Noen som har vært i en situasjon hvor venninne har sagt ja til å være fadder, uten å egentlig ville det?

[AnonymBruker]

Spurte en av mine beste venninner om hun ville være fadder på barnet jeg fødte i begynnelsen av oktober. Spurte henne i vår når jeg var blitt gravid og hun sa ja og virket glad for det. 
Jeg fødte som sagt i oktober og hun sendte aldri melding eller ringte og spurte hvordan det gikk eller gratulerte meg med barnet. Ringte å snakket med henne i november men hun var ikke noe interessert i babyen hun bare fortalte om sitt liv og det eneste hun kommenterte som omhandlet babyen var om jeg ikke syntes det var rart å ha barn og at hun var glad hun ikke hadde noe barn som holdt henne igjen med alt hun vil gjøre og at hun aldri ville hatt barn for hun synes ikke noe om barn, ikke før man liksom kan snakke med de som voksne. 
Dro på besøk lille julaften for at hun skulle få møte fadderbarnet sitt, men i alle 3 timene jeg var der var hun null interessert i babyen. Ikke interessert i å hverken holde eller kommunisere med babyen. Bare satt å henvendte seg til meg og snakket om sitt liv. 
Når babyen begynte å småsutre etter mat så merket man på henne at hun ikke likte det og ble utilpass og hun kommenterte «kanskje han ikke liker å dra på besøk, kanskje han vil hjem å sove» og da hadde vi bare vært der 40 minutter. Så foreslo hun at jeg kunne jo kjøre hjem med babyen og så komme tilbake så vi kunne få litt «girl time» uten å bli forstyrret av babyen.  Det var flere ting hun sa om at hun ikke liker barn, samt at hun nærmest ikke ofret et blikk til babyen. 
Hun er en veldig hyggelig jente, men tenker at kanskje barn bare ikke er hennes greie og at hun har null interesse for ting som har med baby og barn å gjøre. 
Hvordan kan jeg ta det opp å si til henne at hun ikke trenger være fadder likevel? Vil ikke at hun skal føle hun må og at hun nå i åresvis framover må føle seg presset til å «stille opp» og gi bursdagsgave osv. om hun har null interesse for det. 
men jeg lurer på hvordan jeg kan si det uten at det virker som om jeg ikke vil ha henne som fadder, og uten at hun blir obs på at jeg har merket det på henne at hun har null interesse av det. 

Anonymkode: f07f4...8dc

[PM75]

Du kan sitere hennes egne ord om at hun ikke er glad i barn og ikke vil ha barn. Og som fadder er det forventet at man stiller ekstra opp for barnet, noe som da blir urimelig å forvente av din venninne. Og så understreker du at dere to er like gode venninner, med bare at dere har ulikt syn på barn versus ikke barn. 

[AnonymBruker]

Si det samme som du skriver her, at du merket på henne at hun ikke er så interessert i barn og siden dette med fadderskap skal være en glede og ikke en byrde lurer du på om hun muligens vil slippe å være fadder? Og så understreker du at dere er like gode venner uansett.

Det virker jo som at hun kanskje prøvde å hinte da du var der for å slippe å være fadder...

Anonymkode: b2a2a...285

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som dere er veldig nære venninner, eller ikke fra hennes side ihvertfall. Velg en annen fadder, en i familien din.

Anonymkode: 8b76f...926