Senskader av mobbing

[Gjest Senskader?]

Nesten hver eneste dag merker jeg effektene av mobbingen jeg ble utsatt for i hele min barndom. Og jeg syns det er så trist.

For selv om jeg vet at dette er reaksjoner jeg har lært meg til pga mobbingen, så klarer jeg ikke å distansere meg fra det.

F.eks. hver gang noen snakker lavt på kontoret, så tror jeg de snakker dritt om meg. Jeg er ikke en likandes person ( i mine øyne), og alle som omgås meg gjør det fordi de må. Hvis jeg er høylytt uenig med en av sjefene, er jeg hellig overbevist om at jeg snart får sparken.

Jeg VIL så gjerne være ydmyk og bøye meg for hvert minste lille vindpust, og ta kritikken som et voksent menneske, men jeg klarer det ikke. Blir jeg beskyldt for en feil jeg ikke har gjort, MÅ jeg bedyre min uskyld. Blir jeg beskyldt for en feil jeg HAR gjort, tror jeg at jeg får sparken og føler meg udugelig. For hver minste lille feil.

Det er så leit å føle at ingen liker meg... Og det aller mest triste er at det er mobberne gjennom alle barndomsårene som er grunn til det. Jeg sier til meg selv at verden ikke er helt slik jeg oppfatter den, men det hjelper så lite.

Når det kommer til stykket, er jeg udugelig, ekkel, lite sympatisk, og en pest og plage for alle som må omgås meg.

[reddelinnea]

Hei. Så vondt at du har blitt mobba.

Jeg også har blitt mobba masse og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg også tror at andre snakker dritt om meg. At andre baksnakker meg fordi jeg er en tulling eller ser stygg ut. Noe jeg gjør.

Ja det er veldig leit å føle at ingen liker deg og sånn. Sånn gjør jeg også. Jeg tror det er senvirkninger av mobbinga i barndommen ja. Og i barneåra er man ekstra følsom og tar alt veldig lett innpå. Tillslutt tror man på mobberne. Det gjør ivertfall jeg.

Så vondt at du føler deg som en pest og plage og udugelig, akkurat sånn føler jeg meg også. Det er en ekkel følelse å ha det sånn.

Når man mobbes så blir selvtillitten helt på bunn. For hver dag som går knekker enda mere selvtillitt. Også føler man seg udugelig og ekkel.

Tenker på deg vennen.

Stoooor klem fra meg

[Gjest Spacegirl]

Jeg ble også mobbet i mange år, og det er vanskelig å bli kvitt de reaksjonsmønstrene som jeg lærte da. F.eks hvis en gruppe mennesker står og snakker lavt om noe, så tror jeg automatisk at de snakker om meg. Men det mest plagsomme er nok at jeg er livredd for grupper med gutter i ungdomsskolealderen. Går gjerne lange omveier for å unngå å møte på dem. Det er egentlig helt ulogisk, for sannsynligheten for at de skulle gå løs på meg og kanskje banke meg er jo lik null . Jeg er faktisk 27 år, men fortsatt like redd for gutter i den alderen, og det er ikke så lett å endre tankegangen heller. Selv om den er ulogisk

[reddelinnea]

Jeg ble også mobbet i mange år, og det er vanskelig å bli kvitt de reaksjonsmønstrene som jeg lærte da. F.eks hvis en gruppe mennesker står og snakker lavt om noe, så tror jeg automatisk at de snakker om meg. Men det mest plagsomme er nok at jeg er livredd for grupper med gutter i ungdomsskolealderen. Går gjerne lange omveier for å unngå å møte på dem. Det er egentlig helt ulogisk, for sannsynligheten for at de skulle gå løs på meg og kanskje banke meg er jo lik null . Jeg er faktisk 27 år, men fortsatt like redd for gutter i den alderen, og det er ikke så lett å endre tankegangen heller. Selv om den er ulogisk

←

Jeg er også redd for gutter i ungdomskolealder. Går også omveier når jeg ser at en gruppe ungdommer står der. Da tenker jeg tilbake i ungdomstida mi. Og den var bare helt fryktelig.

[Gjest Violetta]

Jeg også ble mye mobbet da jeg var liten, og merker også hver dag at jeg reagerer i forhold til det. Orker ikke legge ut om alt her, men ja, mobbing har helt klart livslange følger for en del av oss...

[reddelinnea]

Jeg skjønner egentlig ikke hvordan andre folk klarer å mobbe et annet menneske. Skjønner ikke at de orker å knekke og psyke et annet menneske rett ned i grøfta.

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner egentlig ikke hvordan andre folk klarer å mobbe et annet menneske. Skjønner ikke at de orker å knekke og psyke et annet menneske rett ned i grøfta.

←

Unger skjønner ikke det vet du............

[reddelinnea]

Unger skjønner ikke det vet du............

←

Jeg tror at unger skjønner mere enn vi tror.

[Gjest Violetta]

Unger skjønner ikke det vet du............

←

Men så er det ikke bare unger som mobber heller da. Voksne kan også mobbe både hverandre og barn.

Og barn lærer av voksne.

[reddelinnea]

Jeg har blitt mobba i mange år, og det gjør så vondt. Ble også mobba på vidregående, og der er de jo voksne?

[Gjest Violetta]

Jeg har blitt mobba i mange år, og det gjør så vondt. Ble også mobba på vidregående, og der er de jo voksne?

←

Det kommer vel an på det. Det er slett ikke alle som er voksne når de er på videregående, men de er i hvert fall så pass gamle at de bør vite bedre enn å mobbe!

Dessuten finnes det nok av lærere og andre personer man burde kunne ha tillit til i skolesystemet som mobber også.

[Gjest gjest1]

Jeg går kvartaler utenom store ungdomskolegjenger som henger i byen etter stengetid, har så noia for at de skal snakke med meg, uansett om de bare skal ha fyr eller spørre når bussen går eller samme hva! Ungdomskolen var verste mobbetid mot meg, derfor er de skomle ;(

[Gjest Violetta]

Jeg går kvartaler utenom store ungdomskolegjenger som henger i byen etter stengetid, har så noia for at de skal snakke med meg, uansett om de bare skal ha fyr eller spørre når bussen går eller samme hva! Ungdomskolen var verste mobbetid mot meg, derfor er de skomle ;(

←

Jeg vet veldig godt hva du mener, men har begynt å tvinge meg selv til å gå forbi dem. Og om de slenger ut noen bemerkninger så bare tvinger jeg frem et smil, og går videre. Det hjelper. De er bare ungdommer. De vet ingenting om meg.

Men jeg treffer ikke mine tidligere mobbere mer, bor i en annen by. Og de er ikke ungdommer mer heller...

[Gjest gjest1]

Tidligere mobbere (han verste av de iallfall) jobber på prixen her jeg bor og han er så utrolig flau over det :D (skjønner ikke hvorfor det, men kanskje fordi tøffe gutten på skolen ikke kom seg videre og måtte ta til takke med en sånn jobb og ting ikke ble som de skulle jaja) og nå skal han alltid hilse og være slesk, samme gjelder de fleste egentlig som jeg treffer igjen! men for seint, for jeg vil helst ikke kjenne dem

Men det er de ukjente ungdommene jeg er redd for å gå forbi, de ser så truende ut der de står med skateboardene sine og oversminka bertene som står og kliner med andre oversminka berter! Det er helt galt, grøss! Jeg er sikkert fordomsfull, men jeg gjør jo ikke annet enn å unngå de da, så hvor mye skade gjør det?

[Cata]

Jo, jeg kjenner meg igjen. Jeg ble mobbet i et par år på ungdomsskolen og liker heller ikke å passere ungdomsgjenger - selv om jeg nå er godt voksen. Men samtidig så ser jeg at jeg har skaffet meg mer selvtillit med åra. For en del år siden var det jubileum med klassen fra ungdomsskolen og etter å ha hatt en alvorsprat med meg selv, så meldte jeg meg på. Fortalte meg selv at jeg var en helt annen person nå enn den som gikk ut fra ungdomsskolen. Og det hjalp. Jeg hadde faktisk en hyggelig fest. Jeg danset til og med med et par av de verste plageåndene fra dengang. Og jeg konkluderte med at selv om temmelig mange er "uspiselige" i ungdomsskolealderen, så blir det folk av de fleste.

Jeg vet naturligvis at mange blir utsatt for langt verre mobbing enn jeg ble og da er det adskillig tøffere å bygge seg opp igjen, men jeg tar med min erfaring som "bevis" på at det er mulig å komme seg et stykke opp fra grøfta.

[Gjest Spacegirl]

Heldigvis slipper jeg å treffe på mobberne mine, siden jeg har flyttet til en annen kant av landet . Men her om dagen fikk jeg en invitasjon til gjenforeningsfest i posten. Skjønner ikke hvordan de kan tro at jeg ønsker å møte dem igjen? Det var riktignok ikke alle i klassen som mobbet, men de som ikke gjorde det sto og lo i stedet. Og det var ikke bare psykisk mobbing heller, da jeg begynte på ungdomsskolen ble det mer og mer fysisk, og det gikk flere ganger så langt at jeg måtte på sykehuset. Så jeg tror nok ikke at jeg skal på noen fest for å minnes gode gamle dager nei .

[Gjest Violetta]

Jeg heller gikk ikke på noen gjenforeningsfest, for dette er folk jeg oppriktig ønsker å ikke ha noenting til felles med.

Og bare så det er sagt, psykisk mobbing er minst like hardt som fysisk mobbing.