Umoralsk å ikke hjelpe barna under studietiden?

[AnonymBruker]

Har en kollega som har en sønn som studerer og hun hjelper sønnen hver måned med tilskudd til husleie, mat, mobil, litt ekstra kos og tannlege/lege/optiker når det trengs. Hun sa at det bare er usympatiske foreldre som ikke bidrar dersom de kan men hun skjønner også at ikke alle kan. Mine barn skal snart begynne å studere og det er jo faktisk slik at prisene på bolig og mat har gått mye mer opp en studielånet. Det er heller ikke bare bare å få ekstrajobb.

Så vil jeg være usympatisk om jeg ikke hjelper til? Jeg ønsker jo ikke at mine barn skal bo dårlig eller bare spise dårlig mat i studietiden eller jobbe seg ihjel med jobb ved siden av og få dårlige karakterer. Men samtidig er det viktig at de lærer å stå på egne ben.

Anonymkode: 68806...5c4

[AnonymBruker]

Dette er du gammel bok til å ta en etisk og moralsk vurdering av selv. Din kollega er imidlertid ikke særlig sympatisk som kaller andre for usympatiske pga personlige valg. 

Anonymkode: ae9e0...638

[Guppy88]

Jeg synes det er helt logisk at fra man flytter hjemmefra, er man ansvarlig for egen økonomi. Det betyr studier + deltidsjobb. Evt heltidsjobb frem til man har råd til å studere.

Alternativet får være å bo hjemme mens man studerer. Men kun ut høgskole, er min mening. Når man er voksen nok til master, er man voksen nok til å klare seg selv.

[AnonymBruker]

Man har godt av å jobbe for det man trenger. Tror det er usunt at alt kommer rekende på en fjøl og at alt skal være så lett. Hva skjer den dagen man virkelig må klare seg selv og det ikke er noen der for å betale regningene man har?

Det gjør en også mer ydmyk å måtte jobbe for ting og lære at handlinger har konsekvenser. Bortskjemte voksne er sjelden sympatiske.

Anonymkode: 3169a...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har en kollega som har en sønn som studerer og hun hjelper sønnen hver måned med tilskudd til husleie, mat, mobil, litt ekstra kos og tannlege/lege/optiker når det trengs. Hun sa at det bare er usympatiske foreldre som ikke bidrar dersom de kan men hun skjønner også at ikke alle kan. Mine barn skal snart begynne å studere og det er jo faktisk slik at prisene på bolig og mat har gått mye mer opp en studielånet. Det er heller ikke bare bare å få ekstrajobb.

Så vil jeg være usympatisk om jeg ikke hjelper til? Jeg ønsker jo ikke at mine barn skal bo dårlig eller bare spise dårlig mat i studietiden eller jobbe seg ihjel med jobb ved siden av og få dårlige karakterer. Men samtidig er det viktig at de lærer å stå på egne ben.

Anonymkode: 68806...5c4

Hvis du har mulighet til å hjelpe så hjelp dem. Spesielt folk som er i femtiårene nå forstår ikke hvordan alt lå til rette for dem. Hjelp ungdommen. Det er Corona, etter 2009 er det ikke er like lett å få småjobber, studielånet dekker ikke, boligprisene går gått opp, matprisene har gått opp. De kan klare seg selv når de kan. Du trenger ikke skjemme bort, jeg fikk 1000 kroner ekstra. Ikke mye, men som det hjalp!

Anonymkode: 05c3a...5ed

[AnonymBruker]

Mine barn er ikke helt så store enda, men jeg tenker at jeg i utgangspunktet ikke kommer til å gi fast månedlig støtte.

Men tannlege kommer jeg til å betale, for jeg synes det er viktig at de passer tennene sine, og tannlege er veldig dyrt. Og jeg kommer sikkert til å kjøpe endel klær/ting til de som vintersko eller regntøy hvis de trenger det. Men det er en ting å hjelpe med ting som er uforutsett og noe litt annet å hjelpe fast hver måned til «kos».

Anonymkode: 5f1dc...b89

[AnonymBruker]

Barna våre er ikke så store enda at det er aktuelt, men jeg ser for meg at vi kommer til å hjelpe dem dersom vi har mulighet og de er fornuftige og prioriterer riktig. Jeg kommer ikke til å bidra for taxi hjem fra byen hver lørdag fordi nattbussen gikk for tidlig hjem. 

Anonymkode: 3d36c...77f

[Rant]

Jeg synes foreldre som har mulighet til det (økonomi og ressurser) skal hjelpe barna så godt de kan - frem til endt utdannelse. Etter dem har kommet seg i jobb vil ikke det være nødvendig - og det vil være en investering - slik at barnet får seg en jobb og ikke trenger økonomisk-hjelp senere i livet. 

Noen studier er såpass tunge at en deltidsjobb ved siden av er nærmest umulig. Fag som medisin, profesjonsstudiet i psykologi og juss er tunge fag - som krever masse tid og arbeid. For at man skal bli best mulig i det man studerer, så må man faktisk vie tiden sin til studier. 

Og studielånet dekker vel knapt husleien. Har man satt et barn til verden er man ansvarlig for det hele livet - ja, barnet vokser opp og blir myndig, men det er allikevel foreldrenes ansvar at barnet har det bra. Orker man ikke et slikt ansvar så trenger man ikke få barn. Vil lever ikke på begynnelsen av 1900 tallet lenger hvor man lett kunne få seg jobb uten utdannelse. 

Å få barn nå i 2020 er en luksus, og da bør man faktisk ha økonomi til det. 

[AnonymBruker]

Jeg klarte meg selv etter st jeg flyttet ut. Mine foreldre hadde ikke råd til å betale noe for meg. Har klart meg bra, men det er absolutt ikke mine foreldres skyld! Jeg hadde klart meg enda bedre om jeg hadde fått støtte. Noe så enkelt som å betale togturen hjem for meg hadde hjulpet så utrolig mye. Men jeg har forståelse for at de ikke kunne hjelpe. Resultatet ble jo at de så meg sjeldent. 

Anonymkode: 2c1af...e66

[AnonymBruker]

Det er ikke så lenge siden jeg studerte, og jeg så at de som fikk veldig mye hjelp hjemmefra var oftere uselvstendige og brukte penger på en bekymringsfri måte. Jeg tror man gjør ungene en bjørnetjeneste om man skal betale for mye, og de lærer seg ikke å bli ressurssterke og kreativ i litt tøffe tider. 

Jeg fikk aldri penger hjemmefra utenom at foreldrene mine kunne kjøpe en ekstra dyr ting jeg trengte til bursdag, samt at jeg fikk låne penger ved behov. 

 

Anonymkode: ae51f...42c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

viktig at de lærer å stå på egne ben.

Anonymkode: 68806...5c4

Ja, kanskje dere eldre bør begynne med det, stå på egne ben ikke bruke politikk / flertallstyranni på å berike dere selv på bekostning av kommende generasjoner, som fører til at de yngre generasjoner må tigge hos de eldre, som deretter snur seg og sier patetiske ungdom som tigger isteden for å klare seg selv.

Jeg håper virkelig, dagens unge, når de vokser opp, ikke kjører samme strategi, det vil bli rundt 250'000 demente eldre om 30 år. Hva vil du at ungdommen din skal stemme på da, jeg fikk ikke noe hjelp av mine eldre, så fuck it nå er det vår tur, de demente får stå på egne ben steng sykehjmemene og gi oss skattelette, slik jeg lærte av mor mi. Penger for meg og resten får stå på egne ben. For jeg er en egoist. Kult. Flotte holdninger.

Jeg tror vi må spørre oss selv, om sadisme på sikt fører til et godt samfunn å leve i. Personlig er jeg meget skeptisk, og et slik samfunn dere forsøker skape, vil bli forferdelig å leve i for oss alle. Jeg håper dere eldre endrer deres bruk av makt over samfunnet, uten ungdommen har riket ingen fremtid.

Ja, hjelp ungen din, men viktigst av alt, slutt å være så innmarri egoistisk i stemmelokalet, det er ikke alle ungdommen som har foreldre som potensielt kan bistå dem, noen har sadistiske foreldre, og noen har fattige foreldre, hva med dem?

Slutt. Stopp. Tenk deg om.

 

Lykke til

Anonymkode: d7488...069

[AnonymBruker]

Rant skrev (1 minutt siden):

Jeg synes foreldre som har mulighet til det (økonomi og ressurser) skal hjelpe barna så godt de kan - frem til endt utdannelse. Etter dem har kommet seg i jobb vil ikke det være nødvendig - og det vil være en investering - slik at barnet får seg en jobb og ikke trenger økonomisk-hjelp senere i livet. 

Noen studier er såpass tunge at en deltidsjobb ved siden av er nærmest umulig. Fag som medisin, profesjonsstudiet i psykologi og juss er tunge fag - som krever masse tid og arbeid. For at man skal bli best mulig i det man studerer, så må man faktisk vie tiden sin til studier. 

Og studielånet dekker vel knapt husleien. Har man satt et barn til verden er man ansvarlig for det hele livet - ja, barnet vokser opp og blir myndig, men det er allikevel foreldrenes ansvar at barnet har det bra. Orker man ikke et slikt ansvar så trenger man ikke få barn. Vil lever ikke på begynnelsen av 1900 tallet lenger hvor man lett kunne få seg jobb uten utdannelse. 

Å få barn nå i 2020 er en luksus, og da bør man faktisk ha økonomi til det. 

 

Nå har jeg gått et tungt studie selv og kjenner flere som har studert jus og medisin. At det er umulig med deltidsjobb er bare tull. At det er vanskelig med deltidsjobb og samtidig feste hver helg er vel mer riktig. 

Anonymkode: ae51f...42c

[Nymerïa]

Jeg fikk ikke økonomisk hjelp selv, men praktisk hjelp når jeg trengte det. Jeg tenker ikke at foreldrene mine var usympatiske.

Jeg kommer til å hjelpe mine egne barn etter evne, det har jeg ikke fortalt dem fordi jeg synes det er viktig at de ikke baserer seg på at andre tar ansvar. Jeg mener ikke at det gjør meg til noe bedre menneske enn andre om jeg hjelper barna mine økonomisk under studietiden.

 

[Rant]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Nå har jeg gått et tungt studie selv og kjenner flere som har studert jus og medisin. At det er umulig med deltidsjobb er bare tull. At det er vanskelig med deltidsjobb og samtidig feste hver helg er vel mer riktig. 

Anonymkode: ae51f...42c

Nevner jeg noe om festing hver helg?

Så klart man kan jobbe ved siden av om man ikke vil fokusere fult og helt på studiet. 

[AnonymBruker]

Syntes ikke det er usympatisk om en ikke hjelper barna, det er jo opp til hver enkelt hva de velger å gjøre eller har mulighet. Vi har muligheten så vi hjelper, vi har kjøpt to leiligheter i Oslo med lave felles kostnader, en til hvert av våre barn. Den ene startet medisin studier i høst og flyttet til Oslo, den betaler felleskostnader selv, det er ikke lån på leilighetene, dekker mat og eventuelt månedskort, vi dekker strøm, forsikring, mobil abb, internett og tannlege når den tid kommer. Neste barn flytter om ca2,5 år, så det blir det samme der. De har pr.idag hver sin jobb ved siden av hvor de tjener noen kroner. Men vil de skal bo bra, trygt og sikkert, spise seg mette og kunne unne seg noe innimellom

Anonymkode: 96757...007

[AnonymBruker]

Jeg fikk aldri fast økonomisk hjelp, men jeg visste at familien min var der dersom jeg absolutt måtte til tannlegen, for eksempel. Vi har et veldig godt forhold i dag. Jeg fikk heller ingen hjelp til huskjøp selv om foreldrene mine egentlig har råd til å hjelpe, men jeg har aldri skjønt hvorfor de skulle måtte det. Jeg klarer meg fint selv.

Anonymkode: 04cad...cb7

[AnonymBruker]

Hva?? Du er IKKE usympatisk hvis du ikke hjelper, det er hun som ikke klarer å si nei til "barna". 

Anonymkode: 44be5...3c5

[AnonymBruker]

Det finnes jo en mellomting mellom å gi bidrag til alt mulig rart, og det å vera for viktig ting som ikke er sløsing, som tannlege, som fort blir en tusenlapp bare for vanlig kontroll. 

Anonymkode: 7efd7...497

[AnonymBruker]

Man skal sørge for at sitt avkom har tak over hodet og mat, punktum. La de bo hjemme så lenge som mulig om de trenger det, liten kostnad for foreldrene det.

Blir matt av de som skriker om å klare seg selv, livet er hardt nok som det er. Du skal gjøre alt du kan for ditt avkom for at de ska ha det bra.

Ellers bør du la være å få barn.

Anonymkode: a72be...055

[AnonymBruker]

Rant skrev (5 minutter siden):

Nevner jeg noe om festing hver helg?

Så klart man kan jobbe ved siden av om man ikke vil fokusere fult og helt på studiet. 

Du forsto vel poenget mitt? 

Man får fint til å jobbe ved siden av tyngre studier om man prioriterer tiden rett. Foreldre som tror noe annet lurer seg selv. De som ikke jobbet benyttet tiden på festing. Selvsagt er det unntak, det er det alltid. 

Anonymkode: ae51f...42c