Time på sykehuset i mars, hva skjer da?

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å bli gravid siden i vår uten hell. Fant i sommer ut at jeg har pcos, da jeg ikke hadde hatt eggløsning. 
Begynte på letrozol, som jeg har tatt fire runder uten hell(fikk EL men ble ikke gravid). Har en amh på 42. 

Nå har det seg slik at jeg har «gitt opp»,  dvs at jeg ikke skal ta mer letrozol, og heller fokusere på å gå ned i vekt(har en bmi på 31), for å se om det kan hjelpe. Jeg orker heller ikke mer medisiner da denne prosessen har ødelagt meg helt, iallfall ikke før jeg kommer inn i et system som kan hjelpe meg. Har gått til forskjellige gynekologer og betalt sikkert 10k bare i timer, og dyre medisiner utenom, der man må mase og styre selv. Det har gått hardt inn på psyken min, og jeg har sett for meg et liv som barnløs, et liv jeg ikke vil ha.
 

Fastlegen henviste meg til sykehuset, og jeg har time der i april. Eller det står at jeg skal komme inn innen april. Hva kan jeg forvente meg? Går man da i gang med prøverør? Eller er det bare utredning? Det har jeg jo gjennomført. Er det noen som vet hva jeg kan forvente meg? Prøver å ha noe å se fram til, sånn at jeg kan samle krefter til å begynne prøveperioden igjen. 
 

Anonymkode: ba084...698

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: ba084...698

[AnonymBruker]

En samtale for å vurdere om dere er kandidater til prøverør. Man må være gift, eller vært stabilt samboende i to år, samt at det ellers blir vurdert om dere er egnede kandidater.

Mannen blir henvist til ny spermprøve om forrige er for gammel. 

Dere får henvisning til tester og prøver som enda ikke er tatt, ofte kan nødvendige blodprøver (sykdommer hos begge, hormoner hos deg, ++ som jeg ikke husker) tas på direkten.

Gynekologisk undersøkelse av deg.  

Når klinikken så har fått alle prøver og svar de behøver, så er dere godkjent for IVF eller ICSI. Og da er det bare å vente på innkalling til oppstart. 

Anonymkode: 8442c...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En samtale for å vurdere om dere er kandidater til prøverør. Man må være gift, eller vært stabilt samboende i to år, samt at det ellers blir vurdert om dere er egnede kandidater.

Mannen blir henvist til ny spermprøve om forrige er for gammel. 

Dere får henvisning til tester og prøver som enda ikke er tatt, ofte kan nødvendige blodprøver (sykdommer hos begge, hormoner hos deg, ++ som jeg ikke husker) tas på direkten.

Gynekologisk undersøkelse av deg.  

Når klinikken så har fått alle prøver og svar de behøver, så er dere godkjent for IVF eller ICSI. Og da er det bare å vente på innkalling til oppstart. 

Anonymkode: 8442c...4a6

Tusen takk! Har tatt de rekvirerte blodprøvene, tok de for noen måneder siden. Samboer skal ta sædprøve om to uker, så alt skal være i orden til dess. Vi har også vært samboere i 10 år. 
Hvor lang tid tar det fra vi skal ha den timen, før en kan eventuelt sette i gang med forsøk? 

Anonymkode: ba084...698

[AnonymBruker]

Tenk på den friheten dere har uten barn. Snakker av erfaring; det er ikke rosenrødt og idyll med barn. Ville tenkt grundig igjennom hvorfor dere ønsker barn og gledet dere over å være fri, kunne sove så lenge dere vil og gjøre det dere vil, når dere vil. 

Anonymkode: 3f684...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk! Har tatt de rekvirerte blodprøvene, tok de for noen måneder siden. Samboer skal ta sædprøve om to uker, så alt skal være i orden til dess. Vi har også vært samboere i 10 år. 
Hvor lang tid tar det fra vi skal ha den timen, før en kan eventuelt sette i gang med forsøk? 

Anonymkode: ba084...698

Mulig dere kommer rett til forsamtalen om sykehuset har alle nødvendige prøvesvar? Da kommer dere rett i gang.

For vår del måtte vi ta hepatitt B og et-par andre blodprøver (begge), ny sædprøve, ny gyn. Så fra denne timen tok det 6 måneder til forsamtale, og da var det rett i gang etter det.

Men - ring klinikken og spør. Både om hva som skjer i denne timen. Og hvordan ventetiden er nå. Det er helt ok

Anonymkode: 8442c...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenk på den friheten dere har uten barn. Snakker av erfaring; det er ikke rosenrødt og idyll med barn. Ville tenkt grundig igjennom hvorfor dere ønsker barn og gledet dere over å være fri, kunne sove så lenge dere vil og gjøre det dere vil, når dere vil. 

Anonymkode: 3f684...9de

Mye heller stress, og julekos, med barn og full fart. Enn å sitte på KG i romjulen, slik jeg nå gjør, i og med at det er helt og fullstendig stille i heimen...... 

Anonymkode: 8442c...4a6

[AnonymBruker]

Jeg har pco, og manglende eggløsning. Tidligere hadde jeg eggløsning 1-3 ganger per år. Gikk ned noen få kilo, maks bmi var 26, og syklusen ble vesentlig mer stabil. Hadde jeg vært deg ville jeg absolutt gjort en innsats for å minske vekten noe, det vil gjøre et fremtidig svangerskap enklere også. 

Anonymkode: e7da8...678

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si så mye om hvor lang tid det vil ta, for det er helt avhengig av kapasitet og pågang. Men jeg fikk timer ganske tett, alle var unnagjort på 2 måneder. Her fant de fort ut hva det var. Men jeg måtte vente 6 måneder for operasjon av endometriose.

Dere har bare prøvd i 6 måneder. Det er tungt å vite at man ikke vil få en enkel jobb, men det er en trøst å ha en diagnose. Det er nok verre å "aldri" bli gravid uten å ha noen tegn på at det er noe galt med deg.

Prosessen kan ta flere år. Eller det kan sitte på første forsøk. Hvis du skal klare å stå i dette må du forberede deg mentalt, øve deg på å tenke positivt, øve deg på å bearbeide følelser på en sunn måte. Det lover ikke godt at du ga opp etter bare noen måneder, da tror jeg dette kan bli veldig tungt. Det kan hjelpe å tenke gjennom hvorfor dere vil ha barn. Det kan gi motivasjon til å holde ut, eller hjelpe dere å innse det hvis dere faktisk ikke er villig til å gå gjennom denne prosessen. 

Anonymkode: 26f86...907

[AnonymBruker]

Du er kanskje for overvektig for IVF i det offentlige? Vil råde deg til å gå ned i vekt først. Det kan også  øke fertiliteten. 

Anonymkode: 77579...078