AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #1 Skrevet 26. desember 2020 Viser kjærlighet? Jeg får ingen bekreftelser på at de guttene til min mann er noe spes glad i meg. De er voksne nå. 25. Hvorfor ikke vise en kjærlighet for bonusmor som har vært i livet dems i 16år omtrent. Anonymkode: af74f...2ae
Kenelz Skrevet 26. desember 2020 #2 Skrevet 26. desember 2020 Spørs hva du har gjort for dem og det er ikke sikkert de har følt et behov for å vise «kjærlighet» da de har en tilstedeværende (?) mor fra før av. Er ikke sikkert de tenker over det og det kan hende de gjør andre ting for deg/dere for å vise kjærlighet. Eks. hjelpe til med oppvasken? 5
Brunello Skrevet 26. desember 2020 #3 Skrevet 26. desember 2020 (endret) Hvor stor aldersforskjell? Bonusbarn som er voksne ser ofte bonusforeldre som er vesentlig yngre enn sine foreldre som en forstyrrelse i fremtidige livshendelser i familien. Endret 26. desember 2020 av Brunello 2
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #4 Skrevet 26. desember 2020 Er du glad i dem? Viser du det? Anonymkode: a4db2...f74 1
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #5 Skrevet 26. desember 2020 Har du vært en aktiv person i livet dems? Viser du kjærlighet til dem? Hvordan definerer du å vise kjærlighet? Jeg prater ukentlig med mine steforeldre. Men jeg sier aldri at jeg er glad i dem, selv om jeg er det. Sender melding/ringer på spesielle dager som jul, nyttår, bursdager ol, og kjøper gave. De er også invitert til meg når som helst. Men som sagt så sier jeg svært sjeldent at jeg er glad i dem. Tror sist jeg gjorde det var i 2006. Jeg er over 30 år nå. Har to aktive biologiske foreldre i livet mitt også, ironisk nok snakker jeg sjeldnere med dem 😅 Anonymkode: 52420...d50 1
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #6 Skrevet 26. desember 2020 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Viser kjærlighet? Jeg får ingen bekreftelser på at de guttene til min mann er noe spes glad i meg. De er voksne nå. 25. Hvorfor ikke vise en kjærlighet for bonusmor som har vært i livet dems i 16år omtrent. Anonymkode: af74f...2ae Hvorfor, sånn konkret, skulle de være glade i deg? Utover altså at du har «vært der» i endel år? Man trenger jo ikke være glad i folk fordi man har måttet omgåes dem. Tvert imot blir man ofte veldig irritert, sinna eller bare lei av folk man må omgåes men ikke liker noe særlig. Barn flest er iherdig lojale mot foreldre, men denne lojaliteten er ikke «kjærlighet». Det er biologi. Og så blir man boksen, finner ut at mamma er ei egoistisk dame med alvorlig psykiske problemer og pappa er en kødd g så liker man ingen av dem det minste. 25 er mer enn gammel nok til at de har vokst av seg all eventuell lojalitet. Anonymkode: 382f5...859 2
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #7 Skrevet 26. desember 2020 Brunello skrev (8 minutter siden): Hvor stor aldersforskjell? Bonusbarn som er voksne ser ofte bonusforeldre som er vesentlig yngre enn sine foreldre som en forstyrrelse i fremtidige livshendelser i familien. Skiller omtrent 15år mellom meg og sønnene. Mye, men ikke i forstand til å få barn selv i en slik alder. Er ikke ute etter kjærlighet sånn, men en liten bekreftelse på at de bryr seg, jeg har alltid vartet de opp med gode middager, oppmerksonhet til pappa på bursdagen hans og de sine. Blir av og til den gjemte 'matmor' føler jeg. Hadde ikke gjort noe med en liten bekreftelse:-) Anonymkode: af74f...2ae
visp Skrevet 26. desember 2020 #8 Skrevet 26. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Skiller omtrent 15år mellom meg og sønnene. Mye, men ikke i forstand til å få barn selv i en slik alder. Er ikke ute etter kjærlighet sånn, men en liten bekreftelse på at de bryr seg, jeg har alltid vartet de opp med gode middager, oppmerksonhet til pappa på bursdagen hans og de sine. Blir av og til den gjemte 'matmor' føler jeg. Hadde ikke gjort noe med en liten bekreftelse:-) Anonymkode: af74f...2ae Jeg antar du ikke har barn selv?
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #9 Skrevet 26. desember 2020 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Har du vært en aktiv person i livet dems? Viser du kjærlighet til dem? Hvordan definerer du å vise kjærlighet? Jeg prater ukentlig med mine steforeldre. Men jeg sier aldri at jeg er glad i dem, selv om jeg er det. Sender melding/ringer på spesielle dager som jul, nyttår, bursdager ol, og kjøper gave. De er også invitert til meg når som helst. Men som sagt så sier jeg svært sjeldent at jeg er glad i dem. Tror sist jeg gjorde det var i 2006. Jeg er over 30 år nå. Har to aktive biologiske foreldre i livet mitt også, ironisk nok snakker jeg sjeldnere med dem 😅 Anonymkode: 52420...d50 Men hvordan viser man kjærlighet da? Kjærlighet er også for meg å like et bilde på Facebook/instagram, gratulere på dagen osv. Jeg får alltid takk og slikt. Og ser de liker bilder av faren di sin på facebook, men aldri når jeg legger ut. Hvorfor? undundrende Anonymkode: af74f...2ae
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #10 Skrevet 26. desember 2020 visp skrev (2 minutter siden): Jeg antar du ikke har barn selv? Nei, har ikke det. Anonymkode: af74f...2ae
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #11 Skrevet 26. desember 2020 Brunello skrev (18 minutter siden): foreldre som en forstyrrelse i fremtidige livshendelser i familien. Forstyrrelse? At de er ubekvem? Anonymkode: af74f...2ae
visp Skrevet 26. desember 2020 #12 Skrevet 26. desember 2020 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Nei, har ikke det. Anonymkode: af74f...2ae Nei, men det er ikke nødvendigvis så mye synlig takknemlighet man får som det virker som du savner. Det er bittesmå tegn på at man er verdsatt man må ta med seg:) 1
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #13 Skrevet 26. desember 2020 Jeg er jevnaldrende med samboeren min (3 år mellom oss), og vi har vært sammen i 12 år. Han har to gutter fra tidligere forhold som har bodd hos oss jevnlig, men de viser heller ikke noe kjærlighet på noen måte. Jeg er nok bare pappas samboer og en normalt hyggelig person som lager mat til dem av og til. Ikke noe mer enn det. Jeg tenker at det henger sammen med at de har en mor, og at jeg heller aldri har lagt opp til at vi skulle ha et veldig nært forhold. Det har bare blitt sånn. Kanskje hadde det vært annerledes om de hadde vært yngre da jeg kom inn i livet deres? Vi har et bra forhold, men altså ikke noen spesielle kjærlighetserklæringer verken gjennom ord eller handlinger. Tror egentlig det er ganske normalt. Anonymkode: ac5e2...f30 3
Brunello Skrevet 26. desember 2020 #14 Skrevet 26. desember 2020 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Forstyrrelse? At de er ubekvem? Anonymkode: af74f...2ae Nei, at det kommer inn nye elementer dom må hensyntas. Spesielt med nye søsken, en stemor i arveoppgjøret m.m.
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #15 Skrevet 26. desember 2020 visp skrev (4 minutter siden): Nei, men det er ikke nødvendigvis så mye synlig takknemlighet man får som det virker som du savner. Det er bittesmå tegn på at man er verdsatt man må ta med seg:) Hva er bittesmå tegn da? Å oppta en samtale? Eller bare det å servere brusen videre til meg ved middagsbordet. Er det én måte å vise det på? Ts Anonymkode: af74f...2ae
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #16 Skrevet 26. desember 2020 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Jeg er jevnaldrende med samboeren min (3 år mellom oss), og vi har vært sammen i 12 år. Han har to gutter fra tidligere forhold som har bodd hos oss jevnlig, men de viser heller ikke noe kjærlighet på noen måte. Jeg er nok bare pappas samboer og en normalt hyggelig person som lager mat til dem av og til. Ikke noe mer enn det. Jeg tenker at det henger sammen med at de har en mor, og at jeg heller aldri har lagt opp til at vi skulle ha et veldig nært forhold. Det har bare blitt sånn. Kanskje hadde det vært annerledes om de hadde vært yngre da jeg kom inn i livet deres? Vi har et bra forhold, men altså ikke noen spesielle kjærlighetserklæringer verken gjennom ord eller handlinger. Tror egentlig det er ganske normalt. Anonymkode: ac5e2...f30 Så godt du skriver dette. Kjenner meg veldig igjen. Har vært en liten stund i livet til de her guttene, men gutter er vel gutter. Hadde deg vært ei jente så. Tror gutter er litt mer flaue for å vise følelser? Ser også at de ikke liker bilder av moren. Men begge bor forøvrig fortsatt hos mora si, så de bryr seg nok mer enn hva de viser;) Anonymkode: af74f...2ae
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #17 Skrevet 26. desember 2020 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Så godt du skriver dette. Kjenner meg veldig igjen. Har vært en liten stund i livet til de her guttene, men gutter er vel gutter. Hadde deg vært ei jente så. Tror gutter er litt mer flaue for å vise følelser? Ser også at de ikke liker bilder av moren. Men begge bor forøvrig fortsatt hos mora si, så de bryr seg nok mer enn hva de viser;) Anonymkode: af74f...2ae Håper virkelig ikke du er så opphengt i likes? Jeg er en kvinne på 27 år og har en stefar, han har vært sammen med mamma siden jeg var 5 år, men viser ikke kjærlighet jeg heller selvom jeg bryr meg. Og hadde han hengt seg oppi at jeg ikke liker bildene hans hadde jeg begynt å lure! Anonymkode: 273f5...d3c 4
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #18 Skrevet 26. desember 2020 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Håper virkelig ikke du er så opphengt i likes? Jeg er en kvinne på 27 år og har en stefar, han har vært sammen med mamma siden jeg var 5 år, men viser ikke kjærlighet jeg heller selvom jeg bryr meg. Og hadde han hengt seg oppi at jeg ikke liker bildene hans hadde jeg begynt å lure! Anonymkode: 273f5...d3c Jeg forventer absolutt ikke det. Gutter/menn viser alikavel mye mindre av alt enn det motsatte kjønn. Anonymkode: af74f...2ae
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #19 Skrevet 26. desember 2020 AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Så godt du skriver dette. Kjenner meg veldig igjen. Har vært en liten stund i livet til de her guttene, men gutter er vel gutter. Hadde deg vært ei jente så. Tror gutter er litt mer flaue for å vise følelser? Ser også at de ikke liker bilder av moren. Men begge bor forøvrig fortsatt hos mora si, så de bryr seg nok mer enn hva de viser;) Anonymkode: af74f...2ae Jeg har tenkt det samme om at det kanskje hadde vært annerledes om barna var jenter. Men samtidig tror jeg det kan slå begge veier med jenter. De er gjerne mer verbale og viser følelser mer tydelig, så enten hater de deg og viser det tydelig, eller så får man et veldig nært og fint forhold. Gutter er mer "likegyldige" og vil ikke gjøre så mye ut av det, med mindre de hater stemoren/stefaren som pesten. Bare en teori. Anonymkode: ac5e2...f30 2
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #20 Skrevet 26. desember 2020 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg har tenkt det samme om at det kanskje hadde vært annerledes om barna var jenter. Men samtidig tror jeg det kan slå begge veier med jenter. De er gjerne mer verbale og viser følelser mer tydelig, så enten hater de deg og viser det tydelig, eller så får man et veldig nært og fint forhold. Gutter er mer "likegyldige" og vil ikke gjøre så mye ut av det, med mindre de hater stemoren/stefaren som pesten. Bare en teori. Anonymkode: ac5e2...f30 Sant nok😄 Anonymkode: af74f...2ae
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå