Mamma tok livet sitt da jeg var baby

[AnonymBruker]

Så hadde hun etterlatt seg et brev til meg, men jeg fikk det ikke før jeg ble 25 i år. Det har knekt meg helt sammen og jeg har fått en ny sorg. Det var delt ut 3 brev, et til pappa og til oss to søsken etter vi ble gamle nok. 

Jeg har slitt med sinnet, sorg og savn hele livet. Jeg har gått min del til psykolog. Nå er jeg mamma til to, har hus, bil og samboer, livet mitt er på stell. Da jeg ble 25 som sagt, så fikk jeg vite om brevet, januar 2020. Jeg valgte å bruke et halvt år på å vurdere å lese det før jeg bestemte meg. 

Jeg har fått vite at mamma hadde en traumatisk barndom. Jeg har ikke fått lov til å ha kontakt med hennes foreldre, med god grunn. Jeg vet ikke detaljer annet enn at mamma var langt nede i mange år før hun brått tok livet sitt. I noen år bodde jeg hos min fadder og hennes familie fordi pappa hadde det så tungt. Det var noe mamma hadde bedt om i brevet til pappa. 

I brevet til meg skrev hun om sine beste minner med meg. Både fra hun gikk gravid og som baby, frem til jeg var 6 mnd. Hun skrev til meg om råd for hvordan jeg skulle bli en sterk person og hva hun ønsket meg før fremtiden.

Men det som satte meg helt ut var at hun tenkte hun passet bedre på meg ved å bli borte. Hun mente at hun kunne ødelegge meg om hun ble værende i live. Og det er noe jeg ikke får gjort noe med, selv om jeg kunne ønske at hun kunne få vite at det ikke stemmer. 

Over nyttår begynner jeg igjen å gå til psykolog for å analysere og bearbeidet alt dette. Men nå i julen, trengte jeg å lufte dette..

Anonymkode: 41107...dc2

[Silva Pluvialis]

Forferdelig at du har måttet oppleve det. Sender deg gode tanker. Forstår godt at dette er vondt. 

 

Endret 29. desember 2020 av Uatskillelig

[AnonymBruker]

Vil bare sende deg en varm klem  

 

Anonymkode: 5eadb...b78

[AnonymBruker]

Kjære deg ❤️  Klart det er tøft å lese et sånt brev, nesten umenneskelig tøft. Og du har lov til å kjenne på alle disse motstridende følelsene samtidig. Både sorg over det du ikke fikk, sinne over valget som ble tatt og det du måtte gå gjennom, sårheten over mammas smerte, alt sammen. Alle følelsene er like reelle, viktige og sanne. 

Ikke at det er helt samme situasjon, men min far døde brått da jeg var veldig liten. I voksen alder fikk jeg se noen videoer av oss to som en slektning hadde filmet, typ vanlige sommerferie-aktiviteter og denslags. Pappa og meg i skogen, jeg sovende på fanget til pappa... Og det knakk meg helt å se de videoene, såpass at jeg var nede for telling i flere uker etterpå. Det å miste foreldre før man husker dem ordentlig er veldig spesielt, sorgen/tapet er uoversiktlig og kommer gjerne i sånne intense rykk og napp i løpet av livet. 

Nå er du midt i et sånt napp. En sorgbølge. Stå i det, gråt og få trøst av dine nærmeste, det er viktig bearbeiding og etterhvert heling som foregår inni deg nå. Vis masse godhet for den lille jenta som er inni deg. Og veldig bra at du har time hos psykolog over nyttår, det kan hjelpe masse å få sortert tanker hos en profesjonell i flere omganger. Klem til deg! 

Anonymkode: 1729c...8d8

[saltvann]

Sender deg en god klem ❤️
Moren din var langt nede, og det er vanskelig å forstå hvorfor noen ønsker å ta sitt eget liv dersom man ikke selv har vært i den situasjonen.
Hun elsket deg enormt mye, men dessverre hadde hun det alt for vondt inni seg.

[AnonymBruker]

Så veldig trist at du ikke fikk vokse opp med mamma’n din. Tenker hun hadde det veldig vanskelig og var redd for å videreføre sine egne traumer på deg. Godt å høre at du har skapt ditt liv ❤️ Traumer blir dessverre videreført gjennom generasjoner, er selv traumatisert av en stefar som selv er traumatisert. Så kan kjenne på fortvilelsen tilsvarende din mamma, altså frykt for å videreføre traumer 😢 Så trist at hun ikke fant terapi som hjalp henne ❤️ (håper ikke dette ble et for påståelig svar). 

Anonymkode: 30e22...9fc