Jeg syns kjæresten min er verdens fineste, han syns ikke det om meg.

[AnonymBruker]

Er det noe jeg bare må godta? Vi har det veldig fint sammen, og har vært sammen i 1,5 år. Jeg vet at han liker meg og vil være med meg "resten av livet", men jeg skulle såklart ønske at han syns at jeg er verdens beste og fineste kjæreste. 

Anonymkode: 8093e...fde

[AnonymBruker]

Hvordan kom dere inn på dette temaet egentlig? 

"Du er verdens fineste!"

"Takk, skulle ønske jeg kunne si det samme"

Anonymkode: dc29b...4b3

[Heisenberg]

Hvorfor tror du han ikke synes du er verdens fineste? Hva legger du egentlig i verdens fineste?

[AnonymBruker]

Er det en følelse du har eller har dere snakket om dette?

Ut i fra min manns oppførsel så er nok jeg mye mer glad i han enn han er i meg. Men det er jo min følelse og tanke, er ikke så lett å måle sånt. 

Er ikke noen god følelse å ha det sånn. Så jeg forstår deg.

Anonymkode: 041a8...b7b

[Hippogriff]

Man kan fint være en dedikert kjæreste selv om man er i stand til å se at det fins andre som er finere. Det betyr ikke at man har tatt second best - det betyr bare at man har øyne i hodet. Ingen trussel i seg selv mot parforholdet. 

[AnonymBruker]

Vi hadde en diskusjon rundt det å være venner med og ha kontakt med ekser på sosiale medier, dette er noe jeg sliter med å syns er ok, selv når det er et forhold som ligger langt tilbake i tid. Prøvde å forklare han at det gjør meg utrygg, fordi jeg sammenligner meg med de og frykter at jeg kommer dårlig ut. Så sa jeg at alt jeg ønsker er at han syns at jeg er verdens beste, smarteste, snilleste og fineste kjæreste. Da svarte han at vi har det så fint sammen, og at han er så glad for at det er oss nå. Og det er jo bra, men ikke den bekreftelsen jeg ønsket.

Anonymkode: 8093e...fde

[AnonymBruker]

Altså jeg VET at jeg ikke er den peneste dama i verden og mest sannsynligvis treffer jeg ikke alle preferansene til typen. Samme med han hos meg, men nå bryr jeg meg FINT lite om kjekkaser på gata. Selv om noen kanskje er penere så betyr jo det oftest ingenting. I vært fall ikke det som teller hos meg. Typen min er helt motsatt av mine preferanser men har ALDRi byttet han for noen som er "kjekkere". Elsker han uansett om han ikke er modell likksom.. Beste personen i livet mitt.

Anonymkode: 79003...297

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi hadde en diskusjon rundt det å være venner med og ha kontakt med ekser på sosiale medier, dette er noe jeg sliter med å syns er ok, selv når det er et forhold som ligger langt tilbake i tid. Prøvde å forklare han at det gjør meg utrygg, fordi jeg sammenligner meg med de og frykter at jeg kommer dårlig ut. Så sa jeg at alt jeg ønsker er at han syns at jeg er verdens beste, smarteste, snilleste og fineste kjæreste. Da svarte han at vi har det så fint sammen, og at han er så glad for at det er oss nå. Og det er jo bra, men ikke den bekreftelsen jeg ønsket.

Anonymkode: 8093e...fde

Stakkars mann. 

Anonymkode: d9c1e...df8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Altså jeg VET at jeg ikke er den peneste dama i verden og mest sannsynligvis treffer jeg ikke alle preferansene til typen. Samme med han hos meg, men nå bryr jeg meg FINT lite om kjekkaser på gata. Selv om noen kanskje er penere så betyr jo det oftest ingenting. I vært fall ikke det som teller hos meg. Typen min er helt motsatt av mine preferanser men har ALDRi byttet han for noen som er "kjekkere". Elsker han uansett om han ikke er modell likksom.. Beste personen i livet mitt.

Anonymkode: 79003...297

TS her. 

Det er det jeg mener og ønsker, at jeg skal være beste personen. Jeg vet det er veldig, veldig mange som er penere enn meg, og penere enn han og. For meg er han verdens fineste person, og jeg føler ikke at han tenker det samme. Han sier ikke at han elsker meg, for det føler han er noe man sier først når man kjenner hverandre fullt og helt. Og når han heller ikke kan trygge meg i forhold til at jeg er "verdens beste", blir jeg usikker.

Anonymkode: 8093e...fde

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvordan kom dere inn på dette temaet egentlig? 

"Du er verdens fineste!"

"Takk, skulle ønske jeg kunne si det samme"

Anonymkode: dc29b...4b3

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi hadde en diskusjon rundt det å være venner med og ha kontakt med ekser på sosiale medier, dette er noe jeg sliter med å syns er ok, selv når det er et forhold som ligger langt tilbake i tid. Prøvde å forklare han at det gjør meg utrygg, fordi jeg sammenligner meg med de og frykter at jeg kommer dårlig ut. Så sa jeg at alt jeg ønsker er at han syns at jeg er verdens beste, smarteste, snilleste og fineste kjæreste. Da svarte han at vi har det så fint sammen, og at han er så glad for at det er oss nå. Og det er jo bra, men ikke den bekreftelsen jeg ønsket.

Anonymkode: 8093e...fde

Nei, men helt ærlig, du setter jo ikke grenser for deg selv. Da blir du masekråke, i stedet for fin og snill og smart.

Sett grenser, så skal du se hvor mange som synes du er den beste, smarteste, snilleste og fineste.

Hvordan man gjør det?

Man lar være å bli kjæreste med noen man ikke føler seg trygg hos. Da blir det plutselig opp til han å bevise noe.

(Jeg snakker av erfaring.)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her. 

Det er det jeg mener og ønsker, at jeg skal være beste personen. Jeg vet det er veldig, veldig mange som er penere enn meg, og penere enn han og. For meg er han verdens fineste person, og jeg føler ikke at han tenker det samme. Han sier ikke at han elsker meg, for det føler han er noe man sier først når man kjenner hverandre fullt og helt. Og når han heller ikke kan trygge meg i forhold til at jeg er "verdens beste", blir jeg usikker.

Anonymkode: 8093e...fde

Er du sammen med en mann som ikke elsker deg?

Anonymkode: 914e9...95e

[AnonymBruker]

Virker som han er veldig bokstavelig, og ikke klarer å si ting som ikke er 100% sant.

Kanskje han mener at du ikke er finest som i at du ikke er penest i verden?

Han er gjerne en som ikke kan lyge om du spør om du var fin på håret, og så har du litt slitte tupper, så da sier han nei?

Var sammen med én som ikke kunne si unnskyld med mindre han kunne GARANTERE at det ikke ville skje igjen. Dermed sa han aldri unnskyld.

Anonymkode: acafe...a0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er du sammen med en mann som ikke elsker deg?

Anonymkode: 914e9...95e

Han ba meg om å gi han tid, han sier han aldri har sagt det til noen før, og ikke helt vet om han vet hva det vil si. 

Vi har vært sammen 1,5 år, og jeg vet ikke hvor mye tid jeg skal gi. 

Vi har det veldig fint sammen, og han er flink å fortelle og vise meg at han setter pris på meg og mine egenskaper, men når de ordene ikke kommer så blir jeg veldig usikker. Og derfor blir jeg sikkert smågal når han har kontakt med ekser, selv om det bare er vennskapelig, og like gal når han ikke kan si at jeg er verdens beste. 

Anonymkode: 8093e...fde

[AnonymBruker]

~ m a u d e ~ skrev (11 minutter siden):

 

Nei, men helt ærlig, du setter jo ikke grenser for deg selv. Da blir du masekråke, i stedet for fin og snill og smart.

Sett grenser, så skal du se hvor mange som synes du er den beste, smarteste, snilleste og fineste.

Hvordan man gjør det?

Man lar være å bli kjæreste med noen man ikke føler seg trygg hos. Da blir det plutselig opp til han å bevise noe.

(Jeg snakker av erfaring.)

Det er det som er, i begynnelsen var han så god å fortelle hva han følte for meg, hva han syns om meg som person, hvor morsom/snill/pen/smart jeg var. Jeg følte meg så trygg på at det er oss. Så har det gradvis dabbet av, noe som sikkert er vanlig i lengre forhold. Og en eks måtte han blokkere fordi hun ikke ga seg med masing, og nå hadde han skrevet litt med en annen eks, hun gratulerte han med huskjøp siden vi delte det på facebook. Hvorfor må han ha kontakt med eksene, føler at det er fordi jeg bare er "second best", og ikke den store kjærligheten som jeg ønsker å være. Samtidig er jeg midt i 30-årene, han er snill og god og alt det der - og jeg elsker han. Har aldri følt sånn for noen andre. Men om han ikke føler det samme vet jeg ikke om vi kan være sammen? 

Anonymkode: 8093e...fde

[Hippogriff]

Mye av dette er jo mer ordkløveri enn relevante bekymringer. Hva om du prøver å konsentrere om de bekreftelsene han faktisk gir deg, og prøver å se om de til sammen kan berolige deg litt?

Husk også at ulike mennesker har ulike måter å uttrykke kjærlighet på. Jeg er selv en person der mannen ikke bare kan lytte til ordene jeg sier - fysisk nærhet, gaver og omsorg er mye mer naturlige uttrykksformer for meg. Men det ligger da like mye kjærlighet i de kjærlighetsspråkene. Tenk gjennom hva som er hans kjærlighetsspråk? Og hva han uttrykker gjennom dem? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han ba meg om å gi han tid, han sier han aldri har sagt det til noen før, og ikke helt vet om han vet hva det vil si. 

Vi har vært sammen 1,5 år, og jeg vet ikke hvor mye tid jeg skal gi. 

Vi har det veldig fint sammen, og han er flink å fortelle og vise meg at han setter pris på meg og mine egenskaper, men når de ordene ikke kommer så blir jeg veldig usikker. Og derfor blir jeg sikkert smågal når han har kontakt med ekser, selv om det bare er vennskapelig, og like gal når han ikke kan si at jeg er verdens beste. 

Anonymkode: 8093e...fde

Din usikkerhet og sjalusi kommer til å ta knekken på forholdet. Du signaliserer en veldig «needyness» og dårlig selvtillit og det er utrolig lite tiltrekkende. I steden for å akseptere at han er skrudd sammen annerledes og er mer «ærlig» (seriøst, du mener han skal synes du er smartere enn alle nålevende genier?), setter duvgriller i hodet på ham a la «Hm, kanskje det er sånn man skal tenke om partneren sin...det mangler noe her». I tillegg til at han blir lei av ditt behiv fir bekreftelse. Hev hodet og tenk om deg selv som en skikkelig bra dame, så kanskje du kan bøte på tabbene du har gjort.

Anonymkode: ba9be...c9e

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er det som er, i begynnelsen var han så god å fortelle hva han følte for meg, hva han syns om meg som person, hvor morsom/snill/pen/smart jeg var. Jeg følte meg så trygg på at det er oss. Så har det gradvis dabbet av, noe som sikkert er vanlig i lengre forhold. Og en eks måtte han blokkere fordi hun ikke ga seg med masing, og nå hadde han skrevet litt med en annen eks, hun gratulerte han med huskjøp siden vi delte det på facebook. Hvorfor må han ha kontakt med eksene, føler at det er fordi jeg bare er "second best", og ikke den store kjærligheten som jeg ønsker å være. Samtidig er jeg midt i 30-årene, han er snill og god og alt det der - og jeg elsker han. Har aldri følt sånn for noen andre. Men om han ikke føler det samme vet jeg ikke om vi kan være sammen? 

Anonymkode: 8093e...fde

Dette er jo ikke et lengre forhold, dere har bare vært sammen i ett og et halvt år.

Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt at jeg ikke vil være sammen med en som har behov for kontakt med sine ekser.

Jeg skrev at jeg har egen erfaring, og det har jeg, men jeg var på din kjæreste sin side av saken.

Jeg har alltid vært en sosekopp når det gjelder kjæresteforhold. Jeg har levd mitt liv på egne premisser, og aldri sluppet folk helt inn. Adri virkelig investert. Teflon, kan du si. Dermed har jeg heller aldri fått dreisen på det. Når tidligere dater har mast på meg, har jeg bare blitt irritert. 

Min kjæreste, derimot, satte tydelige krav til hva som han forventer i et forhold. Ikke bare ble han straks mer interessant i mine øyne, men de kravene har også gjort det enklere for meg å være kjæreste. Og menneske. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det er det som er, i begynnelsen var han så god å fortelle hva han følte for meg, hva han syns om meg som person, hvor morsom/snill/pen/smart jeg var. Jeg følte meg så trygg på at det er oss. Så har det gradvis dabbet av, noe som sikkert er vanlig i lengre forhold. Og en eks måtte han blokkere fordi hun ikke ga seg med masing, og nå hadde han skrevet litt med en annen eks, hun gratulerte han med huskjøp siden vi delte det på facebook. Hvorfor må han ha kontakt med eksene, føler at det er fordi jeg bare er "second best", og ikke den store kjærligheten som jeg ønsker å være. Samtidig er jeg midt i 30-årene, han er snill og god og alt det der - og jeg elsker han. Har aldri følt sånn for noen andre. Men om han ikke føler det samme vet jeg ikke om vi kan være sammen? 

Anonymkode: 8093e...fde

Har dere kjøpt hus sammen?

Anonymkode: 2fc46...738

[AnonymBruker]

~ m a u d e ~ skrev (35 minutter siden):

Dette er jo ikke et lengre forhold, dere har bare vært sammen i ett og et halvt år.

Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt at jeg ikke vil være sammen med en som har behov for kontakt med sine ekser.

Jeg skrev at jeg har egen erfaring, og det har jeg, men jeg var på din kjæreste sin side av saken.

Jeg har alltid vært en sosekopp når det gjelder kjæresteforhold. Jeg har levd mitt liv på egne premisser, og aldri sluppet folk helt inn. Adri virkelig investert. Teflon, kan du si. Dermed har jeg heller aldri fått dreisen på det. Når tidligere dater har mast på meg, har jeg bare blitt irritert. 

Min kjæreste, derimot, satte tydelige krav til hva som han forventer i et forhold. Ikke bare ble han straks mer interessant i mine øyne, men de kravene har også gjort det enklere for meg å være kjæreste. Og menneske. 

Kan jeg spørre hva slags krav? Typen min høres ut som deg... og jeg lurer på hva jeg kan si til ham for å få han til å forstå🤯🤯🤯

Anonymkode: 2fc46...738

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan jeg spørre hva slags krav? Typen min høres ut som deg... og jeg lurer på hva jeg kan si til ham for å få han til å forstå🤯🤯🤯

Anonymkode: 2fc46...738

Vi er jo i en tråd hvor det kommer klart frem hva TS behøver.

Hva du behøver kan jo være noe annet.

Du må nesten stille krav ut fra hva du selv behøver, ikke hva andre behøver.  

Anonymkode: 71cd2...366