Bonusfamilie, mine og dine, som flyttet sammen - hvordan får dere det til å fungere i hverdagen?

[AnonymBruker]

Dere som har mine og dine barn, i ca samme aldersgruppe. Hvordan får dere hverdagen til å fungere sammen alle sammen? Går det så og si smertefritt? I så fall, hvordan?

Tips og råd på veien?

Anonymkode: 963e4...b67

[AnonymBruker]

Det fungerer aldri, samme hva folk påstår.

Anonymkode: 3311d...dc5

[AnonymBruker]

Jeg hadde to barn på 4 og 6 år, han hadde en på 7 år. Vi var veldig bestemt på at det ikke er noe som heter dine og mine da vi flyttet sammen. Barna skulle behandles likt og vi skulle ta like mye ansvar for alle barna. Barna er nå 12, 14 og 15 år. Det har gått overraskende bra og barna liker at det er samme regler for alle under samme tak. De krangler som søsken flest, men har så mye glede av hverandre. Det eneste vi kan se som utfordring nå er egenkapital til bolig om noen år. Barna mine får ca 1 million hver av mine foreldre til egenkapital, de har sagt at bonussønnen min skal få 400.000kr (veldig, veldig generøst), men da blir det jo selvsagt litt skjevheter som vi til nå har klart å unngå. 

Anonymkode: 1338f...378

[AnonymBruker]

Hos oss fungerer det veldig bra! Vi har 4 barn i alderen 8-15. Vi tok det skrittvis over 2-3 år før vi flyttet sammen. Det viktigste tipset er at du og mannen må prate om ting «på kammerset» og ta uenigheter der, og så ha felles fokus på gleder & plikter overfor barna. Inkluder også barna i å prate om hvordan vi får set best mulig som familie sammen. 
Anerkjenn også at det er forskjeller på en familie med dine & mine versus en familie med våre. Barna har andre foreldre som det skal samarbeides med, og noen arenaer bør forbeholdes foreldre (eks utviklingssamtalen på skolen). 
 

Det aller viktigste er å ha en god porsjon med raushet og en masse kjærlighet ❤️

Anonymkode: df171...1d4

[AnonymBruker]

Knirkefritt! Vi har begge gode forhold til den andre forelderen og barna er som søsken flest! De elsker hverandre det ene sekundet og krangler så fjæra flyr i det neste, så er de like gode venner igjen rett etterpå. Var en liten "kabal" i starten, men så fort vi fikk barna likt var det lettere å planlegge å starte et liv sammen. Vi er nå kjærester på niende året og har bodd sammen syv av disse😊 På lik linje med familier med felles barn har det vært noen uenigheter, men ikke noe jeg ikke opplevde når jeg var i forhold med personen jeg har barn med. Det å snakke sammen er veldig viktig. Det gjorde vi når vi møtte hverandre, når vi fant ut at vi skulle bli kjærester, når vi ville flytte sammen og fortsatt den dag i dag! Jeg anser de andre barna som "mine" når de er hos oss og elsker livet som storfamile😊 

Anonymkode: 5f911...d11

[AnonymBruker]

Hver "familie" har hvert sitt bad (vi har ikke felles barn). Vi tar klesvasken hver for oss. Vi hjelper hverandre, men har ansvar for egne barn.

Anonymkode: 1551f...298

[AnonymBruker]

Her går det kjempefint. Barna er 7, 9 og 11. Vi har hele veien behandlet barna likt og hatt like regler. De krangler som søsken flest, men har også enormt glede av hverandre.

Anonymkode: 1b8f2...5b2