Hvor mye engasjerer foreldre seg i valg av utdanning?

[AnonymBruker]

Syns det er vanskelig... har en datter på 18 som går siste året på VGs. Musikklinje. Hun har ikke peiling på hva hun skal gjøre neste år. Er forsåvidt flink på det hun gjør men å leve av å gå videre med musikk/musikal klarer jo de færreste. Og utdanning som ikke skal brukes fornuftig er dyrt.

Men jeg bør vel la henne velge selv eller? Hun ‘burde’ sikkert ha valgt noe annet enn musikk på VGs men den gang var målet å trives på skolen etter år med mobbing og utenforskap. 

Nå trives hun ihvertfall. Klarer seg helt greit på skolen, kan få en 6’er dersom hun virkelig prøver men prøver ikke alltid så hardt. Så kommer til å få en del 4’ere og 5’ere. Har valgt bort avansert matte selv om hun egentlig har anlegg for det. Så noen studier vil hun måtte ta matte for å komme inn på.

interresser er mote/musikk/dans/teater... Men kan ikke sy så utdanning innen mote er vel vanskelig.

Vanskelig å rådgi henne, føler hun bør få prøve ut drømmen om artist/musikal i ett år eller to, for så å hellet studere noe mer ‘fornuftig’ senere? Men det blir dyrt... for da må hun til Oslo. 
Folkehøyskole er et alternativ men hun vil helst til Oslo asap...  

 

Anonymkode: 4a705...f77

[stan]

Hva med et år på Toneheim folkehøgskole? 

Da kan hun få en følelse av hvordan det er å være profesjonell musiker og utøver. En av mine gikk der. Lærte masse, men valgte å ikke satse på musikk! 

Samtidig blir hun et år eldre, og Hamar er jo ikke så langt unna Oslo 🙂

[AnonymBruker]

Du som forelder skal være forsiktig med å blande deg. 
Hvis du skal snakke med barnet ditt om dette, vil jeg anbefale at du i stedet for å spørre om interesser og hva hun har «lyst til» å studere, er mer praktisk rettet:

- Hva har du lyst til å jobbe med/som? (Dette er et helt annet spørsmål enn «interesser»!)
- Hvordan er arbeidsmarkedet innen det yrket/den sektoren? 
- Hvordan er lønnsnivået?

- Er det andre ting man bør være klar over, som mye helgearbeid, må være selvstendig næringsdrivende, sesongbasert +++ 

Spørsmål 1 vil lede til behov for research på de neste spørsmålene. Og man trenger ikke en høytlønnet jobb for å ha det bra. Men hvis man tjener middels minus, blir det vanskeligere (eller umulig) å få råd til endel ting, som leilighet i Oslo eller dyre ferier. Er ikke det viktig for henne, så er det uproblematisk. Men er det viktig, så må hun minnes på at man betaler regninger med lønna si, og man må legge opp livsstilen etter lommeboka. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men er dessverre ikke alltid det for unge. Det samme gjelder ugunstige arbeidstider. Man tror ikke at turnus, for eksempel, er et problem når man er 19. Ti år, to barn og en skilsmisse senere viser det seg at jo, det er det. Dette er ting du kan diskutere med barnet ditt. Ikke gi henne svarene, de må hun finne ut av selv, men still spørsmålene, og vær realistisk. 

Anonymkode: f56d6...8e5

[AnonymBruker]

Folkehøgskole er også dyrt, så jeg ser ikke egentlig noen grunn til å råde henne til å gjøre det fremfor å studere i Oslo, hvis hun absolutt vil dit? At det er dyrt å bo der må hun erfare og ta følgene av selv. 

Anonymkode: f56d6...8e5

[Jordbærkake34532]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Folkehøgskole er også dyrt, så jeg ser ikke egentlig noen grunn til å råde henne til å gjøre det fremfor å studere i Oslo, hvis hun absolutt vil dit? At det er dyrt å bo der må hun erfare og ta følgene av selv. 

Anonymkode: f56d6...8e5

Er mulig å søke lån og stipend av lånekassen, noe som på de fleste skoler er nok til å dekke ett år på FHS. Synes det er mer fornuftig med ett år på folkehøgskole der man får både studiepoeng , nettverk og en hverdag fylt av aktiviteter man interesser seg for, fremfor å drive dank hjemme ett år.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Du som forelder skal være forsiktig med å blande deg. 
Hvis du skal snakke med barnet ditt om dette, vil jeg anbefale at du i stedet for å spørre om interesser og hva hun har «lyst til» å studere, er mer praktisk rettet:

- Hva har du lyst til å jobbe med/som? (Dette er et helt annet spørsmål enn «interesser»!)
- Hvordan er arbeidsmarkedet innen det yrket/den sektoren? 
- Hvordan er lønnsnivået?

- Er det andre ting man bør være klar over, som mye helgearbeid, må være selvstendig næringsdrivende, sesongbasert +++ 

Spørsmål 1 vil lede til behov for research på de neste spørsmålene. Og man trenger ikke en høytlønnet jobb for å ha det bra. Men hvis man tjener middels minus, blir det vanskeligere (eller umulig) å få råd til endel ting, som leilighet i Oslo eller dyre ferier. Er ikke det viktig for henne, så er det uproblematisk. Men er det viktig, så må hun minnes på at man betaler regninger med lønna si, og man må legge opp livsstilen etter lommeboka. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men er dessverre ikke alltid det for unge. Det samme gjelder ugunstige arbeidstider. Man tror ikke at turnus, for eksempel, er et problem når man er 19. Ti år, to barn og en skilsmisse senere viser det seg at jo, det er det. Dette er ting du kan diskutere med barnet ditt. Ikke gi henne svarene, de må hun finne ut av selv, men still spørsmålene, og vær realistisk. 

Anonymkode: f56d6...8e5

Tusen takk for et veldig bra svar!

Anonymkode: 4a705...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Folkehøgskole er også dyrt, så jeg ser ikke egentlig noen grunn til å råde henne til å gjøre det fremfor å studere i Oslo, hvis hun absolutt vil dit? At det er dyrt å bo der må hun erfare og ta følgene av selv. 

Anonymkode: f56d6...8e5

Ja enig hun kunne tatt ett år på Bårdar feks i stedet for folkehøyskole. Men det er mer ‘trygt’ på folkehøyskole samt mer sosialt sikkert. Og blir vel billigere totalt sett i stedet for ett år i Oslo med både dyre studier og bokostnader. 

Anonymkode: 4a705...f77

[AnonymBruker]

Jordbærkake34532 skrev (36 minutter siden):

Er mulig å søke lån og stipend av lånekassen, noe som på de fleste skoler er nok til å dekke ett år på FHS. Synes det er mer fornuftig med ett år på folkehøgskole der man får både studiepoeng , nettverk og en hverdag fylt av aktiviteter man interesser seg for, fremfor å drive dank hjemme ett år.  

Et år på Toneheim kommer på ca 150 000,- pluss lommepenger. Du får ikke nok lån/stipend fra Lånekassen til å dekke det. Tror du får ca 112 000,-, der ca 40 000,- er stipend.

Må si meg enig i at det virker litt bortkasta, selv om det helt sikkert er veldig morsomt. Men 15 000,- i måneden da. Syns det er mye jeg, selv om det er både kost og losji. Og har hørt fra flere som har hatt barn på folkehøgskole at det blir mye pluss, pluss i tillegg. Tur, utstyr de trenger, instrumentleie osv.

Anonymkode: 31590...c61

[Eneri]

Det høres ut som hun går et treårig løp på  vgs som gir generell studiekompetanse? Godt at hun fant noe hun trives med; hun har jo ok karakterer og det er et tegn på mestring og trivsel selv etter tidligere mobbing.

At hun ønsker å gå mer skole er også flott; et tegn på at skole ikke lengre forbindes med vonde opplevelser og mobbing.

Som foreldre skal vi være forsiktige med for mye styring, men å drodle sammen om fremtidsmulighetene er fint. Si noe om at noe kan være jobb, annet kan være hobby. Og som nevnt i et annet svar; dette med å kunne forsørge seg selv/familien, arbeidstider og hvorvidt dette er forenlig med et ønsket familieliv/hvor man ønsker å bo/ hvordan man er som type. Jeg forsto feks selv som ungdom at en drøm om å jobbe som arkeolog ikke lot seg forene med mitt ønske om å etablere meg i min lille barndoms by. 

Mange studiemiljøer har fritidstilbud i form av teatergrupper, korps, kor osv slik at inteeseenr sikkert kan dyrkes uten at de er en del av selve studiet. Å leve profesjonelt av musikk er få forunt, men du kan hjelpe henne å tenke ut yrker der dette kan integreres; lærer i musikkfag, barnehagelærer og sikkert mer 😊

Men jeg ville nok understreket at valg av ønsket STUDIE bør komme først, dernest hvilken studieby man havner i....

[AnonymBruker]

Jeg er i dag 36 år gammel og betaler litt over 3500kr i måneden i studielån for jeg fulgte min drøm som en 16åring som var glad i å bygge lego og tegne. Jeg gikk tegning form og farge på videregående, hadde snitt på over 5. Gikk videre til en lokal kunstskole og slækka meg gjennom to år med kull og maleri før jeg flyttet til oslo til en mer seriøs skole som førte meg videre til en bachelor i design ved et universitet i England. Fullførte med gode karakterer, et gigantisk studielån og jobbet for 120kr i timen i 2010 hvor all glede og lidenskap for å skape ble drept av urimelige og kravstore kunder.

Det er noen ting som er bedre som hobby og ikke som jobb. Mine foreldre la seg ikke opp i mine studievalg, jeg kommer til å involvere meg mye mer i mine barns studeløp så de ikke havner i samme felle som jeg gjorde. det er ikke all lidenskap og interesser som kan gi et levebrød for resten av livet. 

Anonymkode: 74546...10e

[AnonymBruker]

Jordbærkake34532 skrev (54 minutter siden):

Er mulig å søke lån og stipend av lånekassen, noe som på de fleste skoler er nok til å dekke ett år på FHS. Synes det er mer fornuftig med ett år på folkehøgskole der man får både studiepoeng , nettverk og en hverdag fylt av aktiviteter man interesser seg for, fremfor å drive dank hjemme ett år.  

Hvis alternativet er å drive dank hjemme, ja. Men her var vel alternativet å studere i Oslo. 
Ett år på folkehøgskole vil gi nesten 70 000kr i lån, gitt at man får maks-summen fra Lånekassen. I tillegg må man finansiere andre utgifter, som reiser etc (kan på noen linjer koste mye). Og man får ikke studiepoeng - men det får man av å studere i Oslo. Man får tilleggspoeng for inntak på høyere utdanning, men det får man også ved å ta 60 studiepoeng. 
Jeg sier ikke at det er galt å ta et år på folkehøgskole, men hvis TS sin datter kan dyrke interessen sin gjennom å studere et år, kan det gi mer tilbake på CVen senere. 

Anonymkode: f56d6...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er i dag 36 år gammel og betaler litt over 3500kr i måneden i studielån for jeg fulgte min drøm som en 16åring som var glad i å bygge lego og tegne. Jeg gikk tegning form og farge på videregående, hadde snitt på over 5. Gikk videre til en lokal kunstskole og slækka meg gjennom to år med kull og maleri før jeg flyttet til oslo til en mer seriøs skole som førte meg videre til en bachelor i design ved et universitet i England. Fullførte med gode karakterer, et gigantisk studielån og jobbet for 120kr i timen i 2010 hvor all glede og lidenskap for å skape ble drept av urimelige og kravstore kunder.

Det er noen ting som er bedre som hobby og ikke som jobb. Mine foreldre la seg ikke opp i mine studievalg, jeg kommer til å involvere meg mye mer i mine barns studeløp så de ikke havner i samme felle som jeg gjorde. det er ikke all lidenskap og interesser som kan gi et levebrød for resten av livet. 

Anonymkode: 74546...10e

Men du har vel sikkert en kjekk jobb nå? 3500 kr i mnd i studielån er da ikke så mye. Motsatt her, veldig mye føring fra foreldre og til og med tanter/onkler. En skal være veldig veldig forsiktig med å komme med råd. Kjenner flere som er svært bitre på foreldrene sine for det.

Anonymkode: b729c...1eb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men du har vel sikkert en kjekk jobb nå? 3500 kr i mnd i studielån er da ikke så mye. Motsatt her, veldig mye føring fra foreldre og til og med tanter/onkler. En skal være veldig veldig forsiktig med å komme med råd. Kjenner flere som er svært bitre på foreldrene sine for det.

Anonymkode: b729c...1eb

startet med over 700k i studielån, det er enormt mye for noe som ikke gir sikker inntekt. Hadde jeg endt opp som lege eller siv ing ville det vært en god investering.

Anonymkode: 74546...10e

[AnonymBruker]

19-åringen vår tok kunstfaglig VGS, og har nå hatt et "friår" der hun har jobbet i butikk mens hun prøvde å finne ut hva hun ville bli.

Nå har hun bestemt seg, hun vil bli tatovør, og jeg tror det vil passe henne bra. Så vår jobb som foreldre er enkel, vi støtter henne, finner ut hva hun trenger for å nå målet, hjelper henne med research på mulige lærlingplasser, sjekker opp at de plassene behandler lærlingene bra, osv.

Vi har god økonomi, så kommer til å kjøpe en liten leilighet som hun får leie billig, og hjelpe henne med større utgifter så lenge hun ikke tjener noe som lærling.

Man blir ikke rik av å tatovere, men så lenge hun er fornuftig med penger, og ikke minst LYKKELIG, så er det alt som betyr noe. Høyere utdanning kan hun alltids ta senere, hun er smart og akademisk flink, så det går nok fint.

Jeg fant ikke min drøm før jeg var 25, og fullførte utdanningen som 30-åring. Nå har jeg drømmejobben og elsker livet mitt.

Lykke er det viktigste. Med gode verdier, fornuft og hardt arbeid får man et bra liv uansett jobb.

Anonymkode: 8c3d4...3bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

19-åringen vår tok kunstfaglig VGS, og har nå hatt et "friår" der hun har jobbet i butikk mens hun prøvde å finne ut hva hun ville bli.

Nå har hun bestemt seg, hun vil bli tatovør, og jeg tror det vil passe henne bra. Så vår jobb som foreldre er enkel, vi støtter henne, finner ut hva hun trenger for å nå målet, hjelper henne med research på mulige lærlingplasser, sjekker opp at de plassene behandler lærlingene bra, osv.

Vi har god økonomi, så kommer til å kjøpe en liten leilighet som hun får leie billig, og hjelpe henne med større utgifter så lenge hun ikke tjener noe som lærling.

Man blir ikke rik av å tatovere, men så lenge hun er fornuftig med penger, og ikke minst LYKKELIG, så er det alt som betyr noe. Høyere utdanning kan hun alltids ta senere, hun er smart og akademisk flink, så det går nok fint.

Jeg fant ikke min drøm før jeg var 25, og fullførte utdanningen som 30-åring. Nå har jeg drømmejobben og elsker livet mitt.

Lykke er det viktigste. Med gode verdier, fornuft og hardt arbeid får man et bra liv uansett jobb.

Anonymkode: 8c3d4...3bf

Alltids litt enklere når foreldre kan kjøpe en leilighet til barnet.

Anonymkode: 31590...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men du har vel sikkert en kjekk jobb nå? 3500 kr i mnd i studielån er da ikke så mye. Motsatt her, veldig mye føring fra foreldre og til og med tanter/onkler. En skal være veldig veldig forsiktig med å komme med råd. Kjenner flere som er svært bitre på foreldrene sine for det.

Anonymkode: b729c...1eb

3500 kr per måned er mye i studielån jo. Jeg har selv tatt en mastergrad med utveksling og betaler i underkant av 2000 kr per måned.

Anonymkode: ddb89...676

[AnonymBruker]

Du kan absolutt realitetsorientere om muligheten til å leve av musikk, uten å pushe i en annen retning.

Anonymkode: ddb89...676

[AnonymBruker]

Anbefaler folkehøgskole!

Og anbefaler deg at du ikke blander deg for mye! Om hun ikke har det som skal til for å leve av musikk, så kommer hun ikke inn på utøvende utdanninger. 

Men det fins masse utdanninger innen musikk som ikke er utøvende, som musikkvitenskap, kulturledelse osv. Jeg har gått musikklinja og diverse musikkutdanning og mine venner fra studiene har i dag flotte jobber som lærere, jobber i ulike musikkorganisasjoner, frilansere osv. Ganske høye studielån sikkert, men de fleste trives med jobben sin. 

Det verste jeg veit er foreldre som skal være så jævla fornuftige og få barna sine til å studere økonomi, lege, advokat eller andre høytlønnede yrker. Det eneste jeg kan anbefale deg å råde henne om er å ikke starte rett på studier. Det er definitivt best å ha minst et år før man starter å studere, og folkehøyskole er helt fantastisk. Men hun er 18 og du har strengt tatt ingen mulighet til å bestemme for henne.

Anonymkode: f3fe9...f6b

[Jordbærkake34532]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis alternativet er å drive dank hjemme, ja. Men her var vel alternativet å studere i Oslo. 
Ett år på folkehøgskole vil gi nesten 70 000kr i lån, gitt at man får maks-summen fra Lånekassen. I tillegg må man finansiere andre utgifter, som reiser etc (kan på noen linjer koste mye). Og man får ikke studiepoeng - men det får man av å studere i Oslo. Man får tilleggspoeng for inntak på høyere utdanning, men det får man også ved å ta 60 studiepoeng. 
Jeg sier ikke at det er galt å ta et år på folkehøgskole, men hvis TS sin datter kan dyrke interessen sin gjennom å studere et år, kan det gi mer tilbake på CVen senere. 

Anonymkode: f56d6...8e5

 Men TS skriver også at datter ikke vet hva hun vil bli og virker usikker på veien etter vgs? I likhet med fhs krever studie at man tar opp studielån for å ha råd til å leve, diverse bøker, semesteravgift, osv.  Og selv om man får stripend, må de fleste i storbyene ta seg ekstra jobb for å klare seg under studiene. Ser ikke hva det er som gjør folkehøgskole noe dyrere enn hva ett år med studier koster. 60 poeng blir kun gitt dersom hun fullfører året, noe dessverre ikke alle får. Da blir studie ganske usynlig på CVen, og eneste man sitter igjen med er lån. Dersom datter til TS er motivert for skole og oslo, er jo studier kjempe fint, men skader ikke å holde øyene åpne for andre alternativer dersom motivasjonen forsvinner.   

[AnonymBruker]

Jordbærkake34532 skrev (7 timer siden):

 Men TS skriver også at datter ikke vet hva hun vil bli og virker usikker på veien etter vgs? I likhet med fhs krever studie at man tar opp studielån for å ha råd til å leve, diverse bøker, semesteravgift, osv.  Og selv om man får stripend, må de fleste i storbyene ta seg ekstra jobb for å klare seg under studiene. Ser ikke hva det er som gjør folkehøgskole noe dyrere enn hva ett år med studier koster. 60 poeng blir kun gitt dersom hun fullfører året, noe dessverre ikke alle får. Da blir studie ganske usynlig på CVen, og eneste man sitter igjen med er lån. Dersom datter til TS er motivert for skole og oslo, er jo studier kjempe fint, men skader ikke å holde øyene åpne for andre alternativer dersom motivasjonen forsvinner.   

Her er det snakk om å dyrke hobbyen sin, slik jeg forsto det, enten gjennom folkehøgskole eller å studere noe kreativt i Oslo. Jeg tar det for gitt at motivasjonen til å studere dermed er der. At ikke alle fullfører studier er ikke noe man kan legge avgjørende vekt på, mener jeg - det er ikke alle som fullfører et år på folkehøgskole heller, og da er man like langt. 
Det man får ekstra ved et år med studier, er at det faktisk kan gi deg en fordel ved jobbsøking og lønnsforhandlinger senere. Der hjelper et år på folkehøgskole ingen ting, i de eller fleste tilfeller. Det betyr ikke at et år på folkehøgskole er bortkastet, men folkehøgskole er dyrt, og hvis man kan dyrke hobbyen sin gjennom studier, mener jeg det kan være et bedre alternativ. Folkehøgskole er uansett ikke noe for alle. 

Anonymkode: f56d6...8e5