Hjelp meg å komme gjennom dette her!

[AnonymBruker]

I begynnelsen av desember fant de noe de trodde var kreft hos mannen min. Han ble sendt inn på rikshospitalet og operert kort tid etter. Nå har resultatene kommet og det er som de fryktet, kreft. Så nå står vi foran en tid med cellegiftbehandlinger og muligens stråling. Han har kommet hjem og skal ikke begynne behandling før etter nyttår, det er han for svak til foreløbig. Dette er en krefttyper med dårlige prognoser og jeg tror ikke det helt har gått opp for meg. 

Sammen har vi fire barn på 2, 6, 8 og 10 år. Fra før av har han en datter på 18 år. Hun kommer i dag og skal være her en uke. Hun er fin hun altså, men det blir en ekstra å ta hensyn til, å lage mat til og underholde. Vi kan ikke omgås andre da mannen min er syk og særdeles mottakelig for infeksjoner. Skulle han få korona, er det krise. Så da rusler vi rundt her i bobla vår da. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å holde ungene under kontroll så faren får hvile, ute er det sludd og nordavind fra alle kanter. På nettene sover jeg knapt, da han har mye smerter og trenger oppfølging og ikke minst en hand å holde i. Det kjennes ut som om jeg står på randen. Ikke bare skal jeg fikse alt og prøve å gi ungene litt jul, men ungene er jo også i krise, noe som merkes godt og det er en eller annen som trenger meg 24/7. 

Gi meg styrke! 

Anonymkode: 16cc7...85a

[Gjest WhisperingWind]

Ord blir fattig❤️

Sender deg styrkeklemmer og tanker❤️🌹

[AnonymBruker]

En stor klem ❤ 

Anonymkode: 98254...50e

[AnonymBruker]

Dette var mye på en gang. Hold ut, du klarer det. Vi mennesker er mye sterkere enn vi selv tror. ❤️

Anonymkode: a0d7f...dc9

[GammelKaktus]

Så jævlig, er ikke så mye noen kan si som hjelper så mye men håper du har noen du kan prate med. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror at når noe sånt skjer så henter vi frem krefter vi ikke viste vi hadde.

Klem ❤

Anonymkode: 55047...6b0

[AnonymBruker]

Kan ikke hun på 18 hjelpe deg med å lage mat og ta seg av småsøsken? Hun burde klare å underholde seg selv når hun tross alt er voksen, og også ta i et tak nå som pappa er syk.

Alt vel til dere!

Anonymkode: 75f05...233

[Husfruen89]

Sender deg en god klem ❤

Under ikke noen av dere dette. Kanskje 18 åringen kan hjelpe til med noe hjemme mens hen er der? Mat, underholde barn, klesvask. Alt for å lette litt for deg 

[AnonymBruker]

Trøsteklem. Få 18 åringen til å hjelpe deg og avlaste deg litt. Dere trenger alle hverandre nå. Hun trenger også pappaen sin. Så ikke skyv henne unna. Kjenner et tilfelle hvor mannen fikk kreft med dårlige prognoser selv, men ble frisk og lever i neste velgående idag. Bare en solskinnshistorie oppi det vonde.. min far har også hatt kreft, men lever idag. Samme med tanta mi, og min andre tante på langt over 80 år.. Så må bare stå i det, og be om hjelp og få en psykolog på banen. ❤❤❤

Anonymkode: 5b490...78f

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

I begynnelsen av desember fant de noe de trodde var kreft hos mannen min. Han ble sendt inn på rikshospitalet og operert kort tid etter. Nå har resultatene kommet og det er som de fryktet, kreft. Så nå står vi foran en tid med cellegiftbehandlinger og muligens stråling. Han har kommet hjem og skal ikke begynne behandling før etter nyttår, det er han for svak til foreløbig. Dette er en krefttyper med dårlige prognoser og jeg tror ikke det helt har gått opp for meg. 

Sammen har vi fire barn på 2, 6, 8 og 10 år. Fra før av har han en datter på 18 år. Hun kommer i dag og skal være her en uke. Hun er fin hun altså, men det blir en ekstra å ta hensyn til, å lage mat til og underholde. Vi kan ikke omgås andre da mannen min er syk og særdeles mottakelig for infeksjoner. Skulle han få korona, er det krise. Så da rusler vi rundt her i bobla vår da. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å holde ungene under kontroll så faren får hvile, ute er det sludd og nordavind fra alle kanter. På nettene sover jeg knapt, da han har mye smerter og trenger oppfølging og ikke minst en hand å holde i. Det kjennes ut som om jeg står på randen. Ikke bare skal jeg fikse alt og prøve å gi ungene litt jul, men ungene er jo også i krise, noe som merkes godt og det er en eller annen som trenger meg 24/7. 

Gi meg styrke! 

Anonymkode: 16cc7...85a

Du er en ekte helt. Er det ingen familie som kan hjelpe og avlaste deg?

Du kan be kommunen om avlastning. Du kan be om en pleier. Både du og barna burde få hjelp til å håndtere dette. Aller helst vil man ikke ha inn noen utenfra og man vil klare selv, men av og til blir det for mye å håndtere. 

[AnonymBruker]

Har hatt familiemedlem hjemme på slutten. Alle bretter opp ermene og hjelper. Man blir sliten, men man makter det helt utroligste! Hun på 18 ønsker sikkert å hjelpe til med både omsorg og praktiske oppgaver? 

Anonymkode: ae108...17d

[AnonymBruker]

Du kan ringe Kreftforeningen hvis du trenger råd eller bare noen å snakke med: https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/

 

Alt godt! ❤️

Anonymkode: 55702...0bd

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️❤️❤️

Her tenker jeg at alle utenom 2åringen må trå til.

Det blir ikke bedre for dem om mammaen kollapser av utmattelse.

Særskilt 18- og 10-åringen her klarer nok mer enn du tror. 

Kanskje du kan ta en samtale først med 18-åringen? 

Hva med å lage et skjema for hvert barn utenom den på 2 år, oppgaver de skal ha som er lavterskel?

Jula nå blir veldig tung, sånn er det jo bare. Det tror jeg alle barna forstår. 

Jeg synes ikke 18-åringen skal stå alene med sorg og ansvar, de andre barna klarer litt de og. Ta inn/ut oppvask (6åringen), støvsuge(alle utenom 2åringen), 10-åringen klarer helt sikkert vaske litt med en mopp eller ordne enkel frokost.

Holde det så enkelt som mulig - og la regler om lite IPad/TV osv flyte litt fremover. 

Anonymkode: 16376...348

[AnonymBruker]

Realiteten er sånn at her må 18-åringen trå til. Pga korona kan ikke noen andre akkurat flytte inn og avlaste deg, så den jobben er faktisk 18-åringen nødt til å ta. Du må snakke med henne med en gang hun kommer slik at hun forstår situasjonen, og forventingene. Du skal IKKE varte opp og underholde 18-åringen! 
Jada, det er tungt for en på 18 år og måtte trå til i tidlig alder og hjelpe en syk far og resten av familien. Det er en brå måte og bli voksen på. Men dette er realiteten, og ikke tiden for at 18-åringen kan forvente å bli behandlet som et barn. Hun vil sikkert trå til, men du må la henne gjøre det og ikke slite deg ut! Så lenge dere står sammen, har en felles forståelse for at dette blir jævla slitsomt, og holder ut, så kommer dere gjennom dette sammen. 
 

Og legg lista lavt. Fokuser på det nødvendigste og ikke minst samvær. Dere trenger hverandre nå❤️

Anonymkode: 598cf...d26

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle råd, muntre tilrop og klemmer ❤️. Nå har jeg akkurat gått meg en tur, rundt og rundt kvartalet så jeg kunne være hjemme på 5 minutter, med lydbok på øret. 18-åringen tilbød seg å se film med de to eldste etter jeg hadde lagt de to yngste, så da fikk jeg litt sårt tiltrengt tid for meg selv. 

Jeg klarer å tenke at dette kommer til å gå bra, at dette MÅ gå bra, det er bare veien dit som jeg gruer for. Men jeg er frisk, jeg er sterk, og bare dette korona-helvete roer seg, har jeg masse fine folk rundt meg som står i kø for å hjelpe til på alle mulige måter ❤️ 

Igjen, takk 💕

Ts

Anonymkode: 16cc7...85a

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusen takk for alle råd, muntre tilrop og klemmer ❤️. Nå har jeg akkurat gått meg en tur, rundt og rundt kvartalet så jeg kunne være hjemme på 5 minutter, med lydbok på øret. 18-åringen tilbød seg å se film med de to eldste etter jeg hadde lagt de to yngste, så da fikk jeg litt sårt tiltrengt tid for meg selv. 

Jeg klarer å tenke at dette kommer til å gå bra, at dette MÅ gå bra, det er bare veien dit som jeg gruer for. Men jeg er frisk, jeg er sterk, og bare dette korona-helvete roer seg, har jeg masse fine folk rundt meg som står i kø for å hjelpe til på alle mulige måter ❤️ 

Igjen, takk 💕

Ts

Anonymkode: 16cc7...85a

Ta i mot all hjelp du kan få! 

Anonymkode: ae108...17d

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: e2a0b...0b0