jeg og min mann er avhengig av hverandre for å ha det bra

[AnonymBruker]

Både jeg og minn mann har mye bagasje fra fortiden som gjør at vi fortsatt har en del utfordringer. Men inntil nå i høst var jeg ikke klar over hvor mye det preger oss, og hvor avhengig vi er av hverandre for å ha det bra.

Min mann har tidligere vært i gjengmiljø og vært utsatt for vold av nær familie i oppveksten. I tillegg har han vært  i en alvorlig ulykke som forsatt gir store smerter. Mens jeg har ptsd etter å ha vært utsatt for trusler og voldtekt, samt hatt problemer med psykisk helse de siste 15 årene. Der i blant spiseforstyrrelser og selvskading. 

Jeg møtte min mann for litt over 4 år siden, og da var vi begge helt på bunn, jeg var vel sykest av oss for jeg vurderte å avslutte livet. Men vi har gradvis bygget oss opp sammen. I løpet av de årene har jeg blandt annet fullført et bachlorstudie og kommet meg ut i jobb igjen etter 5 år utenfor arbeidslivet. Og mannen har blant annet blitt nesten helt kvitt angst som har gjort at han har kunnet slutte på valium. 

Men så måtte min mann ha en operasjon han har vært i fikk en påfølgende infeksjon. Så de 7 dagene på sykehus ble til 2,5 måneder. På denne tiden ble vi begge ustabil igjen. Hans angst ble verre enn den noen gang har vært og flashbacks fra tiden i gjengmiljø kom tilbake. Jeg fikk tilbakefall på spiseforstyrrelse og ble så psykisk dårlig at jeg ikke lenger klarte å gå ut når det var mørkt. Jeg gikk inn i en depresjon og fikk problemer med hverdagslige ting som å holde huset ryddig og rent. Og ble sykemeldt fra jobben. 

For to uker siden kom han hjem, og vi har heldigvis klart snu den negative utviklingen, og vi begynner å få kontroll igjen. Jeg begynner å få kontroll over både depresjon og spiseforstyrrelsen, mens han har sluttet på valium igjen. Så vi har tydeligvis blitt avhengig av hverandre for å fungere i hverdagen.

Men i dag oppdaget han at en plate som er satt inn under operasjonen har løsnet og etter en telefon til sykehuset ble det klart at han må reopereres. Det gjør meg veldig bekymret. For jeg er redd for hva som skjer når han må inn igjen på sykehuset. 

Noen som har noe råd/erfaring om hvordan vi kan komme oss gjennom en ny runde vekke fra hverandre? Jeg tenker at på sikt må vi jobbe med å finne strategier for å ha det bra uten å være avhengig av den andre. Men sånn på kort sikt, hva kan vi gjøre for å hindre at vi begge blir dårligere psykisk når han skal inn om ca 1 uke? 

Anonymkode: 3a329...35b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Både jeg og minn mann har mye bagasje fra fortiden som gjør at vi fortsatt har en del utfordringer. Men inntil nå i høst var jeg ikke klar over hvor mye det preger oss, og hvor avhengig vi er av hverandre for å ha det bra.

Min mann har tidligere vært i gjengmiljø og vært utsatt for vold av nær familie i oppveksten. I tillegg har han vært  i en alvorlig ulykke som forsatt gir store smerter. Mens jeg har ptsd etter å ha vært utsatt for trusler og voldtekt, samt hatt problemer med psykisk helse de siste 15 årene. Der i blant spiseforstyrrelser og selvskading. 

Jeg møtte min mann for litt over 4 år siden, og da var vi begge helt på bunn, jeg var vel sykest av oss for jeg vurderte å avslutte livet. Men vi har gradvis bygget oss opp sammen. I løpet av de årene har jeg blandt annet fullført et bachlorstudie og kommet meg ut i jobb igjen etter 5 år utenfor arbeidslivet. Og mannen har blant annet blitt nesten helt kvitt angst som har gjort at han har kunnet slutte på valium. 

Men så måtte min mann ha en operasjon han har vært i fikk en påfølgende infeksjon. Så de 7 dagene på sykehus ble til 2,5 måneder. På denne tiden ble vi begge ustabil igjen. Hans angst ble verre enn den noen gang har vært og flashbacks fra tiden i gjengmiljø kom tilbake. Jeg fikk tilbakefall på spiseforstyrrelse og ble så psykisk dårlig at jeg ikke lenger klarte å gå ut når det var mørkt. Jeg gikk inn i en depresjon og fikk problemer med hverdagslige ting som å holde huset ryddig og rent. Og ble sykemeldt fra jobben. 

For to uker siden kom han hjem, og vi har heldigvis klart snu den negative utviklingen, og vi begynner å få kontroll igjen. Jeg begynner å få kontroll over både depresjon og spiseforstyrrelsen, mens han har sluttet på valium igjen. Så vi har tydeligvis blitt avhengig av hverandre for å fungere i hverdagen.

Men i dag oppdaget han at en plate som er satt inn under operasjonen har løsnet og etter en telefon til sykehuset ble det klart at han må reopereres. Det gjør meg veldig bekymret. For jeg er redd for hva som skjer når han må inn igjen på sykehuset. 

Noen som har noe råd/erfaring om hvordan vi kan komme oss gjennom en ny runde vekke fra hverandre? Jeg tenker at på sikt må vi jobbe med å finne strategier for å ha det bra uten å være avhengig av den andre. Men sånn på kort sikt, hva kan vi gjøre for å hindre at vi begge blir dårligere psykisk når han skal inn om ca 1 uke? 

Anonymkode: 3a329...35b

Ring en hjelpetelefon og få noe skikkelig støtte om du ikke rekker å få kontakt med fastlegen. Bevissthet er første trinn og det har du masse av nå! Heier på deg, varm klem.

Anonymkode: 8998d...35f