Klarer ikke innse dette

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke innse at en av mine nærmeste er dø. Nemlig min bestemor. Hun var en av mine nærmeste. Når bestefar er på besøk hos meg, så tror jeg alltid at bestemor er hjemme. Jeg tror nesten at hun lever men at bestefar skjuler henne. At henne lever i hemmelighet. Kanskje hun ble lei av oss eller vil leve i fred? Jeg har ingen garanti for det. Tenk om det er slik det er. 

Jeg vet ikke hvordan jeg kan slå meg med ro med dette.

Anonymkode: 35331...f43

[AnonymBruker]

Nå er jeg mer mot den unormale siden og takler død veldig godt. Jeg syntes å legge merke til at de fleste heller reagerer som deg. Er en ting jeg lurer på.... og er ikke frekt ment!

Men har du noen gang tenk over de eldre du enten kjenner eller som er i familien, tenkt på at de er gamle og livet går sin gang og død er naturlig slutt på livet når man når en viss alder?

Jeg har alltid vært så forberedt for dette er noe jeg har tenkt mye på... vil si igjen at jeg er den unormale her! 😅

Anonymkode: 511bd...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå er jeg mer mot den unormale siden og takler død veldig godt. Jeg syntes å legge merke til at de fleste heller reagerer som deg. Er en ting jeg lurer på.... og er ikke frekt ment!

Men har du noen gang tenk over de eldre du enten kjenner eller som er i familien, tenkt på at de er gamle og livet går sin gang og død er naturlig slutt på livet når man når en viss alder?

Jeg har alltid vært så forberedt for dette er noe jeg har tenkt mye på... vil si igjen at jeg er den unormale her! 😅

Anonymkode: 511bd...aec

skjønner absolutt hva du mener, men min bestemor ble ikke gammel heller. Mamma fikk barn som ganske ung, så jeg hadde en ganske ung bestemor. Derfor dette er så rart. Og alt skjedde så kjempe brått. Man fikk ikke tid til å forberede seg slik man fikk da min farmor døde. Men skjønner absolutt hva du mener. 

TS

Anonymkode: 35331...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2020 den 0.31):

Jeg klarer ikke innse at en av mine nærmeste er dø. Nemlig min bestemor. Hun var en av mine nærmeste. Når bestefar er på besøk hos meg, så tror jeg alltid at bestemor er hjemme. Jeg tror nesten at hun lever men at bestefar skjuler henne. At henne lever i hemmelighet. Kanskje hun ble lei av oss eller vil leve i fred? Jeg har ingen garanti for det. Tenk om det er slik det er. 

Jeg vet ikke hvordan jeg kan slå meg med ro med dette.

Anonymkode: 35331...f43

Føler med deg ❤️ Denne fasen kalles fornektelse og jeg har kjent på det sjøl. Jeg mista pappa brått i sommer og det var en periode jeg spekulerte på om det hele var " iscenesatt" og at  han snart ville dukke opp igjen. Enda jeg var og så han i kista. Det er mange faser en må gjennom, alle er normale og det går over .Dvs man greier å innse realitetene og man kommer litt videre. Med tiden greier man å se de gode minnene og kjenne at savnet er der men den lammende sorgen har blitt litt mer borte. Tiden leger faktisk litt selv om man alltid vil savne dem. 

Anonymkode: 17aae...b45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Føler med deg ❤️ Denne fasen kalles fornektelse og jeg har kjent på det sjøl. Jeg mista pappa brått i sommer og det var en periode jeg spekulerte på om det hele var " iscenesatt" og at  han snart ville dukke opp igjen. Enda jeg var og så han i kista. Det er mange faser en må gjennom, alle er normale og det går over .Dvs man greier å innse realitetene og man kommer litt videre. Med tiden greier man å se de gode minnene og kjenne at savnet er der men den lammende sorgen har blitt litt mer borte. Tiden leger faktisk litt selv om man alltid vil savne dem. 

Anonymkode: 17aae...b45

Ja, jeg også har spekulert i om dette er iscenesatt. Jeg har til og med gått forbi leiligheten i mørket, da jeg vet bestefar har vært borte. Og da jeg ser noen lysglimt, så slår jeg meg nesten med ro at hun er der inne. En gang så jeg skygge der som bevegde seg, og jeg vet bestefar ikke var hjemme. Jeg er helt sikker. Og da slo jeg med også til ro at det bare er henne. Da jeg sa dette til min onkel så sa han at det ikke er bestemor, så det kunne jeg bare glemme. Jeg tenker uansett "Men tenk hvis!" Jeg måtte bare stoppe å diskutere det. Jeg også har sett bestemor i kista, men jeg følte ikke at jeg kjente henne igjen. Hun var så fremmed. Men likevell lignet det litt. Hun hadde ikke på seg sine briller selvsagt, som hun alltid brukte. 

Godt jeg ikke er alene om å ha følt det slikt. Og kanskje fortsatt føler, jeg er usikker på hva jeg tror om dette nå. 
TS

Anonymkode: 35331...f43