Kjæreste som drikker mye

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en kvinne på 28 år med et barn på 8 og min kjærest er 29 år. Vi har vært sammen i 1 år nå, jeg uroer meg over drikkingen hans, jeg selv kan godt ta meg en fest nå og da, eller 2 glass vin til middag/kveldskos i en helg. Han er en mann som gamer en del når han er hjemme hos seg selv, å det kan kjapt gå 6-12 halvlitere med øl når han vil kose seg og slappe av mens han spiller pc. Jeg synes at det er uvanlig at han ikke kan nøye seg med 2-4 øl om han sitter alene. Å om vi skal kose oss en helg med litt vin, så styrter han i seg vinglassene og har gjerne drukket 6 når jeg er på mitt andre. Han er alltid den som drikker mest og blir fullest på fest av alle. Å mange ganger så kan han drikke mange enheter etter jobb på feks en mandag, onsdag, uansett dag egentlig. Jeg sliter veldig med det. Vi elsker jo hverandre, har det veldig fint ilag, snakker om fremtidig samboerskap og barn sammen. Men den alkoholbruken hannes sliter jeg med, å jeg føler han skjuler at han drikker mer enn jeg vet. Har mange ganger prøvd å snakke med han om det, han blir sint, usakelig, går rett i forsvar og mener jeg har et usunt forhold til alkohol, noe jeg ikke har.. Han har en mor som drikket veeldig mye, går gjerne 1-2 dunker vin alene i ukene på henne, så føler han har det derfra. Lille julaften så var vi på middag og drakk (jeg hadde barnefri) begge ble fulle, selvfølgelig greit nå og da. Det jeg reagerte på var at han startet dagen sin med øl når han sto opp på julaften, da var det "siden det er julaften". Jeg tenkte først at jeg skulle ikke si noe, men utover dagen fortsatte det, ble godt over 10 enheter den dagen. Det er ikke noe jeg setter pris på, være full hele julaften.. Det knyter seg i magen av å tenke på han og alkoholbruken hannes.. Noen som har innspill? Kan i ene øyeblikket tenke at kanskje jeg overreagerer, men det knyter seg i magen.. Å jeg frykter litt for en framtid med han.

Anonymkode: 8f799...869

[AnonymBruker]

Dette får du ikke gjort noe med, så det er bare å bryte forholdet.

Anonymkode: 37611...730

[AnonymBruker]

Han har alkoholproblemer. Finn deg en annen. 

Anonymkode: 38693...312

[AnonymBruker]

Ikke få barn med han. Jeg vokste opp med en far som holdt på slik. Jeg sliter enda. Jeg var mye engstelig og utrygg, fordi pappa drakk for mye og skiftet personlighet, selv om han aldri var slem.

Anonymkode: 8f68c...393

[AnonymBruker]

Dump!

Anonymkode: 8a23e...78a

[PM75]

Du vet hva som er riktig her overfor deg selv og barnet ditt, det er derfor magen din knyter seg siden du er glad i han. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Jeg er en kvinne på 28 år med et barn på 8 og min kjærest er 29 år. Vi har vært sammen i 1 år nå, jeg uroer meg over drikkingen hans, jeg selv kan godt ta meg en fest nå og da, eller 2 glass vin til middag/kveldskos i en helg. Han er en mann som gamer en del når han er hjemme hos seg selv, å det kan kjapt gå 6-12 halvlitere med øl når han vil kose seg og slappe av mens han spiller pc. Jeg synes at det er uvanlig at han ikke kan nøye seg med 2-4 øl om han sitter alene. Å om vi skal kose oss en helg med litt vin, så styrter han i seg vinglassene og har gjerne drukket 6 når jeg er på mitt andre. Han er alltid den som drikker mest og blir fullest på fest av alle. Å mange ganger så kan han drikke mange enheter etter jobb på feks en mandag, onsdag, uansett dag egentlig. Jeg sliter veldig med det. Vi elsker jo hverandre, har det veldig fint ilag, snakker om fremtidig samboerskap og barn sammen. Men den alkoholbruken hannes sliter jeg med, å jeg føler han skjuler at han drikker mer enn jeg vet. Har mange ganger prøvd å snakke med han om det, han blir sint, usakelig, går rett i forsvar og mener jeg har et usunt forhold til alkohol, noe jeg ikke har.. Han har en mor som drikket veeldig mye, går gjerne 1-2 dunker vin alene i ukene på henne, så føler han har det derfra. Lille julaften så var vi på middag og drakk (jeg hadde barnefri) begge ble fulle, selvfølgelig greit nå og da. Det jeg reagerte på var at han startet dagen sin med øl når han sto opp på julaften, da var det "siden det er julaften". Jeg tenkte først at jeg skulle ikke si noe, men utover dagen fortsatte det, ble godt over 10 enheter den dagen. Det er ikke noe jeg setter pris på, være full hele julaften.. Det knyter seg i magen av å tenke på han og alkoholbruken hannes.. Noen som har innspill? Kan i ene øyeblikket tenke at kanskje jeg overreagerer, men det knyter seg i magen.. Å jeg frykter litt for en framtid med han.

Anonymkode: 8f799...869

Alkoholiker.... 

[AnonymBruker]

Akkurat sånn er mannen min også! Problemet er at vi har barn sammen. For han har det blitt verre og verre, han blir sint om jeg tar det opp og smugdrikker. Det er ikke til å leve med, og jeg må gå fra han (etter jul). 
 

jeg vet det er vanskelig, men ikke bind deg til en sånn mann! Du er så ung, du kan finne noe mye bedre. Jeg har det helt forferdelig og går på eggeskall hjemme. Vet aldri hvor jeg har han, hvor mye han har drukket osv osv. Ikke gjør deg selv så vondt! 

Anonymkode: ec7f9...a13

[AnonymBruker]

Dette passer ikke sammen med barn!

Anonymkode: 217de...7ea

[AnonymBruker]

Som min eks, men han hadde barn..  Måtte passe på at han ikke vekket barnet da han kom hjem sørpe full fra sommerfest/fredagspils osv. Ble irritabel ved tilsnakk når han var full, så da listet jeg meg heller rundt lydløst rundt han og ryddet opp det han hadde satt i gang av stekeovn, kokeplater, musikk, klær utover gulvet osv, fram til han sovnet på senga med klær på.

Alltid en pils (som ble til fem-seks pils) om noe skulle gjøres. Alltid tidlig på’an med alkoholen dagen etter en utekveld. Tok alle mine rester på styrten og begynte gjerne før frokost 08.30 på en lørdag... Jeg prøvde å snakke med han om barnet og hans mulighet til å unngå samme skjebne som han hadde i sin barndom - på en kjærlig måte, men min bekymring ble bare bagatellisert.

Om han ikke hører og er motivert for bedring - gå, for barnet ditt sin skyld og for selvtilliten og selvfølelsen din ❤️

Anonymkode: e94c2...5dc

[AnonymBruker]

PM75 skrev (På 28.12.2020 den 0.16):

Du vet hva som er riktig her overfor deg selv og barnet ditt, det er derfor magen din knyter seg siden du er glad i han. 

Det er sant, er bare så kjipt og fortvilende når man er så glad i noen og har sett for seg at dette er den jeg skal være med..

Anonymkode: 8f799...869

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Som min eks, men han hadde barn..  Måtte passe på at han ikke vekket barnet da han kom hjem sørpe full fra sommerfest/fredagspils osv. Ble irritabel ved tilsnakk når han var full, så da listet jeg meg heller rundt lydløst rundt han og ryddet opp det han hadde satt i gang av stekeovn, kokeplater, musikk, klær utover gulvet osv, fram til han sovnet på senga med klær på.

Alltid en pils (som ble til fem-seks pils) om noe skulle gjøres. Alltid tidlig på’an med alkoholen dagen etter en utekveld. Tok alle mine rester på styrten og begynte gjerne før frokost 08.30 på en lørdag... Jeg prøvde å snakke med han om barnet og hans mulighet til å unngå samme skjebne som han hadde i sin barndom - på en kjærlig måte, men min bekymring ble bare bagatellisert.

Om han ikke hører og er motivert for bedring - gå, for barnet ditt sin skyld og for selvtilliten og selvfølelsen din ❤️

Anonymkode: e94c2...5dc

Uff, det hørtes virkelig fælt ut 😥 Hadde det bare blitt med 1-3 pils som de sier, men når det alltid ender opp med 6-12 pils, to flasker vin osv.. Når jeg tar opp mine følelser rundt dette blir det også bagatellisert, han hører ikke på det jeg sier, kommer kun med at det er jeg som sliter og har problemer. Man begynner jo litt å lure om det er jeg som overreagerer.. Har snakket med flere venninner og godt voksne damer, er ingen som vil ha en mann som starter en lørdag eller julaften med å drikke, for så å fortsette hele dagen. Det er ungkarliv og rølping på høyt nivå. Så jeg tok opp dette med han her om dagen, julaften ble dråpen for min del, om han vil fortsette med den type drikking i ukedager også, så blir det uten meg.. Kjempe synd at alkohol skal ødelegge noe som ellers er superbra 😥💕

Anonymkode: 8f799...869

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er sant, er bare så kjipt og fortvilende når man er så glad i noen og har sett for seg at dette er den jeg skal være med..

Anonymkode: 8f799...869

Det er selvsagt vanskelig, men det er vanskelig og så går det over. Dersom du blir, vil du alltid ha det vanskelig. Du får så mange velmente, gode råd her, gjør deg selv den tjenesten og hør på dem ❤️

Anonymkode: 8148b...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2020 den 1.24):

Akkurat sånn er mannen min også! Problemet er at vi har barn sammen. For han har det blitt verre og verre, han blir sint om jeg tar det opp og smugdrikker. Det er ikke til å leve med, og jeg må gå fra han (etter jul). 
 

jeg vet det er vanskelig, men ikke bind deg til en sånn mann! Du er så ung, du kan finne noe mye bedre. Jeg har det helt forferdelig og går på eggeskall hjemme. Vet aldri hvor jeg har han, hvor mye han har drukket osv osv. Ikke gjør deg selv så vondt! 

Anonymkode: ec7f9...a13

Uff, høres helt forferdelig ut. Så glad vi ikke har flyttet ilag og fåtr familie sammen. Om han virkelig vil fortsette som dette så blir det uten meg, jeg vil ikke ha et sånt liv og sønnen min og eventuelt barn som kommer i fremtiden skal ikke ha det sånn i mitt hjem.. Føler virkelig med deg, jeg synes jeg har det helt jævlig nå, vet bare at det er mye værre når man har barn med fyren..

Anonymkode: 8f799...869

[AnonymBruker]

Sånn er min samboer også som er 5 år eldre, med unntak av det med drikking dagen derpå/på morningen, akkurat det gjør han ikke. Han vet veldig godt hva jeg synes om drikkingen hans men han gjør det likevel.. Jeg antok at han som meg og andre jeg kjenner skulle vokse det av seg og få et mer "voksent" forhold til alkohol men det har han ikke gjort og jeg angrer litt på at jeg ikke gikk for flere år siden

Anonymkode: 26417...ae2

[AnonymBruker]

Vi har ikke barn da. Jeg ville ikke flyttet inn med en sånn person med barnet mitt (basert på egen erfaring med min samboer). Så du må jo nesten bare snakke med ham om han ønsker å flytte sammen eller fortsette alene med alkoholen, for det er jo ikke aktuelt å drikke på den måten når man bor med en 8-åring (mener jeg). 

Anonymkode: 26417...ae2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sånn er min samboer også som er 5 år eldre, med unntak av det med drikking dagen derpå/på morningen, akkurat det gjør han ikke. Han vet veldig godt hva jeg synes om drikkingen hans men han gjør det likevel.. Jeg antok at han som meg og andre jeg kjenner skulle vokse det av seg og få et mer "voksent" forhold til alkohol men det har han ikke gjort og jeg angrer litt på at jeg ikke gikk for flere år siden

Anonymkode: 26417...ae2

Det blir for mye, jeg føler 1-2 pils en gang i blant er greit i en ukedag, eller noen glass vin i en helg. Men ikke når det alltid blir 6-12 enheter når man sitter hjemme. Er helt jævlig når man står i det. I ett øyeblikk tenker jeg fuck det her, jeg kommer meg lett ut av det og i neste så betyr denne person mye for deg.. 

Anonymkode: 8f799...869

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har ikke barn da. Jeg ville ikke flyttet inn med en sånn person med barnet mitt (basert på egen erfaring med min samboer). Så du må jo nesten bare snakke med ham om han ønsker å flytte sammen eller fortsette alene med alkoholen, for det er jo ikke aktuelt å drikke på den måten når man bor med en 8-åring (mener jeg). 

Anonymkode: 26417...ae2

Jeg godtar ikke mer enn 2-3 enheter når sønnen min sover, mer enn det er ikke greit for meg. Så den her gangen må han enten velge alkoholen eller roe seg med meg. Tror han er livredd for å flytte sammen pga han faktisk ikke kan drikke som han gjør. Han bor så nært jobben sin også at han kan gå, så da kan han jo drikke alkohol hver dag om han vil

Anonymkode: 8f799...869

[PM75]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det blir for mye, jeg føler 1-2 pils en gang i blant er greit i en ukedag, eller noen glass vin i en helg. Men ikke når det alltid blir 6-12 enheter når man sitter hjemme. Er helt jævlig når man står i det. I ett øyeblikk tenker jeg fuck det her, jeg kommer meg lett ut av det og i neste så betyr denne person mye for deg.. 

Anonymkode: 8f799...869

Du kan ikke endre et menneske som ikke vil det selv. Husk på det. Ditt ansvar er først og fremst barnet ditt. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver! (Jeg som har en mann som er sånn - og med barn). Han mener jeg overreagerer og at det er jeg som har et problem siden jeg ikke takler drikkingen hans. 
Det jeg gjorde, var å notere ned alt han drakk over en periode på noen uker (kanskje vanskelig om dere ikke bor sammen) og hadde da håndfaste tall på alkoholkonsumet som jeg kunne vise til uten å være overreagerende kjerring. 
Selv ikke dette nådde helt inn til han, han nekter å innse problemet. 

Anonymkode: ec7f9...a13