Er det noen leger eller medisinstudenter her?

[AnonymBruker]

Drømmen min har alltid vært å bli lege, og har alltid tenkt å søke det når jeg går ut av vgs til våren. Men jeg har begynt å tvile litt i det siste, da det skrives så mye om vanskeligheter med å få lis og legestreik, for å nevne noe. 
 

Er det noen leger eller medisinstudenter her som kan fortelle om arbeidshverdagen/ studiehverdagen sin? Sto medisinstudiet og yrket til forventingene? Har du noen gang vært i tvil om du ønsket å jobbe som lege/ studere medisin?

Anonymkode: 48785...749

[AnonymBruker]

Ingen? Er det noen som har leger i familien som vil dele noen erfaringer? 

Anonymkode: 48785...749

[AnonymBruker]

Jeg er hverken lege eller student,  men svarer likevel. Situasjonen fastlegene er i i dag er uholdbar. Det er svært sannsynlig at den blir gjort noe med innen du blir yrkesaktiv. Lis stillinger er det få av, men det handler om å kjenne noen som kjenner noen. Så skaff deg gunstige bekjentskaper og sørg for at du er et menneske som det er verd å anbefale. 

Anonymkode: c3aa7...36e

[AnonymBruker]

studiet sto til forventningene, syntes det var spennende, og var klar over at det kom til å bli tungt. Men jobben er tøffere enn jeg trodde, det er et stort ansvar å jobbe med syke mennesker, jeg tenker ofte på pasientene utenom jobben, og funderer på om det jeg gjorde var riktig. Lange arbeidsdager, vakter opp til 19 timer, og (ubetalt) ovetid. Jeg forsto ikke hvor slitsomt dette var før jeg begynte å jobbe. Men selve jobben opplever jeg som spennende og givende, og dette gjør at jeg greier å fortsette, og sannsynligvis ikke kommer til å bytte yrke. Men likevel - dersom jeg kunne fortalt meg selv som 18-åring hva denne jobben faktisk innebærer, tror jeg at jeg ville valgt en annen utdannelse.

Anonymkode: 13460...038

[Gjest Lama_Drama]

Det er lettere å få LIS-stilling om du kjenner folk, samt om du er villig til å flytte på deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen? Er det noen som har leger i familien som vil dele noen erfaringer? 

Anonymkode: 48785...749

Er gift med en lege (overlege, grenspesialist, sykehus). Har inntrykk av at studiene var spennende, men de var utplassert i tildels lange perioder (måneder) langt unna studiestedet, så det er noe å være obs på. Ikke sikkert dette er likt på alle studiesteder, det vet jeg ikke. Dette kan selvsagt også være et pluss, avhengig av eventyrlyst og om du har barn. 
De første årene etter studiet (turnus, de første årene som LiS var inntrykket mitt at det var mye festing og sosialt blant de unge legene, litt som en fortsettelse av studentlivet, bare med mer penger. For meg, som ikke var lege og som også var relativt nyutdannet, var det litt spesielt. Mange unge som alle var nye og i samme livsfase på et (for de aller fleste) nytt sted = mye poker og generell festing, røyking (!) og drikking.  Men så begynte folk å få barn, og de fikk også jobber som innebar (enda) mer ansvar, og da ble det slutt på det, gitt. 
Mannen min jobber mye overtid (men han får betalt for det - noe som dessverre ikke er en selvfølge), og er konstant overarbeidet pga altfor dårlig bemanning. Den manglende bemanningen går ikke bare på økonomi, men minst like mye at det er umulig å rekruttere innen hans grenspesialitet... Han sier selv han ikke vil anbefale sine barn å bli lege, og det sier jo endel. Tror det er mye spennende rent faglig, men også utrolige mengder papirarbeid, mye dårlig ledelse, tildels baksnakking og gamle overleger som bidrar veldig negativt til arbeidsmiljøet, og krevende pasienter/pårørende som ikke lytter på medisinske råd og kjører seg selv rett i grøfta. Mye psykiatri (og han er ikke psykiater). 

Anonymkode: 0a9e3...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ingen? Er det noen som har leger i familien som vil dele noen erfaringer? 

Anonymkode: 48785...749

Det har vært en del tråder her hvor det har kommet svar, bruk søkefunksjonen

Jeg trives godt etter å ha funnet "min" spesialitet. Studiet var veldig bra, sykehusturnus like så, kommuneturnus var skikkelig kjipt med masse legevakt som hjemmevakt på et lite sted uten nettverk (=alene og ensom), hvor jeg lett kjørte 2 timer tur/retur til nærmeste by for å se litt folk. Fikk en depresjon og lette angstplager som hang i inn i neste jobb som heller ikke var helt noe for meg. Sjeleglad for at jeg har noenlunde trygg stilling innenfor en spesialitet jeg trives i. Trives veldig godt med yrket når jeg får lov til å jobbe med det jeg faktisk vil, altså medisin, kan ikke fordra all logistikken (Pasientreiser kan du få gratis) og alt som blir mitt "problem" fordi kommunene/helsevesenet forøvrig ikke har nok sosionomer og psykologer, eller fordi sykehusene er bygd for små. 

Visste hele tiden i løpet av studiet at jeg kom til å få kløe av alt "utenomarbeidet" som er det man minst vil holde på med, men som tar utrolig mye tid...

Anonymkode: 93ecd...ba5