Samboer som ikke tar meg seriøst/ikke lytter

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har vært sammen i litt over tre år, vi er i slutten av tyveårene begge to. Den siste tiden har jeg slitt litt og også hatt noen sammenbrudd. 

Samboeren min er en utrolig snill mann, morsom og fantastisk på mange måter. Jeg føler allikevel at han fortsatt er umoden. Jeg tenker mer gjennom mine avgjørelser og kan virke litt kynisk og analytisk for de som ikke kjenner meg.

Jeg føler at han ikke lytter når jeg prater til han og at han ikke bidrar så mye som han kunne gjort. Det er jeg som vasker huset , vasker klær, lager middag og organiserer alt. Dette har jeg tatt opp flere ganger. Han sier han tar det til seg. Men det skjer ingen endring. Det er her jeg har hatt noen sammenbrudd. Jeg studerer og har tre jobber for å få økonomien til å gå rundt, han har en fulltidsjobb. Jeg føler jeg har møtt veggen men han vil ikke forstå. 

Han snakker også om barn hele tiden. I begynnelsen av forholdet var jeg klar på at jeg ikke var sikker på om jeg ville ha barn. Det var greit sa han. Men jeg føler at han kanskje ikke hørte meg da heller. En tid inn i forholdet åpnet jeg meg for at jeg kunne få barn med han. Så fikk vi hund for to år siden og jeg er nå mer sikker enn noen gang på at det ønsker jeg ikke. Jeg vil gjerne leve med han barnløs, men ikke med barn. Dette har jeg også sagt. Dersom ingenting forandrer seg så er det uaktuelt for meg å få barn. Dette ler han bort. 

Er det noen som har vært gjennom noe lignende? Noen som har tips til hvordan jeg kan nå gjennom til han?

 

 

Anonymkode: 20ea8...993

[AnonymBruker]

Da får du slutte å gjøre alt og klage etterpå. Du kommuniserer ikke så godt du heller når du sier en ting og gjør noe annet. 

Anonymkode: 8c26e...74d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da får du slutte å gjøre alt og klage etterpå. Du kommuniserer ikke så godt du heller når du sier en ting og gjør noe annet. 

Anonymkode: 8c26e...74d

Kan du utdype? Hva er det jeg sier og gjør som er motstridene?

Anonymkode: 20ea8...993

[OlsenHansen]

Du kan få en mann du liker som ikke gjør så mye husarbeid. Eller du kan få en mann som gjerne konkurrerer om å være damen i forholdet. Men jeg tviler på at du vil like slike menn over tid. Med mindre du ønsker deg en skikkelig tøffel du kan kommandere.

Ingen samtaler vil endre på dette. Du kan ikke endre noens manndom, eller mangel på det.

[AnonymBruker]

OlsenHansen skrev (2 minutter siden):

Du kan få en mann du liker som ikke gjør så mye husarbeid. Eller du kan få en mann som gjerne konkurrerer om å være damen i forholdet. Men jeg tviler på at du vil like slike menn over tid. Med mindre du ønsker deg en skikkelig tøffel du kan kommandere.

Ingen samtaler vil endre på dette. Du kan ikke endre noens manndom, eller mangel på det.

Konkurrere om å være damen i forholdet? Utdyp den er du snill. 

Anonymkode: 5b7b7...405

[AnonymBruker]

Stopp å vaske gulv. Ikke vask klæra hans. Ikke skift på hans del av senga. Bruk eget bestikk, tallerken og kopp, vask kun det du selv bruker. Om han ikke skjønner tegninga etter noen uker med dette, er det en tapt sak. Ofte må dessverre noen lære på den tøffe måten.

Sett deg ned med han og si ifra at fra nå skal ting forandre seg. Hvis han vil ha barn, må han forandre seg, ellers blir det null barn og en utbrent kjæreste han får. Gi han feks én måned på å forandre seg. Gjør som jeg skrev innledningsvis, ved å kun gjøre ting for deg selv. La han se hvor mye du gjør. For det er vanlig å se hva andre IKKE gjør, enn å se all innsatsen som blir gjort hver dag. 

Han kommer sikkert til å bli sint eller sur, ellers skjønner han tegninga. Uansett vil du se hva han er lagd av, og om han kan forandre seg. IKKE gi etter og få barn med han, da ender du opp med så mye ansvar at du kommer til å bære nag til han for resten av livet. 

Anonymkode: d0bb8...b0c

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hva noen av dere driver med. Han vil ha barn, du vil ikke det. Han vil ha rotehus, du vil ha ryddighus. Dere burde gjøre det slutt, da ingen dere vil bli lykkelig med så grunnleggende ulike mål i livet. 

Anonymkode: 83261...e30

[AnonymBruker]

Jeg skjønner. Jeg prøver ikke å fraskrive meg all skyld, absolutt ikke. Jeg klarer jo tydeligvis ikke å kommunisere med han på en måte som jeg når gjennom på. Og jeg har virkelig mine feil jeg også. Men jeg mener at jeg ikke kan "choose my battles" når det er på punkter som vil være "dealbreakere" for meg i forhold til å få barn. 

Det er jo tross alt noe jeg vet han ønsker seg, men jeg tror kanskje han håper jeg skal endre mening. Uansett hvor tydelig jeg sier ifra.

 

Anonymkode: 20ea8...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Konkurrere om å være damen i forholdet? Utdyp den er du snill. 

Anonymkode: 5b7b7...405

Hvorfor gidder du å bry deg om hva denne misogynisten sier?

Anonymkode: b32fc...043

[AnonymBruker]

Husk når du prater med han å si "jeg føler at...." og ikke "du er.../du gjør alltid/aldri...". For hva du føler er aldri feil, og ikke noe han kan si noe på. Men han vil gå i forsvar om du bruker "du" og "alltid/aldri".

Anonymkode: d0bb8...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Husk når du prater med han å si "jeg føler at...." og ikke "du er.../du gjør alltid/aldri...". For hva du føler er aldri feil, og ikke noe han kan si noe på. Men han vil gå i forsvar om du bruker "du" og "alltid/aldri".

Anonymkode: d0bb8...b0c

Nei, ikke si «føler». Si «synes» eller «mener». 

Anonymkode: b32fc...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skjønner ikke hva noen av dere driver med. Han vil ha barn, du vil ikke det. Han vil ha rotehus, du vil ha ryddighus. Dere burde gjøre det slutt, da ingen dere vil bli lykkelig med så grunnleggende ulike mål i livet. 

Anonymkode: 83261...e30

Nei, TS skriver at dersom ingenting endrer seg så ønsker hun ikke barn sammen med han. Kan du klandre henne for det? Å ha barn sammen med noen som ikke drar lasset på hjemmebane er UTMATTENDE.

Anonymkode: 36286...7b5

[Wolff]

Er vel ikke hennes problem hvordan han tolker det? Hvordan bør han tolke det han utsetter henne for, da? Han har jo allerede vist at han driter i henne, så hvorfor skal hun vise kjærlighet ovenfor ham? Han viser jo ikke kjærlighet ovenfor henne. Han behandler henne som om hun var støttekontakten hans. Støttekontakten hans som skal føde hans barn- 

[Wolff]

Det er da et særdeles dårlig råd å råde noen til å gi noe til en person som åpenbart ikke har vilje/evne til å gi det samme tilbake. Du mener altså at TS skal opptre selvutslettende. Tåpelig "råd". Det vil gagne mannen, men bare gjøre vondt verre for TS. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei, TS skriver at dersom ingenting endrer seg så ønsker hun ikke barn sammen med han. Kan du klandre henne for det? Å ha barn sammen med noen som ikke drar lasset på hjemmebane er UTMATTENDE.

Anonymkode: 36286...7b5

Nei, men man kan klandre henne for å henge rundt en mann hun må endre for at han skal være bra nok og klage. Når man blir kjærester må man ta personen som han eller hun er: ikke som man skulle ønske de var. 

Anonymkode: 83261...e30

[bundaberg]

Han ignorer deg og tar deg ikke seriøst. 

 

 

[AnonymBruker]

Wolff skrev (9 minutter siden):

Er vel ikke hennes problem hvordan han tolker det? Hvordan bør han tolke det han utsetter henne for, da? Han har jo allerede vist at han driter i henne, så hvorfor skal hun vise kjærlighet ovenfor ham? Han viser jo ikke kjærlighet ovenfor henne. Han behandler henne som om hun var støttekontakten hans. Støttekontakten hans som skal føde hans barn- 

Jeg tror ikke han ser på det som at han driter i meg. For han viser meg kjærlighet på mange andre måter og viser på mange måter at han forguder meg. Vi setter av tid til hverandre og koser oss skikkelig sammen. Han har kanskje en mer film-romantisk måte å vise at han bryr seg ved at han kjøper blomster og gaver. Noe jeg setter stor pris på også gir tilbake.

Det er jo dette med grunnleggende husarbeid som er mitt problem. Han klarte seg jo før jeg kom inn i bildet og jeg har i utgangspunktet vært veldig bevisst på at jeg ikke skal bli noen husmor, så han har fått beskjed om at han kan få gjøre ting selv. Poenget er at jeg når jo ikke gjennom til han med min kommunikasjon, så dersom noen hadde konstruktive tips og råd så hadde det vært fantastisk.

Anonymkode: 20ea8...993

[AnonymBruker]

Hvorfor må du ha tre jobber ved siden av studiene nr han jobber fullt ? Og i tillegg så har dere en hund som skal ha stell og trim ? 
Jeg synes du høres dønn sliten ut, og da blir en mere irritabel og 

Anonymkode: 89ad2...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor må du ha tre jobber ved siden av studiene nr han jobber fullt ? Og i tillegg så har dere en hund som skal ha stell og trim ? 
Jeg synes du høres dønn sliten ut, og da blir en mere irritabel og 

Anonymkode: 89ad2...832

Det ansvaret ligger selvfølgelig på meg. Jeg ønsket ikke mer studielån siden jeg har studert i flere år. Jeg valgte også å kjøpe bolig mens jeg studerte. Jeg får ikke lov til å utsette betalingen av studielånet lenger så det betales på. Den ene jobben har jeg fordi jeg elsker den, men har ikke mulighet til å leve bare av den lønnen. De to andre fordi jeg får ikke nok timer/lønn dersom jeg ikke har begge.

 

Det er også noe jeg er klar over at bidrar til min irritasjon. Og det må jeg ta på min kappe. Jeg tror allikevel ikke det ville blitt mindre travelt/irritasjon med 100% jobb og barn.

Anonymkode: 20ea8...993