Tankekjør over filleting?

[AnonymBruker]

Trenger å lufte noen tanker.. 

Først, vi er i 30-årene, og har vært sammen i snart 3 år. Jeg flyttet tilbake hit her vi bor for 2 år siden etter å ha bodd utenlands. 

Bli-kjent fasen var ganske merkelig syntes jeg. Han kunne invitere meg bort til seg sent på kvelden, men nevnte ikke at han alt hadde besøk og det var planlagt bytur. Han dro da ut, jeg ble igjen i huset hans i daffeklær. 

Om han møter folk når vi er sammen på butikk introduserer han oss aldri, men kan snu ryggen til meg og bare prate videre med de vi møter og kan fortsette å gå videre med de. Med meg hengende etter... Jeg er ikke en frempå person, og syns det fort blir kleint å skulle tvinge meg til å hilse når jeg ikke aner hvem det er..  Han er veldig utadvendt. 

Jeg er ikke veldig opptatt av klær og sminke, liker å se bra ut, men orker ikke så mye innsats. Jeg la merke til at han gir andre jenter mer oppmerksomhet enn meg når vi var sammen på byen. Typisk jenter med store pupper, lepper og mye sminke. Jeg har absolutt ikke dette heheh. Spør han da vi kommer hjem om han foretrekker den type utseende, og da sier han at jeg ikke akkurat er noe glansbilde... Jeg er vant til å få komplimenter av andre, og har aldri sett på meg som stygg før da. 

Jeg ligger naken på senga, han sier "når du ligger sånn ser puppene dine faktisk ganske bra ut. " 

Han smålyver her og der, sier at han ikke har holdt på med noen i huset han bor i nå (jeg hadde jo ikke brydd meg om han hadde det ), men jeg finner graviditetstester, kondomer, shampo og balsam osv. Og kommer med dårlige unnskyldninger for å redde seg inn. 

Spurte han også om han ser på porno, han sa nei, og at han sjeldent runker også. Jeg sier at det høres rart ut, jeg ser selv porno av og til, og onanerer masse. 😂 Har nå bustet han i å se på porno på kvelden før vi legger oss, på morgenen.. jah.. ofte. Etter at jeg sa at jeg vet han ser på, slutt å lyv, det gjør meg jo ingenting. Så har han ikke villet ha sex med meg. 

På ferie som var lagt opp kun etter det han ville gjøre, var det dag ut og dag inn med hans hobby. Ene dagen gadd jeg ikke å sitte i timesvis å se på at han drev med hobbyen sin. Jeg dro heller for å finne på noe alene, når han da møter meg igjen sier han at det er en byrde å ha meg med.. På noe som skulle være vår ferie. 

Det er mye mer enn dette, han er ofte selvhevdende og kan være hard og nedlatende. Han er veldig opp og ned, i perioder er han raus, veldig snill og god. Men så kommer disse stikkene ofte.. Jeg har veldig dårlig selvtillit, og jeg føler det bare blir verre. Tenker at han ikke tenner på meg, men at jeg var "beste av de verste" han kunne få. 

Jeg har veldig problemer i dette forholdet med at jeg er begynt å ta meg veldig nær av ting, alt går veldig innpå meg. Jeg grubler på alle de vonde kommentarene, og har nå grublet meg inn i en spiral føles det som. Vi krangler sjeldent, mest fordi ingen av oss tar ting opp og later som ingenting. 

Trenger litt råd om hva jeg skal gjøre, er jeg bare overfølsom og nærtagende? Jeg har ikke hatt det bra med meg selv på lang tid, og denne kverningen på alt som har skjedd og blitt sagt kveler meg. Bør jeg gå i terapi? Er det vanlig at kommentarer som dette tas så tungt? 

Anonymkode: 2c835...045

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med han? Uforståelig. 

Anonymkode: 15eb3...19f

[AnonymBruker]

Hadde aldri latt noen snakke sånn til meg. 

Anonymkode: a5e9a...ec2

[AnonymBruker]

Filleting? Han høres jo slem ut. Kom deg vekk.

Anonymkode: 8e3f9...51d

[Forundret..]

Kom deg bort før du begynner å tro at dette er normalt. 

Du er nok råflott, sexy og alt det der. Skaff deg et skikkelig mannfolk som løfter deg opp istedet for å trykke deg ned. 

 

Nyttårsforsett nr 1:

Dropp tullingen! 

 

[Sokkar]

Han der sårer deg med vilje. 

[AnonymBruker]

Er du veldig ung? Høres ut som du kommer til å gå på en smell med han der

Anonymkode: ef777...31f

[AnonymBruker]

Må du virkelig ha hjelp uten i fra til å se at det er destruktivt? Det synes jeg er veldig rart. 
Nå får vi kun din side av forholdet, men ut i fra det, så lever du i et uheldig forhold. 

Anonymkode: 666d5...84d

[AnonymBruker]

Og du er sammen med han fordi...??? Gjør deg selv en stor tjenste, og stikk!!! 

Anonymkode: 1cae2...4b4

[AnonymBruker]

Les det du skriver! Jeg kunne aldri vært i et slikt forhold! Dump han, så skal du se at du får det bedre! Ting blir ikke bedre når du er sammen med den som gjør deg dårlig!

Anonymkode: 67027...87c

[AnonymBruker]

TS her. 

Det ser ganske ille ut når det blir skrevet ned sånn her, men jeg har tatt opp det som stikker mest. Han er selvsagt flink til å si unnskyld, men han er også flink til å prøve å gjøre endringer i egen oppførsel overfor meg. Som dette med at han ikke introduserer meg, og ignorerer meg når jeg kom på besøk om det var flere der. Noen ganger var han derimot helt motsatt, kunne være annenhver gang på en måte. Ene dagen ble jeg nærmest ignorert, andre dagen var han nesten på grensen til plagsomt oppmerksom og skulle ha meg på fanget og kysse på meg hele tiden. Stort sett er han en mellomting. 

Han er narsissistisk, og det skjønner han selv også. Det virker som han går inn i en boble til tider der han trykker meg ned, og vet hvordan han kan såre meg mest. Jeg er en veldig åpen person, og er samtidig veldig nysgjerrig på hva andre tenker. Så jeg kan spørre om ting og være ganske direkte, noe jeg har merket at han kan av og til tolke fornærmende eller truende på et vis. Når han da føler seg truet eller hva det er, da kan han virkelig gå inn for å "sette meg på plass" -som han har sagt. Han sier da at han blir lei seg, så da skal han gjøre det samme mot meg. 

Jeg har selvsagt tatt opp hva jeg føler er feil der og da, og mulige løsninger, hvordan kunne vi heller pratet sammen, at han bare må si ifra om at jeg går for langt osv. Han sier unnskyld, men likevel henger jeg meg jo opp i det. Jeg blir aldri ferdig med det i hodet mitt. Jeg tar aldri opp igjen ting vi allerede har pratet oss "ferdig" om. 

Han er stort sett veldig snill om det er ordet, men har sine greier. Som jeg har mine.

Jeg høres kanskje ung ut (ref kommentar), men vi er i 30 årene begge to. Jeg har derimot lite erfaring med forhold, og med menn generelt. Erfaringen jeg har fra tidligere er vel også rent negativ. 

Ser det virkelig helt håpløst ut for andre?  

 

Anonymkode: 2c835...045

[AnonymBruker]

Hvis han er narsissistisk, så er det ikke lurt å være i et forhold med han. Selv vennskap ville jeg droppet.

Anonymkode: 67027...87c

[AnonymBruker]

Hvordan har dere kommet frem til at han er narsissistisk? Og hvordan har du fått han til å innse det selv? Er han så åpen narsisistisk at han nærmest er stolt av det?

Anonymkode: 67027...87c

[AnonymBruker]

Hvordan kan du ikke selv innse at dette er en skadelig relasjon og han behandler deg som dritt?? Blir helt oppgitt over damer som holder ut med slike typer.

Er dette tull?

Anonymkode: 2e4ad...826

[AnonymBruker]

Dette er ikke filleting!!

Anonymkode: 67027...87c

[AnonymBruker]

Når man oppretter en slik tråd legger man jo ofte frem en problembeskrivelse - dvs. at man skriver om de tingene som plager en, og får respons på det. Så finnes det alltid noen relasjonelle bånd og andre faktorer som ikke kommer frem i tråden. Dermed får man fort masse kommentarer om at man er en idiot som er i forholdet, etc.

Det er fryktelig lett for folk på et forum å skrive «dump ham!», men virkeligheten er jo ofte mye mer komplisert enn det fremstår på et forum.

Det eneste jeg kan si, er at jeg har vært sammen med en mann som har veldig samme atferdsmønster som det du beskriver. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle slå opp, han hadde absolutt gode sider også. Husker at jeg var glad i ham.

Jeg endte med å gå, etter å ha luftet problemet anonymt her inne. Kommentarene jeg fikk ble en vekker for meg. 

I dag er jeg sammen med en snill, morsom og kjekk mann, som løfter meg istedenfor å trekke meg ned. Han er på et helt annet nivå enn eksen min, både relasjonelt, intellektuelt og når det gjelder overfladiske kvaliteter (kropp, utseende, etc.). Han er familiekjær og morsom. Sex er lystbetont, og føles ikke som noen forpliktelse. Hadde aldri trodd at jeg kunne få «en sånn mann»!

Valget er ditt. Jeg var veldig fokusert på hva jeg kom til å miste dersom jeg gikk, og tenkte ikke så mye over hvilke andre muligheter som kanskje kunne åpne seg for meg. Da jeg leste innlegget ditt fikk jeg inntrykk av at du kanskje var «på samme sted», spesielt ettersom du har fått dårligere selvtillit av å være i forholdet.

Kanskje tenker du tilbake om noen år (slik jeg gjør nå), og lurer på hvorfor du var sammen med den mannen.

Sender deg mange gode tanker! ❤️ 

Anonymkode: cc92c...3d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan har dere kommet frem til at han er narsissistisk? Og hvordan har du fått han til å innse det selv? Er han så åpen narsisistisk at han nærmest er stolt av det?

Anonymkode: 67027...87c

Han har de aller fleste tegnene, og det er han enig i. Han er fullstendig høy på seg selv, jakter erkjennelse og status, manglende empati i noen tilfeller. Så fullstendig manglende empati har han ikke, men for folk han ikke kjenner eller folk han ikke liker. 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når man oppretter en slik tråd legger man jo ofte frem en problembeskrivelse - dvs. at man skriver om de tingene som plager en, og får respons på det. Så finnes det alltid noen relasjonelle bånd og andre faktorer som ikke kommer frem i tråden. Dermed får man fort masse kommentarer om at man er en idiot som er i forholdet, etc.

Det er fryktelig lett for folk på et forum å skrive «dump ham!», men virkeligheten er jo ofte mye mer komplisert enn det fremstår på et forum.

Det eneste jeg kan si, er at jeg har vært sammen med en mann som har veldig samme atferdsmønster som det du beskriver. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle slå opp, han hadde absolutt gode sider også. Husker at jeg var glad i ham.

Jeg endte med å gå, etter å ha luftet problemet anonymt her inne. Kommentarene jeg fikk ble en vekker for meg. 

I dag er jeg sammen med en snill, morsom og kjekk mann, som løfter meg istedenfor å trekke meg ned. Han er på et helt annet nivå enn eksen min, både relasjonelt, intellektuelt og når det gjelder overfladiske kvaliteter (kropp, utseende, etc.). Han er familiekjær og morsom. Sex er lystbetont, og føles ikke som noen forpliktelse. Hadde aldri trodd at jeg kunne få «en sånn mann»!

Valget er ditt. Jeg var veldig fokusert på hva jeg kom til å miste dersom jeg gikk, og tenkte ikke så mye over hvilke andre muligheter som kanskje kunne åpne seg for meg. Da jeg leste innlegget ditt fikk jeg inntrykk av at du kanskje var «på samme sted», spesielt ettersom du har fått dårligere selvtillit av å være i forholdet.

Kanskje tenker du tilbake om noen år (slik jeg gjør nå), og lurer på hvorfor du var sammen med den mannen.

Sender deg mange gode tanker! ❤️ 

Anonymkode: cc92c...3d3

Tusen takk for veldig fint svar! Jeg er helt rett på vippestadiet nå.. Vi hadde en krangel i dag om en småting jeg nektet å finne meg i igjen, har fått helt nok, vurderte å bare pakke sammen og dra. Vi fikk pratet etterhvert, og han mener at jeg ikke har hatt det bra på lenge. At han er bekymret for meg. Så jeg sa ja til å søke eventuell behandling om han gjorde det samme. Så får vi se hva utfallet blir.. 

Anonymkode: 2c835...045