Når du er bekymret eller stresset, synes du det er ok at venner lager vitser om det?

[AnonymBruker]

Har en venn som alltid har laget vitser opp gjennom årene om det som stresser eller bekymrer meg. Gjerne jobbrelaterte ting. Jeg har prøvd å rolig si til ham at det gjør meg enda mer urolig når han ler av det som gjør meg stresset og at jeg føler han ikke tar meg seriøst. Jeg sier at det jeg trenger å gode råd istedenfor vitser. Da blir han irritert på meg og mener jeg angriper ham. Sist skjelte han meg loddrett ut. Jeg tok ikke igjen og ba bare rolig at om vi kunne diskutere det rolig for finne ut hvilken type kommunikasjon som fungerer best for hver av oss.

Hva synes dere om slik oppførsel?

Anonymkode: 22ee0...a11

[AnonymBruker]

Vel.. Hvis man skal bruke galgenhumor på andres vegne er minstekravet at man selv ikke er hårsår. Om han ikke tåler at du sier ifra, og til og med kjefter på deg, så er han førstemann som kan drite i å gjøre narr av andre. Er du komfortabel med å si han et sannhetens ord? 

Sånn bortsett fra det setter jeg pris på at andre kan tulle litt med mine alvorlige situasjoner. Men det varierer fra situasjon til situasjon, og fra person til person. Uansett er det ikke andre som bestemmer om det er greit eller ikke. Mine venner gjør det fordi jeg gjør det først. 

Anonymkode: d1d6d...f73

[Daria]

La være å snakke med ham om det som stresser deg? Jeg er helt klart bedre på vitser og comic relief enn trøst og gode råd, men vet jo at alle ikke deler min humor og gjør mitt beste for å se an de jeg snakker meg - han noen sagt at det plaget dem ville jeg selvfølgelig droppet det. Samtidig kjenner jo mine venner meg også, og vet at om det de primært trenger i en situasjon er å bli strøket medhårs vil de enten formidle det eller søke trøst hos noen andre. Jeg mistenker her at du ikke er fullt så rolig og rasjonell i din kommunikasjon som du skal ha det til, når han føler seg angrepet. Det høres ut som den beste løsningen for begge er at du finner andre å diskutere bekymringene dine med.

[AnonymBruker]

Daria skrev (2 timer siden):

La være å snakke med ham om det som stresser deg? Jeg er helt klart bedre på vitser og comic relief enn trøst og gode råd, men vet jo at alle ikke deler min humor og gjør mitt beste for å se an de jeg snakker meg - han noen sagt at det plaget dem ville jeg selvfølgelig droppet det. Samtidig kjenner jo mine venner meg også, og vet at om det de primært trenger i en situasjon er å bli strøket medhårs vil de enten formidle det eller søke trøst hos noen andre. Jeg mistenker her at du ikke er fullt så rolig og rasjonell i din kommunikasjon som du skal ha det til, når han føler seg angrepet. Det høres ut som den beste løsningen for begge er at du finner andre å diskutere bekymringene dine med.

Er du enig med ham i at jeg skal påta meg hele skylden og godta vitser på min bekostning fordi jeg sa "jeg føler du ikke tar meg seriøst når du fortsetter å lage vitser til tross for at jeg ber deg la være"?

Anonymkode: 22ee0...a11

[Daria]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Er du enig med ham i at jeg skal påta meg hele skylden og godta vitser på min bekostning fordi jeg sa "jeg føler du ikke tar meg seriøst når du fortsetter å lage vitser til tross for at jeg ber deg la være"?

Anonymkode: 22ee0...a11

Nei, jeg antyder bare at det ikke er sikkert at hans oppfatning av sak og situasjon er helt den samme som din. Jeg liker også å tro at jeg er rolig og fornuftig og ikke minst har rett i enhver konfrontasjon, men det betyr ikke at motparten er enig i det. At du plukker ut en setning fra innlegget mitt og overtolker den i verste mening, til tross for at jeg også skriver at jeg i hans sted selvfølgelig ville sluttet om jeg ble bedt om det, svekker jo ikke mistanken min at det kan være noe i hans følelse av å bli angrepet.

[AnonymBruker]

Be ham snøre truten igjen. Sånt gidder ikke jeg, i hvert fall. Nå har du vært hyggelig, han trenger litt røffere skyts enn det, gitt. Opptrer han hårsår, så lag en vits om det. 

Anonymkode: 058ff...867

[AnonymBruker]

Daria skrev (8 minutter siden):

Nei, jeg antyder bare at det ikke er sikkert at hans oppfatning av sak og situasjon er helt den samme som din. Jeg liker også å tro at jeg er rolig og fornuftig og ikke minst har rett i enhver konfrontasjon, men det betyr ikke at motparten er enig i det. At du plukker ut en setning fra innlegget mitt og overtolker den i verste mening, til tross for at jeg også skriver at jeg i hans sted selvfølgelig ville sluttet om jeg ble bedt om det, svekker jo ikke mistanken min at det kan være noe i hans følelse av å bli angrepet.

Jeg overtolket ikke. Jeg spurte om du var enig. Det var et spørsmål for å få klarhet i hva du mener.

Anonymkode: 22ee0...a11