Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei gutt på 25 år her. har det jævla travelt, så må kjappe meg 😅

Mitt tidligere forhold fa 2016 til covid-året 2020 røyk til helvette rett før sommerferien.

Sliter egentlig en god del med det. Hun var 27 og jeg 21 da vi treftes, jeg er ganske voksen av meg.

Men har lært på denne perioden at man skal vokse utrolig mye mer fra 20årsaldern. Begge gjorde feil. mye krangling. 

noenganger et helvette på jord. Men samtidig de fineste å beste årene jeg har hatt hittill i mitt miserable liv :)

Uansett.. idag prøvde jeg noe nytt. jeg skrev et dikt til henne på engelsk.

kanskje for å sette ord/ få tømt meg selv også.. vet ikke helt.

Her er diktet, ønsker alle som vill lese om å gjerne hjelpe meg med rettskrivning og oppbygning.

Vill høre hva dere syns. positivt, negativt. uansett..

 

I look out trough the window
its raining, wet and cold.
I miss u like my hearth fell out
it feels so uncontrolled.

The first time i met you, i fell for your smile,
the warmth from your chest, and the glimt from your eyes.
Time went by and more serious it got, but it was fine
cause i liked u alot!

After a while we came to a point, you asked me if i loved you or don't.
Suprised as i got, i told you yes! 
But at the same time, i felt some kind of stress.
For me this was all new, i was young, i didnt know what to do!
It was my first time, my debout, but i felt it was you.

Because of some problems i was afraid to open up.
To let you in, to give it all, and have you closeup.
I looked from distance, i was worried, but you let me touch your skin.
It did take som time, but now i knew that all i wanted was within.

We fought and we loved, we realated and shared. 
And out of that, we knew that we paired.
But there still was theese problems, and we didnt know what to do
we tried real hard, but it was mentally too.

The clock started ticking, but i was allready at work.
My focus was endless, now i feel like a jerk.
I really wanted her presence, her love, she was rare. 
But i dident notice she was about to disapair.

Oh god do i miss her, and all that she is. 
The beutiful girl that i once got to kiss.
If  only now i knew and had the chanse, i wouldnt think twice
ill then use this as my advance.

The girl with a head like a library, shes was maybe the one, the only 
i might have married.

There is so many things i regret to this date, if i only had knew in time
i would have choosen that faith. 
Given her everything, cared for her child.
Would have stood besides her even when dark.
Would have given her comfort and togheter the spark.

I love this woman, i really do! She would forever had been my number two.
Might not ever see her understand, but if she wont, ill still pretend.

I look out trough the window
its raining, wet and cold.
I miss u like my hearth fell out
it feels so uncontrolled.

The yellow bird that i once knew.
I hope you know i will always belive in you!
That you became my final high.
I love you. Goodbye!

 

Anonymkode: 8b7ac...ad0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...