Forvirret ang kroppsbilde - bør jeg gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

For øvrig kjenner jeg på en viss irritasjon over at jeg ikke fikk denne "åpenbaringen" tidligere, mens jeg var yngre. Nå er jeg jo etablert og nærmer meg 40 - tenk om jeg hadde tatt meg sammen mens jeg enda var ung og lovende! 😅

Anonymkode: ba740...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For øvrig kjenner jeg på en viss irritasjon over at jeg ikke fikk denne "åpenbaringen" tidligere, mens jeg var yngre. Nå er jeg jo etablert og nærmer meg 40 - tenk om jeg hadde tatt meg sammen mens jeg enda var ung og lovende! 😅

Anonymkode: ba740...591

Det gjelder meg også. Bare at jeg hadde en BMI på 28-29 (overvektig) når jeg var ung, og 35 (alvorlig fedme) når jeg var i midten av 20-årene. Nå er jeg 35 år og har en BMI på 21,5, og er "perfekt". Og jeg som trodde at trivselsvekten min egentlig var på 28-29 i BMI, eller kanskje rundt 25 BMI. Nope, den er ofte mye lavere enn det!

Det var først rundt 22 i BMI at jeg sluttet å bry meg om speilbilder, fotobilder og hvilke klær som skjulte magen min, fordi jeg visste jo at jeg så "bra" ut uansett  

Anonymkode: a30f0...a64

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har gått så gradvis oppover at du har sett deg blind på det, og at bildene nå viste deg sannheten. 25-26 i BMI er mye, det er omtrent det jeg hadde som høygravid etter å ha gått opp 20 kilo.

Jeg ville prøvd å bevege meg mer, og gjerne kutte ut korn og sukker annet enn f.eks. en fast dag i uka til utskeielser.

Anonymkode: 55698...9fb

[AnonymBruker]

Hvis du har BMI på 25 ser du nok småtjukk ut ja. Jeg har hatt BMI på 24 selv og når jeg ser tilbake på bilder av meg selv lurer jeg på hvorfor jeg ikke tok grep. Der og da følte jeg meg ikke tjukk.

Nå har jeg BMI 21 og føler meg mye bedre. 

Anonymkode: 78030...f1a

[AnonymBruker]

Jeg har det omvendt 😅 synes jeg ser smellfeit ut i speilet, men bilder viser en helt annen person. Har andre tatt bildene av meg klarer jeg ikke å se at det er meg på bildene fordi jeg ser jo...fin ut? Sykt 

Anonymkode: 311c1...fa6

[AnonymBruker]

Jeg er undervektig, men i speilet ser jeg fin ut. Jeg har ingen spiseforstyrrelse altså! Aldri hatt. Alt for glad i mat med godt drikke til 😉 Jeg ser egentlig ikke forskjell på nå og 10 kg tyngre. Jeg er ikke klar over hvor tynn jeg er i ansiktet og ellers før det dukker opp bilder av meg. Man blir vant til å se sitt eget speilbilde.

 

Anonymkode: 99815...470

[AnonymBruker]

Uansett, din BMI er grei nok, rent helsemessig.

MEN, det som veldig ofte er tilfelle med folk på den størrelsen, er at de sakte, men sikkert fortsetter å gå opp i vekt. Det kan skje deg også om du ikke er bevisst, og plutselig befinner du deg i fedmekategorien.

Det er MYE lettere å ta tak når man er på din størrelse, og da enten stabilisere vekten eller å gå ned til et lite stykke under overvektkategorien, enn det er å skulle ta tak når man har blitt helseskadelig overvektig/fet.

Så du burde i hvert fall passe på å ikke gå mer opp i vekt

Anonymkode: 72331...61d

[AnonymBruker]

TS  - takk for svar, mye nyttige erfaringer her. I romjulen så har jeg og mannen snakket litt om å ta grep i 2021. Han vil også ned noen kilo, og det er mange uvaner vi har bestemt oss for å endre på. Vi trenger ikke den chipsen og smågodtet på lørdagen i tillegg til pizzaen. Måltidet i seg selv er kos nok. Jeg skal også begynne å innføre en fast tur hver eneste dag. Har etter hvert lyst til å begynne å jogge regelmessig. Løping har jeg drevet med tidligere så satser på at kroppen har et visst muskelminne. Har allerede en grei kondisjonsbase med fjellturer på søndagen. Prøver på små ting i starten, for jeg må innrømme at jeg ikke har noen særlige kunnskaper om kalorier. 

Greit å få en liten vekker og realitetssjekk. Veide meg i dag, og jeg er faktisk godt over i overvekt. Jeg har jo ikke lyst å være overvektig, og i hvert fall ikke at det sklir ut til å bli verre. 

Så blanke ark og nytt år 🙂 

Anonymkode: 2a04f...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS  - takk for svar, mye nyttige erfaringer her. I romjulen så har jeg og mannen snakket litt om å ta grep i 2021. Han vil også ned noen kilo, og det er mange uvaner vi har bestemt oss for å endre på. Vi trenger ikke den chipsen og smågodtet på lørdagen i tillegg til pizzaen. Måltidet i seg selv er kos nok. Jeg skal også begynne å innføre en fast tur hver eneste dag. Har etter hvert lyst til å begynne å jogge regelmessig. Løping har jeg drevet med tidligere så satser på at kroppen har et visst muskelminne. Har allerede en grei kondisjonsbase med fjellturer på søndagen. Prøver på små ting i starten, for jeg må innrømme at jeg ikke har noen særlige kunnskaper om kalorier. 

Greit å få en liten vekker og realitetssjekk. Veide meg i dag, og jeg er faktisk godt over i overvekt. Jeg har jo ikke lyst å være overvektig, og i hvert fall ikke at det sklir ut til å bli verre. 

Så blanke ark og nytt år 🙂 

Anonymkode: 2a04f...62b

Herlig. En «begynnende tjukkas» som tar grep tidlig! Masse lykke til!

Anonymkode: 78030...f1a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke alltid man legger så godt merke til selv når man går opp eller ned i vekt. Ofte tenker man på seg selv på samme måte som man gjorde tidligere selv om kroppen forandrer seg. Bilder viser ofte sannheten, det samme gjør vekta. 

Anonymkode: 6c411...ef5

[AnonymBruker]

Jeg startet vektnedgangen min i april 2020. Da hadde jeg en bmi på 27,1. Altså overvekt. Jeg syns jeg var rund, men ikke direkte tykk. 

Raste ned til en bmi på 21,6 på ca. 3 mnd.

Nå ser jeg på før bildene at jeg var temmelig rund.

Å det er først på bilder nå at jeg ser at jeg er slank. Bilder eller speil utenom hjemme, på kjøpesenter eller bilder tatt av andre. I speilet hjemme ser jeg fortsatt den samme som med bmi på 27,1.

Så hodet er en rar greie. Det henger ikke alltid med, eller ser det som er reelt. Mulig fordi endringer skjer sent når man går opp i vekt, å raskere når man går ned i vekt.

Anonymkode: 6dcb3...0ff

[AnonymBruker]

Det er mye fokus på bmi i denne tråden, men den er en ganske unøyaktig indikator på overvekt på individnivå. Kropper har ulik sammensetning og derfor ulik vekt. Jeg veier 95 kg og er 176 cm, i følge bmikalkulator må jeg gå ned 25 kg for å bli normalvektig og sunn. Da jeg deltok i en studie på et sykehus i Norge, fikk jeg tatt en Kroppsanalyse og i følge den trenger jeg å ta av 10 kg fett for å nå idealkroppsammensetning. Da vil jeg ha en bmi på 27,1. Jeg fant ut at jeg har ganske stor muskelmasse som påvirker vekta mi i ganske stor grad. Trener minimalt med styrke, tydeligvis bare naturlig sterk. Ikke fokuser så mye på bmi, fokuser heller på å trives i egen kropp, vær aktiv og spis sunt og kos deg innimellom! Godt nytt år! 

Anonymkode: 5ff79...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2020 den 21.16):

Eneste som fungerer for meg er å telle kalorier. Er obs på å prøve å bevege mer på meg, men det hjelper ikke stort annet enn å ta tankene litt vekk fra mat.

Brukte nok 3-4 måndter, litt av og på. Det verste er de første 2 ukene, kroppen må bli litt vant til å ikke få alt sukkeret og fettet. Oog når man går på en smell, så er det bare å akseptere det, for det vil skje mange ganger. Alltid ha med seg en gulrot eller appelsin i veska, spise det istedenfor annen snacks.  Knekkebrød, frukt og grønnsaker til frokost og lunsj. Mye grønt på tallerken til middag . Litt kos et par ganger i uka. Føler virkelig jeg har funnet "oppskriften" på hvordan jeg skal gå ned i vekt på en sunn måte for uten at det går utover psykisk og fysisk velvære. 

Skal på en liten *diett* nå etter jul, har gått opp 2 kg. 

Anonymkode: b0b96...57f

Dette skal jeg også gjøre etter jul. Har lastet ned en kalloriteller. Problemet er at jeg elsker sjokolade og is. Er 71-72 kg nå (pluss oppblåst og treg i magen) og skal ned til 63-64kg igjen.

men jeg knekker alltid når jeg blir søtsugen. Og jeg ender alltid opp med å spise MASSE middagsmat...

Anonymkode: 5497e...58f

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det er mye fokus på bmi i denne tråden, men den er en ganske unøyaktig indikator på overvekt på individnivå. Kropper har ulik sammensetning og derfor ulik vekt. Jeg veier 95 kg og er 176 cm, i følge bmikalkulator må jeg gå ned 25 kg for å bli normalvektig og sunn. Da jeg deltok i en studie på et sykehus i Norge, fikk jeg tatt en Kroppsanalyse og i følge den trenger jeg å ta av 10 kg fett for å nå idealkroppsammensetning. Da vil jeg ha en bmi på 27,1. Jeg fant ut at jeg har ganske stor muskelmasse som påvirker vekta mi i ganske stor grad. Trener minimalt med styrke, tydeligvis bare naturlig sterk. Ikke fokuser så mye på bmi, fokuser heller på å trives i egen kropp, vær aktiv og spis sunt og kos deg innimellom! Godt nytt år! 

Anonymkode: 5ff79...9b4

Bmi er dog en god indikator for å gi en pekepinn. Jeg er også naturlig muskuløs, alltid vært, og får høre at jeg må passe på å ikke gå ned mer i vekt med en bmi på 22,5. Som i seg selv er langt fra undervektig. Jeg blir veldig tynn i overkroppen, mens jeg fortsatt har ganske godt med lår og overarmer pga muskler. Men, bmi gir en grei indikasjon på om man er innenfor normalområdet for de aller aller fleste, og så må man vurdere det om man trener mye eller er veldig muskuløs. I en tråd som dette blir bmi mest brukt for å illustrere endringene i kroppen og opplevelsene man har. Det gir et bedre bilde enn om jeg skal skrive vekten min f.eks, ettersom jeg er ganske høy. Og har man en bmi som indikerer at man er over i overvekt området, så er det fornuftig å ta en vurdering av seg selv og spørre seg om det skyldes all treningen man har gjort, eller om man rett og slett har lagt på seg endel. Bmi kan da være en nyttig indikator for å få øynene litt opp for situasjonen ettersom hjernen ikke alltid henger med i endringene, selvom man ikke skal henge seg altfor mye opp i tallet. Som denne tråden illustrerer. 

Anonymkode: 2a947...a21

[AnonymBruker]

Jeg har en BMI på 24-25 nå og er relativt fornøyd sammenlignet med mitt utgangspunkt (har gått ned 15 kg på litt over et år), og jeg kan ofte se ganske slank ut, MEN det er avhengig av faktorer som riktig klesplagg/snitt/stoff, at jeg er oppreist og har god holdning og at vinkelen er riktig. Har hatt flere åpenbaringen av typen "bilde tatt bakfra uten min vitende" der jeg ser ut som en annen person enn det bildet jeg har av meg selv i hodet fra da jeg stod foran speilet og poserte.

Et annet godt eksempel er at jeg følte meg råfresh på juleaften. Fin, mørk kjole i et flatterende snitt + hold-in strømpebukse gav meg en ganske flatterende figur. Senere samme kveld skiftet jeg til superundertøy (av typen tynt stoff som avslører hver minste valk) og ble sjokkert over hvor forskjellig jeg så ut. Så ja... denne vekten på meg er tydeligvis midt i grenseland mellom normal kropp og smålubben 😅

Jeg synes dog at livet er fort kort til å stresse veldig over at jeg er lubben. Jeg har som mål å spise litt mindre snacks og kosemat, mer grønnsaker og bli sterkere og mer utholdenhet i kroppen gjennom å være mer i aktivitet. Dette er ting som jeg vet at jeg bør jobbe med uavhengig av hva vekten min sier. Men hvis jeg lykkes i dette så vil jeg jo mest sannsynlig gå ned litt også, og det er en fin bonus. 😄 

Anonymkode: 1341f...613

[Gjest Lama_Drama]

Jeg har en BMI på 30. Jeg kan se helt normal ut på noen bilder, mens på andre ser jeg ut som en hvalross. Mye handler om vinkler, tror jeg. 

[AnonymBruker]

I vår startet jeg med en kostholdsendring. Ikke fordi jeg syntes jeg var tykk, men av helsemessige årsaker (spiste alt for mye fastfood og ferdigretter).  Det har helt automatisk ført til en vektnedgang på 10-12 kg, og nå først skjønner jeg at jeg var jo litt for rund i kantene i vår. Ser det særlig når jeg sammenligner bilder fra da og nå 😄  En ting er at jeg ser bedre ut nå, men det beste ved det er at det føles mye lettere å gå i bakker/ trapper, lettere å bøye seg, osv.   Så det er nok noe med det at man ser seg litt blind på speilbildet sitt, man endres så sakte at man ikke legger merke til det....

Anonymkode: e3067...170

[bib_84]

Jeg har det nesten på samme måte. Er 162cm og veier 72-73kg, altså overvektig i følge min bmi. Problemet er at jeg alltid har «følt» meg tjukk - som tenåring på 60kg følte jeg at jeg var tjukk og at kroppen min var feil, selv om jeg på en måte visste at jeg var attraktiv. Nå som jeg er nesten 15kg tynnere er følelsen fremdeles den samme, jeg føler meg tjukk, men hodet tror liksom ikke at jeg er det. Forskjellen er at nå er jeg jo faktisk det 😆

Jeg tenker som deg, at kroppen min funker bra til det den skal: jeg er aktiv og går turer i marka, leker med barna, er i full jobb, nyter sex, har ingen fysiske eller helsemessige plager ... så hvorfor skal jeg bruke masse energi på å legge om kostholdet (noe jeg har prøvd i perioder, og som trigger masse selvforakt og negativitet hos meg) da? Samtidig skjønner jeg at jeg antagelig har glemt hvordan det er å være mye lettere, og at jeg antagelig ville fått det bedre selv om jeg ikke synes jeg har noen plager nå. Utfordringen for meg er å finne en måte å gå ned i vekt på uten at det resulterer i selvforakt, overspising og masse negative følelser. Vanskelig...

 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, både når det kommer til vektøkning og nedgang. Noen ganger tror jeg at jeg har gått ned, men har lagt på meg og vise versa. 
Å se seg sev i en annen setting enn den man normalt ser seg i, er gjerne en oppvåkner. 
Synes du kan beholde din vekt, men ikke øke ytterligere. Du er fornøyd med deg selv. Kun på grensen til overvektig, så helsemessing lite risiko. Når både psyken og fysikken fungerer med den vekten, så er det vel fint. 
 

Anonymkode: f11d0...3ce

[AnonymBruker]

Bmi 24 nå etter jul, og jeg kjenner forskjell. Det var særlig synlig i ullundertøy pluss dobbel hake er tilbake. Men da jeg var tykkere og på vei ned følte jeg meg vell på denne vekten (bildene viste noe annet). Så hodet er ikke alltid på plass.

Anonymkode: 611b1...b16