Gjest Jon Are Skrevet 10. august 2005 #1 Skrevet 10. august 2005 Hei jenter. Jeg har inntrykk av at vi lever i en ironisk og kynisk tidsalder. Ønsker man seg litt romantikk og streber etter ekte kjærlighet og i tilegg er mann , så blir en nesten latterliggjort. Jeg ser det er mange som bare hopper fra forhld til forhold og nesten 50 % av alle ekteskap tar slutt. Jeg er så tris på grunn av dette. Har vi tatt skade på vår sjel? har mediene påvirket oss så til de grader i negativ retning? jeg liker ikke denne tids ånd, flere med meg? Hilsen fra Jon Are
Gjest Hel Skrevet 10. august 2005 #2 Skrevet 10. august 2005 Nei, jeg tror ikke det. Jeg fant ekte kjærlighet i fjor (selvom det ble slutt). Tviler på at det har forandret seg så mye siden da..
Gjest Gjesta Skrevet 10. august 2005 #3 Skrevet 10. august 2005 Og hvor har du (den illusjonen) fra at ting nødvendigvis var så mye bedre før? Det virker å ligge implisert i innlegget ditt før. Riktignok var det kanskje færre samlivsbrudd, men har du tenkt på årsakene? Jeg tviler sterkt på at menneskene var så mye lykkeligere før, men mange så seg nok bundet opp i ulykkelige forhold, der man i dag kanskje ville brutt ut. Mennesker forandrer seg ikke så mye, tror jeg. Vil du tilbake til et slikt samfunn....
Gjest Gjest Skrevet 10. august 2005 #4 Skrevet 10. august 2005 Jeg tror det er vanskeligere å finne en livspartner i dag enn det var før. Man setter større og høyere krav til lykke og det å være lykkelig. Samtidig er det større fokus på selvrealisering og viktigheten av dette (og ikke like stor fokus på å leve sammen). Det er lettere å gå fra hverandre enn før i og med at begge oftest er i arbeid og kan klare seg selv. Sjansen for å finne den store kjærligheten er ikke har endret seg, men å holde på den tror jeg har blitt veldig mye mye vanskeligere!
Fakse Skrevet 10. august 2005 #5 Skrevet 10. august 2005 Vi er jo egentlig heldige som har muligheten til å lete etter ekte kjærlighet og lykke, uten å måtte bli hos den første og beste som vi ble "gifta bort til" i alt for ung alder. Så alle bruddene er vel faktisk et tegn på søken etter nettopp kjærligheten. 2
Aliena Skrevet 10. august 2005 #6 Skrevet 10. august 2005 Hva mener du med ekte kjærlighet? All kjærlighet jeg har følt har vært ekte...men ikke all kjærlighet er varig. Noen ganger så forsvinner følelsene, betyr det at kjærligheten har vært mindre ekte? Eller sikter du til følelsesjunkier og sexavhengige når du snakker om falsk kjærlighet? Jeg synes forresten at det virker som om det er mange som lengter etter, og oppriktig søker en å være glad i og dele gode og vonde dager sammen med... Forskjellen mellom nå og før er at i dag har vi større og flere krav til både oss selv, partneren og forholdet. Kindereggmentaliteten..vi er liksom ikke fornøyde om vi ikke får alt i en pakke. Det skal se innbydende ut, smake godt og i tillegg inneha noe å bygge videre på. Nei seriøst...jeg tror faktisk at vi har flere forventninger til oss selv, til partner og hvordan ett godt forhold skal være enn det de hadde for femti år siden. Og det gir flere om og men å forholde seg til. Før lå derimot utfordringene gjerne på andre områder...men jeg tror at det alltid har vært gode og dårlige forhold. Og masse ekte kjærlighet.....
Gjest LoisLane Skrevet 10. august 2005 #7 Skrevet 10. august 2005 Jeg tror at vi har ekstremt høye krav i dag, ofte påvirket av mediene. Den ekte kjærligheten skal brenne like sterkt hele tiden, lykken skal vare og vare og vare... Det er en umulighet. Skjønner ikke helt skillet mellom falsk og ekte kjærlighet. Men om jeg tror på kjærligheten? JA!
Gjest Gjest Skrevet 10. august 2005 #8 Skrevet 10. august 2005 Tror mange i dag ikke vet forskjellen på kjærlighet og forelskelse: Forelskelse er å alltid være tent, smårødme og få hjertebank mm. Kjærlighet er når man føler man hører sammen, når man føler en inderlig godhet for den andre om ting går bra eller skeis mm. Kjærlighet er noe som vokser frem over tid, det er dypere enn forelskelse. Det optimale er jo begge deler på en gang og pleier man forholdet, seg selv og hverandre i et langt liv vil kjærligheten blir sterkere og sterkere og forelskelsen gå i bølger. Tror mange i dag forventer at man skal forsette å være forelsket hele tide, at man tror det er over når man ikke lenger får hjertebank hver gang man ser den andre.
valentino Skrevet 10. august 2005 #9 Skrevet 10. august 2005 Tror mange i dag ikke vet forskjellen på kjærlighet og forelskelse: Forelskelse er å alltid være tent, smårødme og få hjertebank mm. Kjærlighet er når man føler man hører sammen, når man føler en inderlig godhet for den andre om ting går bra eller skeis mm. Kjærlighet er noe som vokser frem over tid, det er dypere enn forelskelse. Det optimale er jo begge deler på en gang og pleier man forholdet, seg selv og hverandre i et langt liv vil kjærligheten blir sterkere og sterkere og forelskelsen gå i bølger. Tror mange i dag forventer at man skal forsette å være forelsket hele tide, at man tror det er over når man ikke lenger får hjertebank hver gang man ser den andre. ← Forelskele kan ikke vare evig. Da hadde vi blitt sprø. Men den kan komme og gå. Derfor kan et ektepar som har vært gift i 50 år være forelsket, men de har ikke vært forelsket i alle årene de har vært gift.
Gjest gjest1 Skrevet 10. august 2005 #10 Skrevet 10. august 2005 Synes folk gir alt for lett opp og slår opp for den minste ting istedenfor å jobbe med ting. Så JA.
Gjest GreenSky Skrevet 10. august 2005 #11 Skrevet 10. august 2005 (endret) Jeg har ikke noe å sammenligne med, så jeg vet ikke om det var bedre "før". Er det bedre at foreldrene mine er sammen pga barna selv om de ikke elsker hverandre? At det var færre skilsmisselser før, betyr ikke nødvendigvis at det var bedre før. At det er lettere å bryte ut av et forhold en det var før, at vi har flere krav, og flere valgmuligheter, er det positivt eller negativt? Vanskelig å si. Greeney - litt filosofisk. Endret 10. august 2005 av GreenSky
Gjest Gjest Skrevet 10. august 2005 #12 Skrevet 10. august 2005 Jeg har ikke noe å sammenligne med, så jeg vet ikke om det var bedre "før". Er det bedre at foreldrene mine er sammen pga barna selv om de ikke elsker hverandre? At det var færre skilsmisselser før, betyr ikke nødvendigvis at det var bedre før. At det er lettere å bryte ut av et forhold en det var før, at vi har flere krav, og flere valgmuligheter, er det positivt eller negativt? Vanskelig å si. Greeney - litt filosofisk. ← Forsåvidt enig med deg i det du skriver, men man oppnår lite her i verden om man ikke jobber for det og det er der jeg tror mange feiler i dag - de gir opp og går hver til sitt ved første korsvei. Men skal man leve sammen med et annet menneske kan man ikke forvente at alt går på rosenrøde skinner hele tiden. Så et kort en gang som var så bra. Der sto det: "Takk for at du vil være med meg i livets berg og dalbane!" Samboern min er ikke perfekt og nettopp derfor elsker jeg han, for det er ikke jeg heller!
Gjest seroxata Skrevet 10. august 2005 #13 Skrevet 10. august 2005 tror nok det finnes ekte kjærlighet der ute, jo... Selv om jeg egentlig ikke tror den finnes for meg. Men ser jo at det er noen som holder livet ut.. applaus til de!
sixx Skrevet 10. august 2005 #14 Skrevet 10. august 2005 Selv om jeg egentlig ikke tror den finnes for meg.
Gjest Gjesta Skrevet 11. august 2005 #15 Skrevet 11. august 2005 Ja, det er det. Synes også folk gir opp for lett, og gjør det slutt for den minste ting.
Gjest seroxata Skrevet 11. august 2005 #16 Skrevet 11. august 2005 ← såklart, du hadde jeg nesten glemt jo
Anglofil Skrevet 12. august 2005 #17 Skrevet 12. august 2005 For min del har det vært vanskelig, mye fordi jeg er redd, og ikke vet, hvordan jeg skal komme forbi det profesjonelle, vennskapelige planet, til noe annet. Og naturlignok har det ikke blitt så lett å finne "den rette" på den måten. Mvh Yvonne
valentino Skrevet 13. august 2005 #18 Skrevet 13. august 2005 For min del har det vært vanskelig, mye fordi jeg er redd, og ikke vet, hvordan jeg skal komme forbi det profesjonelle, vennskapelige planet, til noe annet. Og naturlignok har det ikke blitt så lett å finne "den rette" på den måten. Mvh Yvonne ← Jeg nevnte i en annen tråd noen tips. "hånd mot arm" og "hånd i hånd". Deretter er det "lepper mot lepper". Det er ikke så vanskelig å komme til fasen "hånd i hånd". Når du først er der forstår begge at "lepper mot lepper" er det neste naturlige skrittet.
Anglofil Skrevet 13. august 2005 #19 Skrevet 13. august 2005 Jeg nevnte i en annen tråd noen tips. "hånd mot arm" og "hånd i hånd". Deretter er det "lepper mot lepper". Det er ikke så vanskelig å komme til fasen "hånd i hånd". Når du først er der forstår begge at "lepper mot lepper" er det neste naturlige skrittet. ← Nei, det er mye mulig, har da ikke sagt noe annet heller? Men for at man skal få den forståelsen for hverandre kan det være greit at jeg faktisk tør å ta et slikt skritt. Mvh Yvonne
Gjest Valhalla Skrevet 13. august 2005 #20 Skrevet 13. august 2005 Er det bedre at foreldrene mine er sammen pga barna selv om de ikke elsker hverandre? ← Ja, det er deres plikt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå