Bestemor ber meg brenne i helvete

[AnonymBruker]

Min kjære bestemor som jeg har vokst opp med og står svært nær er nå kommet på pleiehjem. Hun har blitt dement og er noe forvirret, men er også klar i hodet. Hun er i en mellomfase fra å være frisk til å bli dement. 
Jeg besøkte henne 1 juledag, da var hun sint og ville jeg skulle ta henne med hjem, noe jeg ikke kan da hun er syk og ikke klarer seg selv. Da skjelte hun meg ut. Ba meg brenne i helvete og det som verre var. Synes det er så vondt og sårt, og dette er jo ikke henne, det er jo sykdommen som gjør henne slik.. men allikevel, jeg blir ganske lei meg og det er ikke noe god situasjon. 
noen med lignende erfaringer? 

Anonymkode: 011ea...c11

[Fjaselina]

Dessverre, dette kan du risikere mange runder med, dersom bestemor er i ferd med å bli dement. Det er vondt. Men du må berre trene deg på å tenke at det er sjukdommen som snakkar, bestemor er ikkje lenger den samme som før. 

[Nooni]

Det er sånn denne sykdommen er  - værst for de pårørende/de nære. 

Det er mye litteratur om dette: https://nasjonalforeningen.no/demens/parorende-og-demens/?gclid=CjwKCAiAxKv_BRBdEiwAyd40N8vnZGUTMXVeK3syGbo1bLYMSDnzdvgbEe98VwpQMtAdPDDOr9CiCRoC6N0QAvD_BwE

[AnonymBruker]

Fjaselina skrev (4 minutter siden):

Dessverre, dette kan du risikere mange runder med, dersom bestemor er i ferd med å bli dement. Det er vondt. Men du må berre trene deg på å tenke at det er sjukdommen som snakkar, bestemor er ikkje lenger den samme som før. 

Ja det er akkurat det, det er sykdommen som gjør henne slik, og det er jo ikke henne. Hun er frustrert over situasjonen og vil hjem til leiligheten sin. Skjønner godt hun vil hjem og koke kaffe og vil ha det livet hun hadde, men det går jo ikke. Noen dager er hun kjempe fin og vi kan prate om ting hun husker, mens for noen dager siden var det helt kaos for henne. 
heldigvis er det flinke sykepleiere der som klarer å roe henne ned.

Anonymkode: 011ea...c11

[AnonymBruker]

Huff, det er en fæl sykdom.. det er nok mye fortvilelse og frustrasjon fra hennes side. Det er ikke lett å flytte til et pleiehjem og få en helt ny hverdag, spesielt ikke når man ikke har innsikt i sitt eget sykdomsbilde. 
 

Jeg har besteforeldre med demens, i tillegg til at jeg jobber på sykehjem med mange demente pasienter. Det finnes mange forskjellige demenssykdommer, og det er veldig individuelt hvordan de forandrer seg med denne sykdommen. 
 

jeg forstår at det er sårt for deg. Det er ikke lett å være pårørende til noen med demens. 

Klem til deg ❤️

Anonymkode: c0fd5...6a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Huff, det er en fæl sykdom.. det er nok mye fortvilelse og frustrasjon fra hennes side. Det er ikke lett å flytte til et pleiehjem og få en helt ny hverdag, spesielt ikke når man ikke har innsikt i sitt eget sykdomsbilde. 
 

Jeg har besteforeldre med demens, i tillegg til at jeg jobber på sykehjem med mange demente pasienter. Det finnes mange forskjellige demenssykdommer, og det er veldig individuelt hvordan de forandrer seg med denne sykdommen. 
 

jeg forstår at det er sårt for deg. Det er ikke lett å være pårørende til noen med demens. 

Klem til deg ❤️

Anonymkode: c0fd5...6a1

Det er en vond sykdom. Det har skjedd gradvis og det svinger mye. 
det er ikke lett i det hele tatt, mye sorg, mye møter med helse ang henne, mye praktiske ting å ordne og vi er innom henne mange ganger i uken. 
tenker mye på hvordan det vil bli framover, om hun blir helt borte og glemmer oss, det vil bli forferdelig. 

Anonymkode: 011ea...c11

[n_97]

Det er sånn sykdommen er, personligheten blir ødelagt bokstavelig talt. Fæl sykdom, har du noen å snakke med? 

[AnonymBruker]

❤️

Undersøk om det finnes støttetilbud til pårørende i din kommune. Eller pasientforening.

Å snakke med og dele erfaringer fra andre som står i det samme og forstår, og har gått gjennom dette selv, kan virkelig være støttende.

Anonymkode: df998...792

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er en vond sykdom. Det har skjedd gradvis og det svinger mye. 
det er ikke lett i det hele tatt, mye sorg, mye møter med helse ang henne, mye praktiske ting å ordne og vi er innom henne mange ganger i uken. 
tenker mye på hvordan det vil bli framover, om hun blir helt borte og glemmer oss, det vil bli forferdelig. 

Anonymkode: 011ea...c11

Jeg jobber med denne pasientgruppen til daglig og anbefaler på det sterkeste at du/dere melder dere på Pårørendeskplen til demensforeningen. Der vil dere møte andre i samme situasjon og dere vil også lære mye om sykdommen, hvordan dere skal forholde dere til henne og veldig mye mer. Det er alltid flere forskjellige foredragsholdere som jobber med dette og dere vil både få praktiske råd om fremtidsfullmakter, rettigheter mm, samt tips til å takle hverdagen. Pårørendeskplen arrangeres over hele landet.

Anonymkode: b171f...c50

[AnonymBruker]

Ja. Min far døde av alzheimer, som han fikk i ganske ung alder. Slutten av 50 årene var han vel. Jeg har både blitt skjelt ut, forsøkt banket opp og har måtte lete etter han når han plutselig fant ut av at han skulle "hjem". Da husket han ikke lengre at han bodde der han hadde bodd i 30 år som voksen.. Det var verre ting også, men det er for trist å nevne.

Bare vit det at det er sykdommen, og ikke personen. Det gjør veldig vondt å miste noen nære, samtidig som de er i live. Grusom sykdom! Jeg er uansett veldig glad for at meg og resten av familien stilte opp så mye som mulig, før det ikke gikk lengre. 

Anonymkode: 4b48b...9e1

[AnonymBruker]

Nooni skrev (3 timer siden):

Det er sånn denne sykdommen er  - værst for de pårørende/de nære. 

Det er mye litteratur om dette: https://nasjonalforeningen.no/demens/parorende-og-demens/?gclid=CjwKCAiAxKv_BRBdEiwAyd40N8vnZGUTMXVeK3syGbo1bLYMSDnzdvgbEe98VwpQMtAdPDDOr9CiCRoC6N0QAvD_BwE

Ikke enig i at det er verst for de pårørende. Tenk deg fortvilelsen til noen av pasientene.  De er forvirret og mange føler seg etterlatt og innestengt så og si døgnet rundt. Ekstra ille i disse tider. 

Anonymkode: 5f454...e8c

[AnonymBruker]

Helt normalt TS. Her må du bare stå i det og vite at det er sykdommen som snakker. 

Hva ville du Følt å bli flyttet til et ukjent sted mot din vilje. Ingen tilhørighet, ingen hjemmefølelse og ukjente mennesker hver dag. Hun føler seg sviktet og forlatt. Så alt det som skjer pga sykdommen. Glemmer ting, innbiller seg ting osv. 

Det er hardt for pårørende men verre for den som er syk. Du veit at hun er syk. De demente veit det ikke. De bare forsvinner sakte men sikkert. 

Anonymkode: 0a803...727

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er en vond sykdom. Det har skjedd gradvis og det svinger mye. 
det er ikke lett i det hele tatt, mye sorg, mye møter med helse ang henne, mye praktiske ting å ordne og vi er innom henne mange ganger i uken. 
tenker mye på hvordan det vil bli framover, om hun blir helt borte og glemmer oss, det vil bli forferdelig. 

Anonymkode: 011ea...c11

Jeg hørte ei eldre dame med demens en gang, datteren filmet en samtale der hun spurte moren om hun husket henne. Den eldre damen svarte at 'jeg husker ikke helt hvem du er, men jeg husker at jeg er glad i deg og at vi hører sammen'. Å treffe de nærmeste kan gi mye indre glede selv om den demente ikke er stø i verken navn eller hvilken tilknytning de har, fordi gjenkjennelse og tilhørighet kan være instinktivt og ubevisst. 

Anonymkode: 90c76...948

[AnonymBruker]

Støtter det å sjekke ut pårørende tilbud. 

Ellers ville jeg sett litt på sykehjemmet også, der min bestemor levde sin siste tid med demens hadde de det fint. Pasientene satt lite inne på egne rom (med mindre de ønsket det) og fikk dermed nye bekjentskap. Da kunne de prate sammen om gamle dager feks. I tillegg hadde aktiviteter, som babybesøk og grilling i Hagen. Ville sjekket ut sykehjemmene der dere bor

Anonymkode: fbfde...86a

[Gjest AthenaRavenLuna]

Hun er syk, og vet ikke hva hun sier. Forstår det er sårt, men du må tenke at det er sykdommen som snakker, ikke bestemoren din. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg har opplevd dette med min mormor. Hun hadde en periode i demensutviklingen med mye aggresjon. Det er absolutt ikke henne i det hele tatt. Kjempevondt. Sender en klem ❤️ 

Anonymkode: 673d7...051

[Forever22]

Ryddet for brukerangrep og svar til det.

Forever22, mod