Sliter med utdanningen og føler meg så dum

[AnonymBruker]

Jeg har startet høyere utdanning etter flere år med bare ett fagbrev. 
Lønna er ikke nok til å betale regningene og jeg ser meg selv høyere opp på karrierestigen. Om ikke toppleder så i det minste i ledelse og vekk fra gulvet.

Så jeg har startet utdanning. Jeg hadde gode karakterer på ungdomsskolen, greie på vgs (jeg prøvde ikke mitt hardeste på vgs) og tok fagbrevet med letthet noen år senere så jeg har alltid ansett meg selv som ganske skoleflink. 
De siste to årene har fått meg til å innse at dette ikke stemmer. 
 

Jeg har falt helt av allerede ganske tidlig i fag som fysikk (som jeg trodde jeg kom til å like) kjemi og matematikk. 
Jeg har aldri vært flink i matematikk, men tenkte det kanskje hang sammen med modenhet på tidspunktet. Jeg trodde det kom til å gå bedre. 
Jeg føler hver prøve og hver test er en kamp og målet mitt om å gå ut med toppkarakterer har skiftet over i ett mål om bare å få bestått. Jeg føler meg som en som drukner og griper etter livbøyen.
Jeg sliter plutselig med konsentrasjonen og ramler fort vekk under undervisningene og merker at jeg sliter med å finne de aktuelle fagene interessante eller relevante for veien min videre. Men jeg må igjennom det. Jeg kan ikke gi meg nå!

Det mest frustrerende med det hele er at når jeg feks har fått en prøve hvor jeg selv har følt og trodd at jeg har forstått ting og gjort det bra, så får jeg tilbake resultater hvor det bare er på håret at jeg får bestått. Og kommentarer som "det er viktig at du forstår dette" og jeg sitter der som ett spørsmålstegn og føler meg stokk dum .
 

Jeg begynner å bli dritnervøs for eksamene til våren. Jeg er så redd for å måtte begynne å ta opp igjen fag. Jeg vil bare bli ferdige med dem.
Og jeg er så redd for ikke å klare å fullføre utdanningen min og bli stuck på arbeidsplassen min i ett lavtlønnsyrke resten av livet...

Jeg føler meg rett og slett som en idiot og som den eneste som ikke henger med. Jeg hadde mål om å bygge videre på utdanningen når jeg er ferdig men nå tørr jeg ikke. Jeg tror rett og slett jeg er for dum for høyere utdanning og at dette ikke er noe for meg. 

Jeg har så mange ambisjoner! Jeg har så mye jeg vil gjøre! Men jeg kan ikke gjøre det med den jobben jeg har nå. Ikke med den lønna jeg har. 
Jeg føler alle rundt meg har bachelorgrader og mastergrader og godt betalte jobber mens jeg sitter alene på gulvet og snur på kronene og drømmer om lønn som gir meg muligheten til å spare til pensjon. 

Anonymkode: 3a474...c72

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben 😄 

Anonymkode: f86a0...b6d

[AnonymBruker]

Kanskje du bør ta høyere utdanning som ikke er realfag? Drømmen min var å bli veterinær, men siden jeg vet at matte og kjemi er dårlige fag for meg så valgte jeg en annen retning. Gikk ut med B i snitt på både bachelor og master. Skal love deg at jeg hadde ikke hatt B i snitt om jeg valgte noe realfaglig.

Anonymkode: bdfdb...16c

[AnonymBruker]

Sånn hadde jeg det da jeg startet på utdanningen min også. Jeg tok en utdanning innen elkraft etter fagbrev som elektriker og sleit med både realfag og elektrofag. Jeg strøyk på første eksamen i fysikk, men bestod med god margin da jeg tok konteeksamen. Mye av stoffet rundt realfag må jobbes jevnt og trutt med for å få det inn i hodet, du er nok ikke alene i klassen om å ikke føle du får det til. 

Har skolen noe tilbud om eksamenstrening, samarbeidsgrupper eller lignende?

Anonymkode: e2a68...31a

[AnonymBruker]

Kanskje du skal justere ambisjonene dine. Hvilken glede skulle du fått av jobbe med fag du ikke mestrer? Du vil jo ikke kunne beholde en slik jobb om du ikke forstår faget.

Det er mange retninger du kan ta som ikke innebærer realfag. Ikke skjønner jeg hvorfor du tar det om det er ledelse du ønsker å jobbe med. Jeg har selv lederutdanning, og tok kun matematikk for å få lov til å ta eksamen i programmering. Du kan bli leder innenfor mange fagfelt. 

Anonymkode: b6105...108

[AnonymBruker]

Høres ut som du har valgt feil retning på studiet  

Anonymkode: 3bcb9...b6e

[AnonymBruker]

Nei, jeg er uenig med andre, at det er feil retning. For meg høres det ut som du overestimerte din kompetanse. Du hadde tydeligvis høye nok karakterer for å komme inn på studie, men hvis det var lenge siden, kan det være at mye av kunnskap var rett og slett glemt? Har du vurdert å hoppe ned en hakk, og ta forkurs - forberedende studie, samme fag, kjemi, fysikk, matte men på lavere nivå. Pluss man lærer mye av arbeidsmetoder på forkurs, og om gruppearbeid. Veldig nyttig for veldig mange, som ellers ikke ville klart Real-fagstudier. 

Jeg tenker du kan snakke med universitet/høgskolen, og spørre om det er mulig å hoppe over til Forkurs nå, sånn at du slipper å vente til neste høst. 

Anonymkode: 9bbb8...c80

[Snabeltann]

Kan du be om hjelp fra lærere og forelesere der du ser du mangler forståelse? Kan du samarbeide med andre studenter, er noen der gode å forklare? Videoer på YouTube? En tidligere matte/fysikklærer du kan spørre? Ikke tenk du må ha så gode karakterer, ha som mål å bestå. Lykke til!

[AnonymBruker]

Å studere matte og fysikk er neppe lurt om man ikke var god i matte på skolen.  Men hva har matte og fysikk med ledelse å gjøre?

Anonymkode: 6af61...9ee

[AnonymBruker]

Hvorfor studerer du matte og fysikk?? Jeg har mastergrad nå i et fag som ikke krever realfag. Hadde jeg valgt å studere realfag hadde jeg nok ikke bestått en eneste eksamen

Anonymkode: 4972e...48f

[AnonymBruker]

sånn har jeg det også, og er passert 40 år🤷‍♀️man må bare justere ambisjonene sine, og være økonomisk «flink».

stresset med høyere utdannelse tok nesten knekken på meg. men uten eksamenspress fungerer jeg bedre; så nå repeterer jeg pensum for min egen skyld, og 

tar bare enkeltemner i noe med mindre vanskelighetsgrad.

klarte så vidt å få D på alle eksamener i min BA. men ble helt ødelagt; selvtilliten er på bunn.

Anonymkode: 52123...35b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):Hvorfor studerer du matte og fysikk?? 

Anonymkode: 4972e...48f

Det er en del av fagene jeg må ta for å bli utdannet det jeg vil bli, ja. 
Grunnen til at matematikken er med er for at jeg trenger den i grunn dersom jeg skal ta med skole videre. 
det er ikke ren ledelse. Men Ledelse økonomi og marked ligger bla i undervisningen. 
Fysikk og matematikk/realfag er i utgangspunktet ikke noe jeg kommer til å bruke mye av til daglig, derav hvorfor det føles ekstra ødeleggende når jeg ikke får det til

Anonymkode: 3a474...c72

[AnonymBruker]

Sånn er det med mange leder. De er ikke særlig intelligent. 

Anonymkode: a1137...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Sånn er det med mange leder. De er ikke særlig intelligent. 

Anonymkode: a1137...51d

Tusen takk for oppløftende ord... 

Anonymkode: 3a474...c72

[Knirke]

Jeg begynte på ny utdannelse som 32-åring og hadde glemt alt av matte fra VGS (hadde bare den laveste matten og ikke fysikk). Høgskolen hadde ikke krav til matte og fysikk for å komme inn, men jeg tok et forkurs  likevel (ett år på deltid). Gikk på privatskole og hadde kjempeflinke lærere. Ikke sånn at de dillet og dullet med oss, men de var veldig gode på å svare på spørsmål og forklare. Jeg var også nøye med å møte opp på alle regneøvelsene. Jeg endte med A i fysikk, og synes det var kjempegøy. I matten gikk det ikke fullt så bra, men jeg besto.

Det viste seg at det var lurt å ha et forsprang på fagene når høgskolen begynte. Det var nesten 50% frafall første semester på grunn av matten og fysikken...