruppe. Men har aldri klart å få en nær relasjon til de. De har også blitt vanskeligere å opprettholde kontakt etter at folk har etablert seg med barn, da jeg opplever at de naturlig nok prioriterer sine familier. Jeg er heller  ikke den flinkeste til å få nye venner, men prøvd det har jeg.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (27 minutter siden):

Dersom du har bodd der i 13 år er det vel ditt hjemsted også. Dersom du har venner på ditt oppvekst-sted, er det sannsynlig  at de har et helt annet nettverk i dag. Du vil derfor antakelig få utfordringer med å passe inn der også.

Ja det er mulig. Men har da i det minste nettverk via søsken, foreldre osv tenker jeg.

Anonymkode: cf33e...123

[Nerine_]

Dorte123 skrev (Akkurat nå):

jeg har hele tiden hatt sporadisk kontakt med hans vennegruppe. Men har aldri klart å få en nær relasjon til de. De har også blitt vanskeligere å opprettholde kontakt etter at folk har etablert seg med barn, da jeg opplever at de naturlig nok prioriterer sine familier. Jeg er heller  ikke den flinkeste til å få nye venner, men prøvd det har jeg.

Du må jobbe med å få ditt eget nettverk. Hva med noen på arbeidsplassen? Det er der jeg som voksen har fått flest nye bekjente, som jeg også omgås på fritiden. Eller om du har en interesse som kan gi noen muligheter for å møte nye mennesker? Man må desverre jobbe litt mer for å få nye relasjoner som voksen, det går nødvendigvis ikke helt av seg selv. 

[AnonymBruker]

3 timer er jo ikke mye da. Jeg bor på andre siden av landet, og føler det likens - hadde gitt mye for kun noen timers kjøring 😅

 

Men: vanskelig situasjon. Hva med å flytte et sted i mellom? Hva er hans "grunn" til å ville bo der dere gjør, når det ikke er pga famile etc? Kompisser?

Anonymkode: 95feb...513

[AnonymBruker]

Nerine_ skrev (7 minutter siden):

Du må jobbe med å få ditt eget nettverk. Hva med noen på arbeidsplassen? Det er der jeg som voksen har fått flest nye bekjente, som jeg også omgås på fritiden. Eller om du har en interesse som kan gi noen muligheter for å møte nye mennesker? Man må desverre jobbe litt mer for å få nye relasjoner som voksen, det går nødvendigvis ikke helt av seg selv. 

Hun har vel forsøkt da, men hvis man ikke klikker sammen kan man ikke tvinge det fram. Mange er ofte opptatt med egen familie og nettverk. At hun ønsker seg tilbake til egen familie etter å ha fått barn skjønner jeg godt. 
 

Selv om det er et vanskelig og betent tema bør dere vel diskutere det mtp at ungen etterhvert begynner på skolen.

Anonymkode: 1d682...0f2

[Nerine_]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun har vel forsøkt da, men hvis man ikke klikker sammen kan man ikke tvinge det fram. Mange er ofte opptatt med egen familie og nettverk. At hun ønsker seg tilbake til egen familie etter å ha fått barn skjønner jeg godt. 
 

Selv om det er et vanskelig og betent tema bør dere vel diskutere det mtp at ungen etterhvert begynner på skolen.

Anonymkode: 1d682...0f2

Det var et forslag bare. 

[AnonymBruker]

Nerine_ skrev (Akkurat nå):

Det var et forslag bare. 

Ja jeg skjønner godt hva du mener. jeg har tenkt dette mange ganger og føler jeg har forsøkt. Men som en annen sier så oppleves det som at folk har nok med sine familier og sitt nære nettverk. Føler kontakten lett glir ut i ingenting om jeg ikke er på og spør og inviterer.

Anonymkode: cf33e...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

3 timer er jo ikke mye da. Jeg bor på andre siden av landet, og føler det likens - hadde gitt mye for kun noen timers kjøring 😅

 

Men: vanskelig situasjon. Hva med å flytte et sted i mellom? Hva er hans "grunn" til å ville bo der dere gjør, når det ikke er pga famile etc? 

Det er egentlig ikke så langt unna, så prøver å si dette til meg selv. Men det er vel det at jeg føler jeg behøver et eget nettverk i hverdagen. Å flytte et sted i mellom tror jeg er lite aktuelt dessverre. Hans grunn er vel at han mener han vil kjede seg på mitt hjemsted, at det er lite så skjer der, at det vil bli vanskelig med jobb og pga huset som han har lagt veldig mye tid og penger ned i. Han har lite kontakt med venner på fritiden og er ikke opptatt av det. Han sier selv han får dekket sitt sosiale behov via jobb.

Anonymkode: cf33e...123

[AnonymBruker]

Egenskap skrev (1 time siden):

Du trenger å reise til hjemstedet ditt oftere, kan du ikke ordne hytte der eller noe som gjør at det er lettere for deg å komme til noe. 3 timer er ingenting. På et eller annet vis må det bidra at du kan veksle på stedene og du kan komme bort fra der oftere. 

Ja dette har vært et tema. Men så var det dette med økonomi. Men håpet hadde jo å kunne hatt et eget sted slik at jeg kunne reist oftere.

Anonymkode: cf33e...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja dette har vært et tema. Men så var det dette med økonomi. Men håpet hadde jo å kunne hatt et eget sted slik at jeg kunne reist oftere.

Anonymkode: cf33e...123

Nå for tiden er det ofte at folk har flere hus. Kanskje du kunne sette in en annonse der du beskriver hva du er ute etter? F.ex. leie deltid en del av et hus som noen bruker lite?

Anonymkode: d500f...31d

[Tatja]

Kjenner meg igjen, men min familie bor på andre siden av landet. Min løsning har vært å reise 'hjem' hver ferie, 3 uker på sommer og ellers et par turer i året. Tar med mine barn, de elsker å være der, hvor de har mye familie som de kjenner godt pga at jeg har prioritert ferier der. 

Skjønner godt at du ønsker fam. nærmere i hverdagen... er vanskelig å ha det slik. Ofte er det viktigere for en dame, enn en mann, å ha familien i nærheten. Mange menn holder uansett ikke tett kontakt med sine. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nå for tiden er det ofte at folk har flere hus. Kanskje du kunne sette in en annonse der du beskriver hva du er ute etter? F.ex. leie deltid en del av et hus som noen bruker lite?

Anonymkode: d500f...31d

Det var lurt, det skal jeg tenke på.

Anonymkode: cf33e...123