En kjærlighetshistorie... eller noe ganske annet?

[AnonymBruker]

For over 10 år siden ble jeg kjent med en mann som tok meg med brask og bram. På denne tiden hadde jeg først vært i et litt over 2 år langt elskerforhold med en fyr som var fin, men som jeg ikke ville bli sammen med. Litt straight og lite utfordrende. Så datet jeg en militærkar noen mnd, men han fant jeg fort ut var helt uinteressant. Ut av det blå kom jeg altså over denne jevnaldrende mannen: intelligent, morsom, kreativ, kjekk og kanskje viktigst av alt: en kjemi som ikke lignet noe annet. Å ha samtaler som varte i 7-8 t var nesten dagligdags, det er sjeldent man møter noen man bare er så på nett med og iallfall sjelden for meg. 

Etter en stund ble det tydelig at han hadde noen psykiske utfordringer, jeg så aldri på dette som et problem, men i ettertid burde jeg jo ha skjønt alt der og da. Jeg vil aldri unnskylde meg selv for å ha elsket et annet menneske så dypt, og kjærlighet gjør virkelig blind. 

 

Det som fulgte i 10 år var en god blanding av elsk-hat-taktikk, ghosting i flere måneder av gangen helt uten forklaring. Det førte naturligvis til at selvfølelsen har fått seg enorme riper i lakken og til tider har jeg følt meg både alene og hjelpeløs. I ett øyeblikk skal du bli mor til hans barn, i det neste sjekker han opp og ligger med en eller annen mindre lur frisør, knuller og bor hos eksen (som helt sikkert har blitt behandlet som meg) eller sjekker opp og flytter inn til en 20-åring som kunne vært datteren. Jeg trodde i min naivitet at han var ærlig og en ordentlig fyr, men akk så lurt man føler seg. 

Jeg husker en gang han tok kontakt, han hadde savnet meg og vi møttes der vi slapp. Ved ett møte husker jeg at jeg tenkte "her har det skjedd noe" og spurte om han hadde vært med noen damer. Et illsint og høyrøystet svar kom: JEG ER IKKE SLIK. Det hadde han sagt før også, og da trodde jeg på det, forskjellen nå var at jeg kjente på meg at dette var en løgn. Og riktig nok, rett før hadde han knullet og prøvd på et forhold med ei annen. 

Jeg vet ikke helt hva jeg trodde, en liten del av meg håpet nok på at han brukte disse periodene til selvhjelp og at han slet såpass at han mente han var en byrde for meg. 

Det som etterhvert gikk opp for meg var at dette er en virkelig sosiopat og narsissist. Det som har skjedd er at jeg har sagt ting som han har blitt sint eller følt seg krenket av. For å straffe meg har han da valgt ghosting. Ikke fordi jeg tok feil, men fordi jeg skal føle meg elendig slik at han gjenvinner sitt ekstreme kontrollbehov. Merk at jeg hater når kvinner kaller menn psykopater bare fordi forhold ikke funker, men dette er snakk om the real deal. 

Helt uavhengig av dette så elsker jeg den mannen som er under dette, det kommer jeg til å gjøre til jeg dør. Men jeg innser at jeg har blitt utsatt for årelangt emosjonelt misbruk hvor mitt eget selvbilde og min selvfølelse har blitt rasert. I julen hadde jeg besøk av en mannlig venn (ikke noen seksuell interesse fra min side), og jeg skjønte jo hvor lett man blomstrer opp av å få en liten blomst eller at noen bare sier jeg er glad i deg. Det sier litt om hvordan de siste 10 årene har vært.  Men på ett eller annet tidspunkt må man innse at det er lov å leve med minnet om kjærligheten og gå videre. 

Forbindelsen jeg har med denne mannen er så kroppslig sterk, jeg har møtt han flere ganger i forskjellige omgivelser: hver eneste gang har jeg skjønt at han er der på forhånd. Jeg har reagert med høyere puls, et ønske om å løpe inn i skogen og tenkt: han er her nå. Så dukker han altså opp. 

Det tok mange år før jeg skjønte at jeg selv har vært utsatt for abuse og det er jo flau for. Den eneste jeg har fortalt dette til er en psykolog jeg gikk til i fjor, og det var ikke mest fordi han var psykolog, men fordi det var en fremmed med taushetsplikt. 

La aldri noen pisse på deg slik jeg har blitt, og la aldri slike mennesker stjele hjertet ditt i så lang tid. Jeg har kastet bort 10 år på denne mannen, i dag føler jeg meg bare dum, ødelagt og veldig rundlurt 💔❤️💔 

Anonymkode: 49180...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

i dag føler jeg meg bare dum, ødelagt og veldig rundlurt 💔❤️💔 

Du har klart å se at han var skadelig for deg. Du har gjennomskuet han! Du blir ikke lurt av han mer! Det er kjempebra! Du fortjener skryt!! ❤️❤️❤️

Anonymkode: 56504...83f

[AnonymBruker]

Høres ut som han jeg har vært borti, akkurat samme greia dessverre. Men jeg har lest meg opp om narsissisme osv samt gått til fagfolk og jeg kommer aldri til å la meg lure igjen av han selv om han alltid kommer til å bo i hjertet mitt. 
Det som er trist er at jeg vet at det aldri er noen som kommer til å klare å vekke de følelsene i meg som han gjorde og det gjør meg veldig trist. 
Du er sterk som har kommet deg ut av den onde spiralen. 

Anonymkode: 962ad...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som han jeg har vært borti, akkurat samme greia dessverre. Men jeg har lest meg opp om narsissisme osv samt gått til fagfolk og jeg kommer aldri til å la meg lure igjen av han selv om han alltid kommer til å bo i hjertet mitt. 
Det som er trist er at jeg vet at det aldri er noen som kommer til å klare å vekke de følelsene i meg som han gjorde og det gjør meg veldig trist. 
Du er sterk som har kommet deg ut av den onde spiralen. 

Anonymkode: 962ad...378

Føler med deg! Hvor lenge varte ghosteperiodene hos deg? 

Anonymkode: 49180...dd3

[AnonymBruker]

Jeg er i denne hengemyra nå, snart 6 år. 

Anonymkode: e0b23...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er i denne hengemyra nå, snart 6 år. 

Anonymkode: e0b23...58f

Fortell om hans atferdsmønster og væremåte, jeg tenker vi lærer av hverandre også. Sikkert mange likheter

Anonymkode: 49180...dd3

[AnonymBruker]

Det er rart med jenter for de forakter menn som sliter og så går å hopper på en kjekkas for å så hentyde at det og pule noen andre har noe med psyken og gjøre. 

de guttene jeg kjenner som faktisk sliter psykisk er snille folk som er usynlige og nærmest greit å se ned på. De som bare er rasshøl og egotrippere setter lista. Trist men jeg klarer ikke ha sympati for kvinner som ikke klarer å gå, dessverre og går mye på hvordan man har blitt behandlet og ser hvordan mange handler imens man selv går år inn og ut uten å noen gang komme i nærheten av riktig arena. for mange jenter skal redde håpløse folk som ikke forstår at de sliter å bare er utagerende og jobber man med sine utfordringer så blir man nærmest valgt bort uavhengig av alt.

Anonymkode: e5e20...725

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er rart med jenter for de forakter menn som sliter og så går å hopper på en kjekkas for å så hentyde at det og pule noen andre har noe med psyken og gjøre. 

de guttene jeg kjenner som faktisk sliter psykisk er snille folk som er usynlige og nærmest greit å se ned på. De som bare er rasshøl og egotrippere setter lista. Trist men jeg klarer ikke ha sympati for kvinner som ikke klarer å gå, dessverre og går mye på hvordan man har blitt behandlet og ser hvordan mange handler imens man selv går år inn og ut uten å noen gang komme i nærheten av riktig arena. for mange jenter skal redde håpløse folk som ikke forstår at de sliter å bare er utagerende og jobber man med sine utfordringer så blir man nærmest valgt bort uavhengig av alt.

Anonymkode: e5e20...725

Vedkommende er trygdet pga sin psyke, er det nok for deg? 

Anonymkode: 49180...dd3

[PM75]

Du klarte å komme deg ut! Veldig bra! 

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg snakket med en som gikk i terapi. Terapeuten hadde lært henne å si ‘jeg’ og ‘meg’, i stedet for ‘du’ og ‘man’. Grunnen til det var at det var tross alt henne som følte/tenkte/gjorde de tingene hun snakket om, og det å si ‘du’ eller ‘man’ var et (ubevisst) forsøk på å generalisere, gjøre ting upersonlig. 

Jeg kom på dette da jeg leste din historie. Det er DU som har opplevd dette, ikke jeg. Det er DU som har tatt de valgene du har tatt, ikke man.

Anonymkode: 5f286...74f

[Khloe P.T]

Det ville vært veldig interessant å fått mannens versjon av denne historien. 

Godt du kommer deg videre TS.

[AnonymBruker]

Khloe P.T skrev (2 timer siden):

Det ville vært veldig interessant å fått mannens versjon av denne historien. 

Godt du kommer deg videre TS.

I øynene til narsissisten er alt alltid noen andres feil. De sier ikke unnskyld, tar aldri ansvar for egne handlinger og bryr seg ikke om de skader andre. 

Anonymkode: 49180...dd3

[GrønnNellik68]

Interessant tråd denne vil jeg følge med på... applaus til jobben dere har klart... 10 år er jævla lang tid... men tenker sikkert ikke over det når man står midt oppi det...det forstår jeg godt.