Er jeg sinnsykt sensitiv, eller er det noe galt med mennesker som får meg til å føle meg liten?d

[Papsi]

Vet ikke hvor jeg skal starte eller hva jeg skal skrive, men kan begynne med en hendelse som skjedde i dag. Min storesøster (26år) er på besøk hos meg og min mamma. Jeg er 23 år. Vi ble bedt på besøk av noen i familien som min søster og mor ikke haddr sett på lenge, og jeg har aldri møtt dem. Dette er familien til mannen til min andre storesøster. Jeg møtte de for første gang og vi hilste på hverandre. De ble i ekstase av å se min storesøster, og ga all sinn oppmerksomhet og energi til henne. Jeg satt der og var vitne til at alle snakket til min søster, eller hverandre, mens jeg måtte enten se i tlf min eller prøvde å engasjere meg i samtalene. Jeg datt fort ut av samtalene siden jeg ikke ble inkludert selv om jeg forsøkte hundre ganger. Min søster var ikke inkluderende og overså meg gjennom hele besøket, og kommenterte på at jeg bare så dum og rar ut om jeg sa det og det eller gjorde det og det. I tillegg til at hun satt og pratet med hun ene jenta som hun var bestevenn med før, sendte hun meg melding mens jeg satt ved henne om at jeg ikke måtte tro på alt hun jenta sa, fordi hun løy mye. I tillegg til så måtte jeg lyve til de vi besøkte om at min søster jobbet i bank, fordi hun sa selv jeg måtte si det for at de skulle bli sjokkert. Moren til de vi besøkte kommenterte at jeg ikke var så tykk som det min mor hadde fortalt henne, og at jeg ikke måtte nappe øyenbrynene mine så tynne fordi da så jeg ut som en gammel dame, og at jeg heller måtte ha like fine bryn som min søster. Det irriterer meg at min søstrr ikke kan erkjenne at hun får alle oppmetksomhet, og at hun kan forstå at det er ubehagelig for meg. Og at hun ikke sier noe til de kvasse kommentarene hun dama kom med. Hun later som ingenting, og jeg føler hun blir ekstremt høy på seg selv og liker all oppmetksomhet hun får, men hun sier ingenting. Hun er sånn hele tiden, og jeg blir så sliten av å være rundt henne. Fordi i all stillhet føles alt ut som en jævla stor konkurranse, og at jeg er dum, stygg og fortjener å bli oversett. Jeg drar forresten til psykolog fordi jeg sliter mye med min psyke, har selvmordstanker og har ingen venner. Dette besøket, og påminnelse om hvordan min søster er økte lysten min til å ikke eksistere mer. Jeg er bare den typen som hater at folk er urettferdig, blir oversett og prøver å inkludere alle, og sørger for at alle skal ha det bra. Og sier aldri noe frekt indirekte eller direkte, og sørger for at ting jeg sier ikke skal komme frem som slemt eller uhøflig. Er jeg bare ekstremt sensitiv nå? Jeg blir slettes ikke sur om noen kan syns det, jeg vil høre hva andre mener. Jeg kan også påpeke at jeg ikke blir sjalu på min søster pga oppmerksomheten, fordi jeg hele tiden fortellet henne hvor bra hun er, fin, osv. det som irriterer meg er at hun blir usedvanlig høy på seg selv, og ser ned på meg og sørger for at det alltid forblir slik at hun skal få all oppmerksomheten rettet mot seg

[AnonymBruker]

Gadd ikke lese. Avsnitt neste gang, takk

Anonymkode: 55b7d...ac8

[AnonymBruker]

Din storesøster (26år) er på besøk hos deg og din mamma. Du er 23 år. Dere ble bedt på besøk av noen i familien som du aldri har møtt, altså dere (du, din mor og søster 26) ble bedt bort til familien til din andre storesøsters mann. (Du har altså to søstre, din ene søster har en mann med familie, som dere besøkte ) 

Alle snakket til hverandre, eller så snakket de bare med din søster på 26 år. De ignorerte deg. Du datt ut av samtalene fordi du ikke fikk delta. Søsteren din på 26 var bare opptatt av den gamle venninnen sin som var der. Søsteren på 26 sa du var dum eller rar på grunn av måten du var? 

Søster på 26  sendte deg melding mens du satt ved henne om at jeg ikke måtte tro på alt hun jenta sa, fordi hun løy mye. I tillegg åtte du lyve for din søster på 26, om at hun hadde jobb i bank. 

Moren til de dere besøkte kommenterte at du ikke var så tykk som det min mor hadde fortalt henne, og at jeg ikke måtte nappe øyenbrynene mine så tynne og sammenliknet seg med din søster som hadde penere bryn.

Du syns din søster på 26 er høy på seg selv, pga all oppmerksomheten hun får. Og du syns hun skulle "stått opp for deg" da du fikk kvasse kommentarer av moren til mannen til din søster?

Du føler at alt er en konkurranse, og at du er dum og stygg og fortjener å bli oversett? Du går til psykolog, har selvmordstanker og sliter med psyken. Du vil at alle skal behandles rettferdig, og prøver å unngå frekke eller sårende  kommentarer (indirekte eller direkte). Du er ikke sjalu på din søster på 26, men du ønsker rettferdighet. 

 

Kjære TS: har jeg forstått riktig? Hvis jeg ikke forstod deg riktig, vær snill å korriger meg. 

For å svare deg: det kan hende søsteren din ikke forstår at hun gjør dette. Fordi vi har forskjellige måter å snakke med hverandre på, som gjør at vi forstår hverandre forskjellig. Dette er ikke for å ta side med din søster, men tenk om hun faktisk ikke vet at du føler det sånn. Hvis det er en ørliten sjanse for det, forsøk å tenke på hvilke grunner som gjør at man kan missforstå hverandre. 

Kanskje du kan spørre din søster om ikke hun kan la deg få lov til å snakke mer, og se hva som skjer? Fortell henne at du trenger å bli sett. Du burde også snakke med din psykolog om dette🙂 Det er kjempebra at du drar til psykolog og snakker om ting som er vanskelig. 

Det er vanskelige følelser du beskriver, jeg har også følt det slik som du beskriver. At det er folk som er "over" meg og bestemmer eller er nedlatende.  Du skal ikke være redd eller flau for å snakke om det. Noen ganger har du selvmordstanker til og med. Jeg har også snakket med psykolog om vanskelige ting i livet. Etter hvert så fikk jeg mer innsikt i mange ting, og følte jeg meg bedre! Jeg håper du fortsetter med det! Du må ikke gå alene med noe av dette. 

Si i fra at du ikke er komfertabel med å lyve for søsteren din. Det er ikke bra. Men fortsett å rose søsteren din for hennes gode sider, og fortell din familie at du trenger det samme❤️

Du må ikke tvile på deg selv. 

Klem

 

 

 

Anonymkode: 89d9a...d81

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til at jeg opplever deg ikke som ekstremt sensitiv. Men jeg opplever at du har behov for å sortere litt tanker. Det er vanskelig for oss her inne. Men jeg tror det du forteller er reelt❤️ 

Anonymkode: 89d9a...d81

[Papsi]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Din storesøster (26år) er på besøk hos deg og din mamma. Du er 23 år. Dere ble bedt på besøk av noen i familien som du aldri har møtt, altså dere (du, din mor og søster 26) ble bedt bort til familien til din andre storesøsters mann. (Du har altså to søstre, din ene søster har en mann med familie, som dere besøkte ) 

Alle snakket til hverandre, eller så snakket de bare med din søster på 26 år. De ignorerte deg. Du datt ut av samtalene fordi du ikke fikk delta. Søsteren din på 26 var bare opptatt av den gamle venninnen sin som var der. Søsteren på 26 sa du var dum eller rar på grunn av måten du var? 

Søster på 26  sendte deg melding mens du satt ved henne om at jeg ikke måtte tro på alt hun jenta sa, fordi hun løy mye. I tillegg åtte du lyve for din søster på 26, om at hun hadde jobb i bank. 

Moren til de dere besøkte kommenterte at du ikke var så tykk som det min mor hadde fortalt henne, og at jeg ikke måtte nappe øyenbrynene mine så tynne og sammenliknet seg med din søster som hadde penere bryn.

Du syns din søster på 26 er høy på seg selv, pga all oppmerksomheten hun får. Og du syns hun skulle "stått opp for deg" da du fikk kvasse kommentarer av moren til mannen til din søster?

Du føler at alt er en konkurranse, og at du er dum og stygg og fortjener å bli oversett? Du går til psykolog, har selvmordstanker og sliter med psyken. Du vil at alle skal behandles rettferdig, og prøver å unngå frekke eller sårende  kommentarer (indirekte eller direkte). Du er ikke sjalu på din søster på 26, men du ønsker rettferdighet. 

 

Kjære TS: har jeg forstått riktig? Hvis jeg ikke forstod deg riktig, vær snill å korriger meg. 

For å svare deg: det kan hende søsteren din ikke forstår at hun gjør dette. Fordi vi har forskjellige måter å snakke med hverandre på, som gjør at vi forstår hverandre forskjellig. Dette er ikke for å ta side med din søster, men tenk om hun faktisk ikke vet at du føler det sånn. Hvis det er en ørliten sjanse for det, forsøk å tenke på hvilke grunner som gjør at man kan missforstå hverandre. 

Kanskje du kan spørre din søster om ikke hun kan la deg få lov til å snakke mer, og se hva som skjer? Fortell henne at du trenger å bli sett. Du burde også snakke med din psykolog om dette🙂 Det er kjempebra at du drar til psykolog og snakker om ting som er vanskelig. 

Det er vanskelige følelser du beskriver, jeg har også følt det slik som du beskriver. At det er folk som er "over" meg og bestemmer eller er nedlatende.  Du skal ikke være redd eller flau for å snakke om det. Noen ganger har du selvmordstanker til og med. Jeg har også snakket med psykolog om vanskelige ting i livet. Etter hvert så fikk jeg mer innsikt i mange ting, og følte jeg meg bedre! Jeg håper du fortsetter med det! Du må ikke gå alene med noe av dette. 

Si i fra at du ikke er komfertabel med å lyve for søsteren din. Det er ikke bra. Men fortsett å rose søsteren din for hennes gode sider, og fortell din familie at du trenger det samme❤️

Du må ikke tvile på deg selv. 

Klem

 

 

 

Anonymkode: 89d9a...d81

Ja, alt stemmer perfekt. Jeg har tatt opp slikt med henne før, og hun mener alltid at det kun er jeg som overreagerer og er super sensitiv, og at jeg må slutte å være det. I tilleg har hun i flere anledninger sagt direkte til meg, blant andre venner at hun syns jeg er utrolig irriterende og ikke vil at jeg skal henge med de. Selv om jeg ikke gjør noe som er irriterende. Kanskje hun blir irritert dersom de andre gir meg oppmerksomheten og ser at jeg også kommer overens med de? Jeg husker jeg kom godt overens med ei hun drev og pratet med (bekjent/venn), og midt under samtalen brøt hun inn og sa «dere får ikke lov til å komme bedre overens enn det jeg gjør med deg». Hun har kommet med mange slike kommentarer som får meg til å skjønne at hun ikke takler å se at jeg er «overfor» henne.

[Papsi]

For henne er slikt ingenting, det er det samme som å drikke vann og call it a day. Men for meg ødelegger det så mye. Det er ekstra sensitivt når jeg føler at jeg er til bry for alt og alle, så kommer min egen søster og bekrefter alt jeg tenker om meg selv. Det er som å få 10 stikk med skarp kniv i hjertet, men istedenfor å dø må jeg gå dagen med uutholdelige smerter. Jeg har sagt til henne at jeg går til psykolog og at jeg føler at ingen liker meg og at jeg føler meg som ingenting her i livet

[AnonymBruker]

Uff, så leit å høre at hun oppfører seg slik. Det er viktig for din søster å huske på at negative ord eller handlinger over tid, påvirker negativt. Det gjelder alle mennesker. Hun høres umoden ut. Men det er vanskelig å vite nøyaktig hvorfor hun sier og gjør som hun gjør. Dessverre. 

Jeg kan ikke love deg at deres situasjon blir bedre dere i mellom 100%. Men den kan bli bedre når dere blir litt eldre. Så i bestefall, gi det tid. Og forsøk å ikke la henne påvirke deg, selv om det er vanskelig. 

Bruk psykologen din for alt det er verd. ❤️ De hadde ikke hatt jobb, hvis ikke det var vanlig at folk oppsøkte dem. Det er også vanlig å ha sensitive perioder i livet for alle. Søsteren din skal ikke bruke dette mot deg.  

Kanskje søsteren din blir alt for lett irritert? Det kan være at hun ikke tåler at du får oppmerksomhet, men det kan også være at hun sliter med selvtillit. Men det er vanskelig å vite sikkert. 

Det kommer nye muligheter i livet. Og muligheter for nye bekjentskaper. Tro på det, og ta vare på deg selv❤️ Kanskje prøve en ny hobby? Jeg har møtt mange bekjente via min hobby. 🙂👍 

 

 

Anonymkode: 89d9a...d81