Bonusfamilie, mine og dine, som flyttet sammen - hvordan får dere det til å fungere i hverdagen?

[AnonymBruker]

Dere som har mine og dine barn, i ca samme aldersgruppe. Hvordan får dere hverdagen til å fungere sammen alle sammen? Går det så og si smertefritt? I så fall, hvordan?

Tips og råd på veien?

Anonymkode: c4add...084

[AnonymBruker]

Har gått opp og ned. Nå er barna store og det som irriterer nå er evinnelige klaging på at studentene mine som får låne bil o ferier når dem er hjemme. Fra bruk av km til hvem betaler drivstoff og gale er det at dei meste som går å klage på om mine.

Hans skal det ikke snakkes negativt om uansett kostnader , kredittgjeld eller manglende foreldrekompetanse. 

Anonymkode: 8fcd3...bce

[AnonymBruker]

Vi valgte å flytte sammen separat. Altså, vi bor i hver vår etasje i tomannsbolig. Så er vi sammen den uken barna er hos de andre foreldrene sine, og halvsammen den uken de er hos oss. Det fungerer veldig bra og vi tilbringer mye tid sammen, men har - åpenbart - godt med rom for å trekke oss tilbake og bare være kjernefamilie. Noe annet tror jeg ikke kunne fungert for oss, det var jo også grunnen til at vi gjorde det slik. Vi har barn i samme aldersgruppe med svært ulike personligheter og ett barn hver med spesielle behov. 

Anonymkode: a61a0...f07

[little fairy]

Har ikke barn, men kan tenke meg en ordning hvor man hvertfall innimellom har en dag helt barnefri. Å pleie parforholdet kan nok være krevende med dårlige løsninger. 

Ellers kan det jo hende at dine barn ønsker kvalitetstid alene med deg, og hans med han. Så kanskje dere kan ha noen dager innimellom hvor dere splitter dere og gjør ulike aktiviteter med barna?