Vanskelig seksualitet (bleiefetisj)

[Superdry]

Hei 🙂

 

Jeg er en ellers normal mann som har bikket 30 nå, og jeg har en ting for bleier som jeg må innrømme at jeg sliter litt med. Ikke det at jeg liker bleier i seg selv, men å håndtere det. Det er vanskelig å ha fått utdelt disse kortene i livet. Jeg er relativt pen og sjarmerende og alt det der, så jeg har aldri slitt med jenter og forhold, men det er utrolig vanskelig å finne noen som aksepterer/liker hele meg. Jeg har til og med vært heldig og funnet noen tidligere som er veldig aksepterende, men de skjønner det jo forståelig nok ikke, så man føler seg fortsatt litt alene. Til tross for denne siden av meg har jeg klart å havne langvarige forhold tidligere, men selv om de har likt meg veldig godt har de enten vært "likegyldige" eller så har det virket som en ting man helst skulle vært foruten. Et hederlig unntak var ei som var veldig nysgjerrig på wet og slikt, og som ville prøve dette. Jeg synes både det er søtt og sexy på jenter, så det var fint. Dessverre ble det slutt av andre grunner.

Hva gjør man når man har fått utdelt en slik fetisj? (For ordens skyld, det er ikke noe "babyleking" eller slikt fra min side)

Jeg har sett det bli nevnt her også og ikke overraskende blir det sjelden tatt godt imot; men det kommer ofte fra noen som har blitt "utsatt" for det og selvfølgelig ser problemet fra en annen side. Det er litt trist å se, men samtidig ser jeg at mange "representanter" for dette gjør en veldig dårlig jobb og får det til å virke verre enn det er, så jeg svarer gjerne på spørsmål, enten her eller på PM. Jeg regner med det blir heftig bruk av "anonymbruker" her, om det i det hele tatt kommer noen svar, og det er veldig forståelig.

Jeg kan vel kanskje legge til at dette føles som mer enn en fetisj for meg, så jeg vet ikke hvor bra et råd om å bare slutte vil fungere. For meg føles det mer som en del av meg, og noe jeg ikke kan legge på hylla, slik jeg kunne gjort med alle andre "kinks" jeg kommer på. Der snakker vi mer om "krydder" mens denne delen har vært en del av meg siden jeg var barn, og uten et mirakel vil den være der når jeg legger på røret også.

Jeg ser det ble litt mangel på veldig konkret problemstilling her, men jeg forventer ikke at noen sitter med fasitsvar så jeg vil egentlig bare dele det, og samtidig åpne for spørsmål og annet. Spørsmålet er vel hvordan jeg skal håndtere dette, og om dette er noe som ligger "helt borte" for jenter som er litt kinky og liker wet og slikt. Som jeg skrev innledningsvis har jeg aldri blitt kastet på dør etter å ha fortalt det til noen jeg har en nær relasjon til, så jeg tror jenter har mer aksept for det om det er "rett mann" enn de kanskje tror på forhånd. Likevel; aksept og forståelse er veldig forskjellig.

Kanskje det er noen her som har samme eller lignende deler av seg selv? Kanskje noen har spørsmål? Jeg har sett begge deler her tidligere.

Dette ble mer hjertesukk enn spørsmål, men jeg håper noen vil dele tanker. Jeg tåler å høre at andre synes det er rart og uforståelig også; såpass selvinnsikt har jeg, men fint om man kan spare på negative superlativer, siden det allerede er en vanskelig greie for meg

🙂

Hvis noe er uklart er det bare å spørre...

[Gjest Saph]

Syns ikke det er en fæl fetisj i forhold til mange andre. Hadde jeg blitt sammen med noen og han hadde en bleiefetisj, men uten noe baby/mor og barn greier innvolvert, så hadde jeg ikke gjort det slutt eller noe sånt. Ville ikke inkludert det I vårt sexliv sammen siden det er noe som ikke ville vært noe som tente meg i det hele tatt. Men hadde vært ok med at du gjorde det på egenhånd. 

Det er egentlig de eneste tankene jeg har. 

[AnonymBruker]

Vi har alle våre fetisjer. Jeg forstod lite av innlegget ditt ts, Du har enten blitt møtt med din fetish med forsøk eller de har ignorert det. Hva ønsker du egentlig? og hvor stor del påvirker dette din sexliv og deres sex liv når du er i forhold med noen. 

Anonymkode: 11ec1...e83

[Chantielle]

Ryddet for brukerdebatt.

Chantielle mod.

[Superdry]

3 minutter siden, Saph said:

Syns ikke det er en fæl fetisj i forhold til mange andre. Hadde jeg blitt sammen med noen og han hadde en bleiefetisj, men uten noe baby/mor og barn greier innvolvert, så hadde jeg ikke gjort det slutt eller noe sånt. Ville ikke inkludert det I vårt sexliv sammen siden det er noe som ikke ville vært noe som tente meg i det hele tatt. Men hadde vært ok med at du gjorde det på egenhånd. 

Det er egentlig de eneste tankene jeg har. 

Takk for svar 🙂

Først vil jeg understreke at det ikke er noe baby/mor involvert og gudskjelov for det, for min del. Jeg vet at noen har det og det er nok enda verre å ha. Du skriver at du hadde vært ok med at jeg gjorde det på egenhånd ("det" blir i mitt tilfelle da å ha dem på stort sett). Det er godt å høre, og min erfaring er at ingen har gjort det slutt på grunn av dette, men det blir fortsatt et "savn" selv om man får aksept for å "leke alene". En annen ting er at jeg bruker bleier (diskret) i en del i hverdagen også, Det er jo ikke en plage for noen, men jeg får en følelse av indre ro av det, så det er ikke bare seksuelt. Egentlig er det kanskje mer "annet" enn seksuelt, og som sagt noe jeg har hatt så lenge jeg kan huske....

Det du sier om at du ikke tenner på det i det hele tatt er selvfølgelig realiteten, men fortsatt en litt vondt ting å vite. Ikke at en tilfeldig kvinne her mener det, men la oss si du hadde vært partneren min og du hadde fortalt meg at dette ikke tenner deg i det hele tatt og at det er greit så lenge jeg holder på for meg selv. Veldig forståelig, men det føles på en måte litt avvisende. Hva om det hadde vært ikke-seksuelt? Altså utenfor "sexlivet"? Bare et spørsmål .🙂

Jeg skjønner jo at ditt svar ikke betyr noe for hva andre kvinner tenker og mener, men det er interessant likevel! Takk for svaret.

[AnonymBruker]

Hadde vært uaktuelt. Og jeg hadde slitt med å la deg håndtere eventuelle barn, uansett om du hadde sverget at du ikke tenner på barn osv,. Hadde aldri latt deg håndtere mitt barn med bleie.

Anonymkode: 4586d...e02

[AnonymBruker]

Hva ønsker du? Hvis du tisser og bæsjer i bleie, så er jo ikke det noe som vil tenne folk flest. Det er jo urenslig og gå rundt og bade underlivet i urin og avføring og det både lukter og er sjenerende på andre måter. Det er en veldig sær fetish, det er ikke til å komme utenom. Du bør kanskje oppsøke fetishmiljøer, hvis du vil finne noen med samme fetish. Jeg hadde gått fra en som måtte ha dette i livet, uansett hvor pen, rik eller bra den personen hadde vært for meg ellers. 
Skjønner du helst vil ha andre svar, og det finnes helt sikkert noen der ute med samme interesse men det er ikke noe du kan forvente av folk flest. Du har vært heldig som har fått den aksepten du har hatt til nå i dine tidligere forhold spør du meg.

Anonymkode: 7eb3a...3e0

[Superdry]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hadde vært uaktuelt. Og jeg hadde slitt med å la deg håndtere eventuelle barn, uansett om du hadde sverget at du ikke tenner på barn osv,. Hadde aldri latt deg håndtere mitt barn med bleie.

Anonymkode: 4586d...e02

Dette var trist å lese, fordi jeg vet at dette er en vanlig misforståelse. Jeg skjønner ikke logikken, men i "normale" hoder gir det kanskje en slags mening at man liker barn fordi man liker bleier (et plagg)? Trist uansett, for det er helt feil. Jeg har absolutt ingen interesse for barn, det er noe av det verste jeg vet. Jeg tenner selvfølgelig ikke på barn i bleie heller 🤕 Det blir like dumt som å tro at folk med fotfetisj tenner på barn fordi barn har føtter.

Det er helt ok og forståelig at du ikke ville hatt et forhold med meg, men jeg er veldig flink med barn og jeg blir trist av å lese det du skriver her.

 

Endret 30. desember 2020 av Superdry

[anonymLala]

De fleste er vel åpen for slikt, men ikke i den grad du ønsker om jeg forstår det rett. Kanskje ville det fungert best om du kunne leve ut denne delen av deg i et miljø med andre som liker det samme? Det finnes velbåde nasjonalt og internasjonalt. Hadde det ikke vært nok for min partner med generell aksept for en fetisj jeg ikke var helt ‘’med på’’ ville jeg ønsket at han fikk utløp for det hos andre.

[Superdry]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva ønsker du? Hvis du tisser og bæsjer i bleie, så er jo ikke det noe som vil tenne folk flest. Det er jo urenslig og gå rundt og bade underlivet i urin og avføring og det både lukter og er sjenerende på andre måter. Det er en veldig sær fetish, det er ikke til å komme utenom. Du bør kanskje oppsøke fetishmiljøer, hvis du vil finne noen med samme fetish. Jeg hadde gått fra en som måtte ha dette i livet, uansett hvor pen, rik eller bra den personen hadde vært for meg ellers. 
Skjønner du helst vil ha andre svar, og det finnes helt sikkert noen der ute med samme interesse men det er ikke noe du kan forvente av folk flest. Du har vært heldig som har fått den aksepten du har hatt til nå i dine tidligere forhold spør du meg.

Anonymkode: 7eb3a...3e0

Hei!

Du har rett i at dette ikke er "drømmesvaret", men det er det jeg forventer. Jeg er renslig og jeg bruker dem aldri til avføring. Ja, jeg vet at det er sært, og reaksjonene her er litt av grunnen til at jeg vil dele tankene mine. Det er tungt å vite at folk tror alt dette helt syke om meg bare fordi har en "sær interesse" som har vært med meg hele livet og som jeg ikke har valgt, mye som dem som har kropssdysfori med kjønn ("født i feil kropp"). Det er vanskelig.

Når det gjelder den delen om at du ville gått fra en slik person uansett, så er jeg ikke så sikker. Det er veldig lett å si nå, men er du sikker på om du hadde gjort det om noen du virkelig elsker hadde hatt en slik side? Dette er jo snakk om folk som kjenner meg og vet hvem jeg egentlig er. Jeg har aldri opplevd at noen har gått, men jeg har selvfølgelig vært veldig forsiktig med hvordan jeg sier det. Noen har sikkert blitt skuffet...

[AnonymBruker]

Skjønner lite av hva du egentlig vil med disse bleiene og hva som er spørsmålet ditt. Du ønsker aksept. Men du skjønner dette er uvanlig. Du sier du har en fetisj, men dette virker mer som mani og sykdom.

Må desverre undre hvordan barndommen din var. Ble du misbrukt? Omsorgssvikt? Har du fortengt noe? Hvordan er forholdet til mor eller den personen som skiftet dine bleier i barndommen? Du skriver at du har hatt det slik så lenge du kan huske. Det er hjelp å få. Enig med en annen som skriver her at barndomstraumer må ryddes opp profesjonelt. 

Anonymkode: 693a2...178

[AnonymBruker]

Superdry skrev (4 minutter siden):

Hei!

Du har rett i at dette ikke er "drømmesvaret", men det er det jeg forventer. Jeg er renslig og jeg bruker dem aldri til avføring. Ja, jeg vet at det er sært, og reaksjonene her er litt av grunnen til at jeg vil dele tankene mine. Det er tungt å vite at folk tror alt dette helt syke om meg bare fordi har en "sær interesse" som har vært med meg hele livet og som jeg ikke har valgt, mye som dem som har kropssdysfori med kjønn ("født i feil kropp").

Hvor gammel var du når du utviklet kjønnsdysfori?

Anonymkode: 06838...b0d

[Superdry]

8 minutter siden, anonymLala said:

De fleste er vel åpen for slikt, men ikke i den grad du ønsker om jeg forstår det rett. Kanskje ville det fungert best om du kunne leve ut denne delen av deg i et miljø med andre som liker det samme? Det finnes velbåde nasjonalt og internasjonalt. Hadde det ikke vært nok for min partner med generell aksept for en fetisj jeg ikke var helt ‘’med på’’ ville jeg ønsket at han fikk utløp for det hos andre.

Hei! Takk for hyggelig svar!

Jeg skjønner hva du mener og egentlig er "aksept" bra nok, men det er vanskelig å føle det, om det gir mening, dersom det er "hysj-hysj" og en ukomfortabel stemning rundt det. Det handler nok litt om en slags reaksjon på holdningene du ser over her; at man hele tiden lurer på om hun eeeegentlig synes det er fryktelig, eller gudforby er redd for at jeg liker barn eller slikt. Litt satt på spissen, men man får veldig mye usikkerhet når man har noe slikt.

Når du sier det som du sier, så skjønner jeg at det egentig handler mer om aksept, men det må være noe jeg kan føle meg trygg på er sant. Ikke et slags "eeeh okey, da snakker vi aldri mer om det..."

 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Skjønner lite av hva du egentlig vil med disse bleiene og hva som er spørsmålet ditt. Du ønsker aksept. Men du skjønner dette er uvanlig. Du sier du har en fetisj, men dette virker mer som mani og sykdom.

Må desverre undre hvordan barndommen din var. Ble du misbrukt? Omsorgssvikt? Har du fortengt noe? Hvordan er forholdet til mor eller den personen som skiftet dine bleier i barndommen? Du skriver at du har hatt det slik så lenge du kan huske. Det er hjelp å få. Enig med en annen som skriver her at barndomstraumer må ryddes opp profesjonelt. 

Anonymkode: 693a2...178

 

Jeg skjønner at dette er uvanlig, men det er nok også langt mer vanlig enn du tror. Det er ingen sykdom eller mani.

Barndommen min var "helt vanlig" så vidt jeg kan huske. Det eneste jeg kommer på er at jeg sluttet veldig tidlig med bleier, så det er noe jeg har hørt noen i familien spøke med. Jeg var veldig tidlig ute med alt av utvikling og har alltid gjort det veldig sterkt på teoretiske evner.

Jeg husker da jeg var 3-4 år og ei på barnehagen som var eldre enn meg og fortsatt brukte bleie ble skiftet på, og jeg husker at jeg var misunnelig. Rare greier, men det har vært der hele livet.

Ingen misbruk eller omsorgsvikt som jeg vet om. Om det er noe så er det fra før den episoden, og da var jeg ~3 år.

Du sier at det er hjelp å få, men samtidig sier psykologer at dette er vanlig og ikke noe man trenger hjelp for. Det jeg kanskje trenger hjelp med er de vonde følelsene mine i forhold til dette, men jeg tror ikke jeg havner på noen prioriteringsliste fordi jeg har en fetisj.

[Chantielle]

Tråden er ryddet for brukerdebatt. Minner om rommets retningslinjer.

Chantielle mod.

[Superdry]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor gammel var du når du utviklet kjønnsdysfori?

Anonymkode: 06838...b0d

Jeg har ikke kjønnsdysfori, jeg sammenlignet det bare med det  Jeg var ~3-4 år da jeg husker de første tankene mine med bleier, og at jeg var misunnelig på ei eldre jente i barnehagen....

[AnonymBruker]

Superdry skrev (5 minutter siden):

Hei! Takk for hyggelig svar!

Jeg skjønner hva du mener og egentlig er "aksept" bra nok, men det er vanskelig å føle det, om det gir mening, dersom det er "hysj-hysj" og en ukomfortabel stemning rundt det. Det handler nok litt om en slags reaksjon på holdningene du ser over her; at man hele tiden lurer på om hun eeeegentlig synes det er fryktelig, eller gudforby er redd for at jeg liker barn eller slikt. Litt satt på spissen, men man får veldig mye usikkerhet når man har noe slikt.

Når du sier det som du sier, så skjønner jeg at det egentig handler mer om aksept, men det må være noe jeg kan føle meg trygg på er sant. Ikke et slags "eeeh okey, da snakker vi aldri mer om det..."

 

 

Jeg skjønner at dette er uvanlig, men det er nok også langt mer vanlig enn du tror. Det er ingen sykdom eller mani.

Barndommen min var "helt vanlig" så vidt jeg kan huske. Det eneste jeg kommer på er at jeg sluttet veldig tidlig med bleier, så det er noe jeg har hørt noen i familien spøke med. Jeg var veldig tidlig ute med alt av utvikling og har alltid gjort det veldig sterkt på teoretiske evner.

Jeg husker da jeg var 3-4 år og ei på barnehagen som var eldre enn meg og fortsatt brukte bleie ble skiftet på, og jeg husker at jeg var misunnelig. Rare greier, men det har vært der hele livet.

Ingen misbruk eller omsorgsvikt som jeg vet om. Om det er noe så er det fra før den episoden, og da var jeg ~3 år.

Du sier at det er hjelp å få, men samtidig sier psykologer at dette er vanlig og ikke noe man trenger hjelp for. Det jeg kanskje trenger hjelp med er de vonde følelsene mine i forhold til dette, men jeg tror ikke jeg havner på noen prioriteringsliste fordi jeg har en fetisj.

Du kan gå til en sexolog. Det fins sexologer med flere utdanninger som driver samtaleterapi.

Veldig godt å høre du har hatt en bra barndom 🙂 Jeg var redd det lå mere bak, men jeg er ikke spesialist på dette. Samtidig syns jeg fortsatt det virker i kategori mani når du går med det på jobben etc. Virker som din fetisj er et problem for deg hver dag. Sånn bør det ikke være.

Har fortsatt heller ikke skjønt hva dette går ut på i det hele tatt. At du har den på? 

Anonymkode: 693a2...178

[AnonymBruker]

Kanskje greit å opprette en profil på fetlife.com? Der kan du nok komme i kontakt med likesinnede. Bare vær dønn ærlig i profilen om hva du ønsker. (Jeg har ingen bleiefetish)

Anonymkode: 6ef2e...5a2

[Superdry]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kan gå til en sexolog. Det fins sexologer med flere utdanninger som driver samtaleterapi.

Veldig godt å høre du har hatt en bra barndom 🙂 Jeg var redd det lå mere bak, men jeg er ikke spesialist på dette. Samtidig syns jeg fortsatt det virker i kategori mani når du går med det på jobben etc. Virker som din fetisj er et problem for deg hver dag. Sånn bør det ikke være.

Har fortsatt heller ikke skjønt hva dette går ut på i det hele tatt. At du har den på? 

Anonymkode: 693a2...178

 

Jeg har aldri skrevet at jeg bruker dette på jobben, men jeg har brukt det utenfor hjemmet. Igjen; takk for svar, men jeg tror ikke jeg vil gå til sexolog. Det er ikke et "sexolog-problem" slik jeg ser det. Om noe måtte det vært en psykolog, men de sier nok at jeg må jobbe med å akseptere den jeg er.

Her er et svar fra en sexolog til noen som har samme greie:

https://www.ung.no/oss/sex/341013.html

Quote

Hei jente 14 år. 

Utenom ungbdsm finnes det ikke noen åpen gruppe eller nettside om dette temaet.

Det kan være at det finnes lukkede grupper som snakker med hverandre om bleiefetisj. Men slike grupper er som sagt lukkede. Da må en kjenne noen som kan anbefale en, for å komme inn i gruppa. 

I vanlige butikker finnes det ikke tykke bleier for voksne. Du må kjøpe på et apotek for å få tak i disse. 

Når du er fylt 18 år kan du handle bleier på nett. Det at du ikke kan gjøre det nå, er på grunn av at ungdom under 18 år ikke kan settes i gjeld. 

Du kan snakke med helsepersonell på helsestasjon for ungdom om dette. Da får du en å dele tanker og følelser med. 

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no

Som du ser er det mest praktiske råd om hvor man kjøper det og slikt, og lykkeønskninger. Andre plasser får de forsikringer om at dette er helt normalt og ikke noe problem.

Litt av det jeg sliter med er nettopp det at jeg vet at de fleste vil dømme meg for dette, og at jeg alltid må leve "i skapet" slik homofile måtte i gamle dager. Jeg har et "problem" på samme måte som homofile hadde før, vil jeg si.

[AnonymBruker]

Superdry skrev (28 minutter siden):

Hei!

Du har rett i at dette ikke er "drømmesvaret", men det er det jeg forventer. Jeg er renslig og jeg bruker dem aldri til avføring. Ja, jeg vet at det er sært, og reaksjonene her er litt av grunnen til at jeg vil dele tankene mine. Det er tungt å vite at folk tror alt dette helt syke om meg bare fordi har en "sær interesse" som har vært med meg hele livet og som jeg ikke har valgt, mye som dem som har kropssdysfori med kjønn ("født i feil kropp"). Det er vanskelig.

Når det gjelder den delen om at du ville gått fra en slik person uansett, så er jeg ikke så sikker. Det er veldig lett å si nå, men er du sikker på om du hadde gjort det om noen du virkelig elsker hadde hatt en slik side? Dette er jo snakk om folk som kjenner meg og vet hvem jeg egentlig er. Jeg har aldri opplevd at noen har gått, men jeg har selvfølgelig vært veldig forsiktig med hvordan jeg sier det. Noen har sikkert blitt skuffet...

Hei igjen, det var meg du svarte her. 
Svar på spørsmålet ditt er -ja, jeg vet at jeg ville gått. Fordi, jeg var gift med en mann som hadde en fetish jeg ikke taklet. Denne fetishen kom opp som tema etter vi hadde vært sammen i flere år og den ble forsøkt bagatellisert og undertrykket av han. Han prøvde å gi inntrykk av at det ikke var så viktig for han og jeg fant ut at han hadde oppsøkt fetishmiljøer bak min rygg. Det gikk såpass ut over min egen selvfølelse som kone, å ikke kunne leve opp til hans fantasier, at det ble umulig for meg å leve med han og ha det bra og føle at jeg kunne gi han det han trengte. Jeg forsøkte å bli med på hans lek, men det ga meg ingenting og det avtjente meg på hele personen. Din fetish er en (for meg), urenslig greie og det er noe jeg ikke hadde taklet, nei. 
Jeg kunne derimot, ha levd med en person som var født i feil kropp. Det er mer forståelig for meg. Min personlige mening om tissing i bleie, er en kobling til urenslighet og det er alt annet enn opphissende...for meg. 

Men, heldigvis er folk ulike og det er veldig lurt av deg å være åpen om hva du ønsker i et forhold tidlig. Det var derfor jeg anbefalte deg å oppsøke fetishmiljøer, slik at du kan finne Moen du kan leve ut dine fantasier meg og dere begge kan bli lykkelige. Ikke prøv å presse denne fetishen over på noen som ikke har den. Det går ikke. 

Anonymkode: 7eb3a...3e0

[AnonymBruker]

Superdry skrev (5 minutter siden):

Takker, og ja, jeg vet at dette er noe mange tenker, som er grunnen til at jeg sliter med å akseptere meg selv som jeg er, selv om jeg er et varmt og godt menneske som mange har elsket....

Det hadde vært interessant om ditt eget barn hadde fått dette. Som et eksempel. Det er ikke sååå uvanlig. Synd for barnet ditt selvfølgelig, men kanskje det hadde fått deg til å tenke annerledes.

Hvis mitt barn hadde fått denne interessen/fetisjen så hadde jeg så klart ikke syns hun var ekkel for det. Men jeg må ærlig innrømme at jeg syns denne fetisjen er veldig sær. Jeg hadde kanskje kunnet godtatt det om kjemien og alt sammen stemte og du var mannen i mitt liv.

Anonymkode: eb40e...967