Familien hans liker meg ikke

[AnonymBruker]

Jeg har endelig funnet meg en mann jeg trives veldig godt med, forholdet vårt er stabilt og trygt, og vi har vært samboere i snart et år. Han er en mann som gjør alt for meg, jeg er veldig glad i han og jeg syntes selv at jeg hadde kommet godt inn i familien, helt til i går. 

Jeg la merke til at familien hele tiden trykker liker og kommenterer på alt eksen hans poster. Ikke nok med at søsteren hans er sammen med eksen hver gang hun er i byen (og ikke ville møte meg engang,) så tar de fortsatt del og interesse i hennes liv. (De kjente henne ikke særlig godt heller, så jeg synes det er rart.) Samboeren min påpekte for dem at dette kanskje var litt rart, da la de automatisk all skyld på meg. Jeg føler at jeg konkurrerer med henne, for selv om samboeren min vil ha meg, virker det som familien vil ha henne. Og jeg vet at han er lett påvirkelig...

Så dro han bort for å snakke med kusina, da hun plutselig gjorde en helomvending og la meg for hat. Alt jeg gjorde var plutselig galt. Forholdet var ikke sunt (fordi jeg følte på sjalusi ovenfor eksen?), eksen var KJEMPESNILL (påpekt flere ganger,) og han blir visst styrt av meg fordi jeg var på besøk en gang og ga uttrykk for at jeg ville hjem. Jeg har ingen interesse av å sitte rundt bordet med en familie som ikke prater til meg, dessuten er jeg kronisk syk med utmattelse og orker ikke å være ute blant folk veldig lenge. Vi var der til langt på natt, det må jo være lov for meg å si ifra at jeg vil hjem? Vi har heller ikke vært på ALLE middagene de har invitert oss til i jula, rett og slett fordi jeg ikke orker det, og jeg har sagt at samboeren min kan dra, men han har valgt å være hjemme med meg isteden.

Jeg ble så lei meg over alt kusina sa om meg at nå tør jeg ikke å møte opp der lenger, hun sa også at hun "ikke kom til å late som alt var bra når det ikke er det." 
Samboeren min er naturligvis veldig redd for hva fremtiden vil bringe hvis jeg ikke kan være med til familien hans, men jeg kjenner at jeg ikke orker å overbevise noen om å forandre mening om meg, hvis de allerede har bestemt seg basert på noe så lite... Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: 9a498...015

[AnonymBruker]

Tror i utgangspunktet at det var en dårlig ide at du ønsket å styre hvem familien hans skulle være sammen med, og hva de skulle like på sosiale medier. 

Anonymkode: e744d...ae2

[Hippogriff]

Jeg ville rett og slett lagt all prestisje til side og lagt meg skikkelig i selen for å vise dem at jeg er en ålreit dame.

Det er ofte tungt å svelge stoltheten og rekke ut ei hand først når en sånn situasjon er oppstått, men er det noen gang verd det så MÅ det jo være overfor egen og partners familie.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror i utgangspunktet at det var en dårlig ide at du ønsket å styre hvem familien hans skulle være sammen med, og hva de skulle like på sosiale medier. 

Anonymkode: e744d...ae2

Aldri ønsket det, men det må være lov å synes det er rart at de bryr seg så mye om en eks de ikke kjenner, fremfor å bli kjent med den nye kjæresten

Anonymkode: 9a498...015

[PM75]

Jeg ville gitt det et skikkelig forsøk. Hev deg over slarv og styr. Delta på det du orker av familiesammenkomster & vær hyggelig mot alle sammen. Ikke gruble på hvem som sier hva. Tiden er på din side, så det går seg gjerne til. Men ikke la det gå for lang tid - sett deg en deadline for når nok er nok. 

Søsteren til mannen min også mye sammen med hans eks siden de har kjent hverandre i mange år. Jeg synes det er rart siden eksen har behandlet mannen min svært dårlig, men det er ikke min sak. Dette er noe du bare må akseptere og la gå. 

Og så må mannen din skaffe seg en ryggrad.. han virker litt veik, for å være ærlig. Han må faktisk si ifra at han har valgt deg og ikke godtar sånt tull. Det er hans familie og hand ansvar!! 

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Aldri ønsket det, men det må være lov å synes det er rart at de bryr seg så mye om en eks de ikke kjenner, fremfor å bli kjent med den nye kjæresten

Anonymkode: 9a498...015

Lov å tenke det, lite lurt å gi uttrykk for det høyt. 

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (3 timer siden):

Lov å tenke det, lite lurt å gi uttrykk for det høyt. 

Jeg ante ikke at han kom til å si det videre, men uansett hadde hun nok tenkt resten om meg fra før, for det ble plutselig dratt opp, så det var fint hun endelig fikk det ut 

Anonymkode: 9a498...015

[AnonymBruker]

De synes nok det er dumt at han har blitt sammen med en med ME.

Anonymkode: ec631...928

[AnonymBruker]

Kan samboeren din ha fremstilt deg på en negativ måte? Ikke nødvendigvis bevisst. Kanskje om familien klager på noe, så legger han skylden på deg? Har han forklart at du har utmattelsessyndrom? Noen forventer at man skal være med på alt, hvis ikke tas det personlig (lite du kan gjøre med det utenom å ignorere)

Anonymkode: 379b2...342

[AnonymBruker]

Hvis han og eksen var med på alt av familiemiddager og tilstelninger tidligere kan jeg jo på en måte skjønne familiens innstilling til deg. 

Du orker ikke være med på så mye og automatisk tar du jo han bort fra familien. Prøv å se deres side av saken og. 

Anonymkode: 0c3d0...d46

[Hippogriff]

Tror du rett og slett må ta ansvar selv her.

Hvis du allerede har bestemt deg for ikke å gjøre en innsats her fordi du «ikke orker å overbevise noen om å forandre mening om deg», så er jeg litt usikker på hvilke råd du er ute etter?

Konflikter består jo av minst to parter og det er nok nødvendig å se på sin egen rolle også. 

Det er klart «noen» må gjøre en innsats her - skal det være alle andre enn deg? Og hvis det har skjært seg mellom deg og en hel utvidet familie inkludert søskenbarn av samboeren - er du virkelig helt sikker på at det kun er alle de andre som utgjør problemet? 
 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg ante ikke at han kom til å si det videre, men uansett hadde hun nok tenkt resten om meg fra før, for det ble plutselig dratt opp, så det var fint hun endelig fikk det ut 

Anonymkode: 9a498...015

Jeg ville ikke sagt at det er så fint kanskje, at de fikk vite at du har meninger om hvem de skal treffe og like innleggene til på FB. Jeg har i alle fall ikke behov for å høre andres meninger om det. Din sjalusi er vel nettopp det - din - det er noe du må bearbeide selv og ikke noe du kan forvente at en hel familie (til og med såpass langt ut som kusiner) skal innrette seg etter?

Hvis de får vite om et utsagn fra deg som du ikke burde sagt, så er det antakelig bedre å ikke bare avfeie det med at du ikke trodde de fikk vite det, men heller gjøre en aktiv innsats for å begrense skadene. Kanskje til og med betrygge dem på at du ikke prøver å bestemme hvem andre voksne mennesker får pleie kontakt med? 

[AnonymBruker]

Hev deg så mye ove det som du klarer, om de sier noe negativt, skift tema - bare vær smørblid og fake it till you make it. Slekt er noe de fleste må holde ut med, det er ikke "familie" slev om det er slekt/pliktkjærlighet. Og mannen din burde jo be de oppføre seg og si at han heller ikke ønsker å komme når han bare blir lei seg av oppførselen deres mot deg. Og mannen din har ansvar for å støtte deg og sette foten ned om de baksnakker deg eller er ufine "oppfører dere dere så dårlig mot meg og min nærmeste, så er det siste gang vi kommer - oppføre dere som voksne folk og si unnskyld"

Anonymkode: 49a7a...08e

[AnonymBruker]

Når du ikke orker å dra i besøk, så synes jeg mannen din bør dra likevel. Jeg mistenker at DU får skylden for at han ikke kommer.

Anonymkode: 379b2...342

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når du ikke orker å dra i besøk, så synes jeg mannen din bør dra likevel. Jeg mistenker at DU får skylden for at han ikke kommer.

Anonymkode: 379b2...342

Gjort det tydelig ganske mange ganger at han kan dra uten meg. Han er voksen og bestemmer faktisk det selv, men han vil jeg skal være med på alt, og det får jeg ikke til 

Anonymkode: 9a498...015

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis han og eksen var med på alt av familiemiddager og tilstelninger tidligere kan jeg jo på en måte skjønne familiens innstilling til deg. 

Du orker ikke være med på så mye og automatisk tar du jo han bort fra familien. Prøv å se deres side av saken og. 

Anonymkode: 0c3d0...d46

Eksen hans kjente de knapt, så hun var ikke i familiemiddager og tilsetninger tidligere. De tilbrakte bare tid hos henne og hennes familie, ifølge han har kusina (som hater meg mest) bare møtt henne nok til å telle på en hånd

Anonymkode: 9a498...015

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (1 time siden):

Tror du rett og slett må ta ansvar selv her.

Hvis du allerede har bestemt deg for ikke å gjøre en innsats her fordi du «ikke orker å overbevise noen om å forandre mening om deg», så er jeg litt usikker på hvilke råd du er ute etter?

Konflikter består jo av minst to parter og det er nok nødvendig å se på sin egen rolle også. 

Det er klart «noen» må gjøre en innsats her - skal det være alle andre enn deg? Og hvis det har skjært seg mellom deg og en hel utvidet familie inkludert søskenbarn av samboeren - er du virkelig helt sikker på at det kun er alle de andre som utgjør problemet? 
 

Jeg ville ikke sagt at det er så fint kanskje, at de fikk vite at du har meninger om hvem de skal treffe og like innleggene til på FB. Jeg har i alle fall ikke behov for å høre andres meninger om det. Din sjalusi er vel nettopp det - din - det er noe du må bearbeide selv og ikke noe du kan forvente at en hel familie (til og med såpass langt ut som kusiner) skal innrette seg etter?

Hvis de får vite om et utsagn fra deg som du ikke burde sagt, så er det antakelig bedre å ikke bare avfeie det med at du ikke trodde de fikk vite det, men heller gjøre en aktiv innsats for å begrense skadene. Kanskje til og med betrygge dem på at du ikke prøver å bestemme hvem andre voksne mennesker får pleie kontakt med? 

Jeg bestemte meg ikke for det før etter jeg fikk vite masse dritt om meg selv, det er vel helt naturlig at jeg ikke ønsker å være et sted jeg ikke er ønsket, og der folk tenker så negativt om meg. Jeg har gjort min innsats, tilbudt å passe barn, stelt i stand gaver til jul, tatt initiativ til å besøke kusina (hun tar langt mer plass enn noen andre der, forresten,) men likevel er det jeg som er problemet. Det virker ikke riktig. 

Anonymkode: 9a498...015

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De synes nok det er dumt at han har blitt sammen med en med ME.

Anonymkode: ec631...928

Søstera har ME, så det tviler jeg sterkt på

Anonymkode: 9a498...015

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (1 time siden):

 

Hvis de får vite om et utsagn fra deg som du ikke burde sagt, så er det antakelig bedre å ikke bare avfeie det med at du ikke trodde de fikk vite det, men heller gjøre en aktiv innsats for å begrense skadene. Kanskje til og med betrygge dem på at du ikke prøver å bestemme hvem andre voksne mennesker får pleie kontakt med? 

Snakket med kusina om det, hun tok det først med et smil, før hun gjorde en helomvending og kalte meg det ene og det andre. 

Anonymkode: 9a498...015

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Søstera har ME, så det tviler jeg sterkt på

Anonymkode: 9a498...015

Det gjør det vel ikke til noen fordel.

Anonymkode: ec631...928

[AnonymBruker]

Jeg og familien min er fortsatt venn med eksen til broren min. Jeg besøker henne når jeg er hjemme og vi holder kontakt, kjøper gaver til ungen hennes og mamma har vært barnevakt for ungen, invitert eksen på middag osv. Hun er også litt som en tante for mitt barn. 
Hva den nye dama til bror min mener om det er uinteressant. Vi er voksne og velger våre venner selv😊 

Anonymkode: 268c5...de0