Hvordan håndtere foreldrenes konflikt som voksent "barn"?

[AnonymBruker]

Jeg har feiret jul med mine foreldre og min bror. Jeg og min bror er begge i 20-årene, har flyttet vekk men er hjemme til jul. Mine foreldre har ikke et særlig godt forhold, og min far kjefter konstant og man må gå på tå rundt han for at han ikke skal klikke. Min mor er mye stille når han kjefter, og sier ingenting tilbake selv om hun blir kalt stygge ting og får mye urettmessig kjeft. Ved en episode i julen begynte faren min å kjefte på moren min, og min bror kjeftet da tilbake på min far og ba han om å gå vekk hvis han skulle kjefte slik. Dette utløser bare enda mer sinne hos min far, som mener at vi "barna" ikke har noe med foreldrenes våre krangler å gjøre. Han har alltid vært slik. 

Samtidig tenker jeg at foreldrene våre bør klare å ikke krangle i de få dagene vi er der. Jeg og min bror var kun hjemme i tre dager til jul, og selv da klarer ikke faren min å unngå å lage bråk. Samtidig er det vanskelig å gjøre besøket noe særlig kortere, siden reisen hjem er lang (170 mil, altså en flyreise). Det frister å la dette være den siste julefeiringen med foreldrene våre, samtidig har de ingen andre å feire med. Jeg har ingen tanter, besteforeldre eller øvrig familie. Og det er tross alt hyggelig å se min mor den ene gangen i året, selv om det er leit å se hvordan hun blir behandlet.

Broren min er litt mer etablert enn meg, med egen leilighet og samboer. Jeg er fortsatt student og leier i kollektiv, så har alltid reist hjem da jeg ikke har noen alternativer. Men mulig jeg heller kan feire med han fremover, men jeg føler det er egoistisk ovenfor min mor som da blir alene med min far.

Hvor går grensen for hvor mye voksne barn skal blande seg i foreldrenes konflikter? Skal man heller begrense kontakten til det absolutt minimale?

Anonymkode: 20544...17b

[AnonymBruker]

Moren din er voksen og må selv ta ansvar for sitt liv. Har du snakket med henne om hvorfor hun blir og hvilke konsekvenser det kan få om det ikke skjer en forandring?

Anonymkode: c2506...daa

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med dem begge etter jul?

Først din bror og hvordan han stiller seg til feiring.

Og ta en ordentlig prat med moren din, spør om hun virkelig ikke ønsker å skille seg - og at det er fælt og nedverdigende å se på. 

La henne vite at du støtter henne 100%, men det er for trist og belastende slik det er nå - du er i tenkeboksen på om det blir flere feiringer sammen. 

Anonymkode: ec505...dc1

[AnonymBruker]

Jeg ber dem slutte å krangle. Såklart kan jeg blande meg om de velger å krangle foran meg, da påvirker det jo meg også. Jeg prøver å ikke ta noens side da (med mindre den ene er veldig urimelig men som regel så har begge litt "rett" når mine krangler, det pleier å være om dumme småting)

Anonymkode: fbc48...4df

[AnonymBruker]

Noen ganger prøver jeg bare å bryte inn og de-eskalere hva enn det er de holder på å fyre seg opp om. Blander meg inn og sier at "ok det går bra så skjedde det/han gjorde det/hun gjorde det det går bra ikke noe å krangle om det" og så prater om noe annet eller distraherer dem. 

Anonymkode: fbc48...4df

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har fortalt min mor at jeg vurderer å slutte å komme hjem til jul pga. alt bråket med min far. Hun sier ikke så mye bare "nei... ja du må gjøre som du vil" og "det er ikke noe vi kan gjøre med han". 

Skilsmisse har vært et tema i mange år, min far har gjentatte ganger truet med å forlate familien og de har snakket åpent om skilsmisse, men da har det vært far som vil forlate mor. Tror min mor aldri kommer til å forlate min far. Jeg har også sagt at jeg hadde foretrukket at de skilte seg, men det virker som det ikke går inn. Samtidig blir de sinte hvis jeg blander meg for mye, ettersom dette er ting jeg ikke har noe med.

Min far sier nedsettende ting om min mor hele tiden, som at "se hvordan hun har lagt på seg", "ingen vil ha den gamle kjerringa der", "skal du virkelig ha på deg det der" osv. Da blander jeg meg og sier at man ikke snakker sånn til andre mennesker. Samtidig ser jeg dem jo så sjelden at jeg kan ikke si noe om hvordan de har det ellers i hverdagen. Min far påstår at de har det fint sammen, men min mor sier ikke stort. 

Min bror har sagt jeg kan feire med han og hans samboer neste jul, hvis jeg ønsker det. Det er nok mest jeg som tenker på at min mor da vil bli alene. 

Anonymkode: 20544...17b

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her.

Jeg har fortalt min mor at jeg vurderer å slutte å komme hjem til jul pga. alt bråket med min far. Hun sier ikke så mye bare "nei... ja du må gjøre som du vil" og "det er ikke noe vi kan gjøre med han". 

Skilsmisse har vært et tema i mange år, min far har gjentatte ganger truet med å forlate familien og de har snakket åpent om skilsmisse, men da har det vært far som vil forlate mor. Tror min mor aldri kommer til å forlate min far. Jeg har også sagt at jeg hadde foretrukket at de skilte seg, men det virker som det ikke går inn. Samtidig blir de sinte hvis jeg blander meg for mye, ettersom dette er ting jeg ikke har noe med.

Min far sier nedsettende ting om min mor hele tiden, som at "se hvordan hun har lagt på seg", "ingen vil ha den gamle kjerringa der", "skal du virkelig ha på deg det der" osv. Da blander jeg meg og sier at man ikke snakker sånn til andre mennesker. Samtidig ser jeg dem jo så sjelden at jeg kan ikke si noe om hvordan de har det ellers i hverdagen. Min far påstår at de har det fint sammen, men min mor sier ikke stort. 

Min bror har sagt jeg kan feire med han og hans samboer neste jul, hvis jeg ønsker det. Det er nok mest jeg som tenker på at min mor da vil bli alene. 

Anonymkode: 20544...17b

Du sier "de", men det høres ut som om det bare er 1 kranglefant uten folkeskikk. Det virker ikke som om han respekterer deres mening heller. Mest sannsynlig gidder han ikke høre, men dere barna burde gå sammen om å fortelle han alvoret i hvordan verden faktisk virker og hvordan vi skal behandle våre medmennesker. Høres ut som om han tror at det å ha en kone er som å ha en hund. 

Man skal selvsagt ikke behandle hunder slik heller. 

[Gjest Dævendøtte]

Her hadde jeg bredd mine beskyttende vinger rundt mor og droppet kontakt med far så lenge han er en idiot.

Hadde gitt klar beskjed, klarer ikke du å styre kjeften og sinnet ditt, så gidder jeg ikke å være sammen med deg, verken bursdag eller jul. Det hadde jeg som voksen sagt til min far. 

 

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (3 minutter siden):

Du sier "de", men det høres ut som om det bare er 1 kranglefant uten folkeskikk. Det virker ikke som om han respekterer deres mening heller. Mest sannsynlig gidder han ikke høre, men dere barna burde gå sammen om å fortelle han alvoret i hvordan verden faktisk virker og hvordan vi skal behandle våre medmennesker. Høres ut som om han tror at det å ha en kone er som å ha en hund. 

Man skal selvsagt ikke behandle hunder slik heller. 

Ja, det har du nok rett i.

Mulig at det er en del kultur som spiller inn her også. Far og mor er fra en kultur hvor mannen er stort sett er overordnet og det er annet syn på hvordan familiemedlemmer kan behandles, men jeg synes likevel ikke det er en unnskyldning. De har begge bodd i Norge i mange tiår. 

Dævendøtte skrev (3 minutter siden):

Her hadde jeg bredd mine beskyttende vinger rundt mor og droppet kontakt med far så lenge han er en idiot.

Hadde gitt klar beskjed, klarer ikke du å styre kjeften og sinnet ditt, så gidder jeg ikke å være sammen med deg, verken bursdag eller jul. Det hadde jeg som voksen sagt til min far. 

 

Men hvordan ville du ha beskyttet mor? Jeg er kun hjemme en gang i året, så det er vanskelig å skulle beskytte henne. Vi har jo telefonkontakt ellers, men ikke så voldsomt mye. 

Anonymkode: 20544...17b

[AnonymBruker]

Hvor mye blande seg inn i voksne sine krangler i det hele tatt?

Om du hadde vært på besøk hos et vennepar, og den ene kjefter og smeller stadig på den andre, hva gjør du/dere da? Jeg synes det er bra broren din sa i fra. Det er noe dere begge bør gjøre spør du meg. Mor er tydeligvis den svake part her og trenger støtte. Hun sier sikkert ikke noe for å 'bevare husfreden'. Tenk hvordan det er i huset når dere IKKE er der.

Anonymkode: 82c34...2f2

[AnonymBruker]

Det er ikke de som bør unngå å krangle mens dere er der, det er din far som må skjerpe seg. Når din far oppfører seg slik mot din mor når dere er der, hva tror du han gjør når ingen ser? Hvorfor tror du hun blir stille? 

 

støtt din mor, si at du ser hun ikke har det bra, si at du ser at din far ikke behandler henne ok. Si at du støtter henne og vil hjelpe henne dersom hun velger å forlate din far. Si at hun fortjener bedre, at hun ikke trenger å holde ut for dere barna sin skyld. 
 

spør henne om hvordan hun blir behandler når de de alene. Du vil antagelig ikke få et ærlig svar, men da vet hun at du er bekymret og at det er tydelig hvilke forhold hun lever under.

Anonymkode: d12a1...8f0

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

"se hvordan hun har lagt på seg", "ingen vil ha den gamle kjerringa der", "skal du virkelig ha på deg det der"

nr 1 "jeg synes mamma ser flott ut, jeg"

nr 2 "jeg tror det er mange som hadde priset seg lykkelig for å være sammen med ei så snill dame som mamma" (etterfulgt av "deg derimot..." hvis du er i det nebbete lunet)

nr 3 "den kjolen der er kjempefin, fargen passer utmerket til øynene til mamma, snittet fremhever anklene" osv bare finn på noe, faren din har garantert ikke snøre.

jeg føler det er egoistisk ovenfor min mor som da blir alene med min far

Nei, TS, det er ikke egoistisk. Moren din er voksen og står fritt til å bruke livet sitt som hun vil. Hvis hun ønsker å bruke sin energi på en sånn mann som faren din så er hun i sin fulle rett til det. (Men jeg ville ha sagt en gang for alle at hun har min fulle støtte i å forlate far. Gjerne foran alle når han holder på som verst). En annen sak er at i forholdet mellom deg og henne er det hun som er forelderen. Det er virkelig ikke din oppgave å polstre henne mot konsekvensene av hennes dårlige valg.

 

Endret 28. desember 2020 av NymeriaRhoynar

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, det har du nok rett i.

Mulig at det er en del kultur som spiller inn her også. Far og mor er fra en kultur hvor mannen er stort sett er overordnet og det er annet syn på hvordan familiemedlemmer kan behandles, men jeg synes likevel ikke det er en unnskyldning. De har begge bodd i Norge i mange tiår. 

Men hvordan ville du ha beskyttet mor? Jeg er kun hjemme en gang i året, så det er vanskelig å skulle beskytte henne. Vi har jo telefonkontakt ellers, men ikke så voldsomt mye. 

Anonymkode: 20544...17b

Bønder/bygdefolk?  Det sies at man ikke kan lære gamle hunder å sitte, men det er ikke umulig. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har feiret jul med mine foreldre og min bror. Jeg og min bror er begge i 20-årene, har flyttet vekk men er hjemme til jul. Mine foreldre har ikke et særlig godt forhold, og min far kjefter konstant og man må gå på tå rundt han for at han ikke skal klikke. Min mor er mye stille når han kjefter, og sier ingenting tilbake selv om hun blir kalt stygge ting og får mye urettmessig kjeft. Ved en episode i julen begynte faren min å kjefte på moren min, og min bror kjeftet da tilbake på min far og ba han om å gå vekk hvis han skulle kjefte slik. Dette utløser bare enda mer sinne hos min far, som mener at vi "barna" ikke har noe med foreldrenes våre krangler å gjøre. Han har alltid vært slik. 

Samtidig tenker jeg at foreldrene våre bør klare å ikke krangle i de få dagene vi er der. Jeg og min bror var kun hjemme i tre dager til jul, og selv da klarer ikke faren min å unngå å lage bråk. Samtidig er det vanskelig å gjøre besøket noe særlig kortere, siden reisen hjem er lang (170 mil, altså en flyreise). Det frister å la dette være den siste julefeiringen med foreldrene våre, samtidig har de ingen andre å feire med. Jeg har ingen tanter, besteforeldre eller øvrig familie. Og det er tross alt hyggelig å se min mor den ene gangen i året, selv om det er leit å se hvordan hun blir behandlet.

Broren min er litt mer etablert enn meg, med egen leilighet og samboer. Jeg er fortsatt student og leier i kollektiv, så har alltid reist hjem da jeg ikke har noen alternativer. Men mulig jeg heller kan feire med han fremover, men jeg føler det er egoistisk ovenfor min mor som da blir alene med min far.

Hvor går grensen for hvor mye voksne barn skal blande seg i foreldrenes konflikter? Skal man heller begrense kontakten til det absolutt minimale?

Anonymkode: 20544...17b

Har han alltid vært slik? Når dere var barn og? Stakkars dere som måtte vokse opp med en slik tyrann og stakkars din mor. Jeg er veldig enig med innlegget over at dere bør støtte og hjelpe henne slik at hun kommer seg ut. Hun er underkuet av all denne mishandlingen og tror sikkert at hun ikke vil klare seg om hun går. Hun trenger hjelp. 

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men hvordan ville du ha beskyttet mor? Jeg er kun hjemme en gang i året, så det er vanskelig å skulle beskytte henne. Vi har jo telefonkontakt ellers, men ikke så voldsomt mye. 

Beklager, jeg så for meg at dere så hverandre litt oftere.

Mor virker ikke helt som hun ønsker drama rundt dette, så hun klarer kanskje å leve helt ok med en sånn mann i huset? Hvordan er han når dere ikke er der? 

Og din far innser ikke at måten han behandler kona si på ikke er ok? Er de glade i hverandre da? 

[Maleficenta]

theTitanic skrev (21 minutter siden):

Bønder/bygdefolk?  Det sies at man ikke kan lære gamle hunder å sitte, men det er ikke umulig. 

Er da ikke vanlig at bygdefolk oppfører seg slik

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (6 minutter siden):

Er de glade i hverandre da? 

Selvsagt er de ikke det. Ingen oppfører seg sånn mot noen man er glad i. Bare det å spørre er jævlig rart. 

 

Anonymkode: c2506...daa

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvsagt er de ikke det. Ingen oppfører seg sånn mot noen man er glad i. Bare det å spørre er jævlig rart. 

 

Anonymkode: c2506...daa

Nei, det er ikke jævlig rart. Finnes mange som elsker og tukter, eller finner seg i å bli tuktet, fordi de elsker. 

 

[Gjest theTitanic]

Maleficenta skrev (7 minutter siden):

Er da ikke vanlig at bygdefolk oppfører seg slik

Det er gammeldagse kjønnsroller og noen autoritære holdninger rundt omkring. Sier ikke at alle er slik, men uvanlig er det ikke. Hvertfall ikke i den aldersgruppen.