Du som har vært den som har initiert skilsmisse

[AnonymBruker]

Hvordan har det vært for deg når partner har gått videre?

Da snakker jeg om scenarier der dere kanskje har hatt problemer lenge, og at disse har vært gjensidige, men du har like fullt vært den som har "dratt ut pluggen" og bestemt deg for å foreslå skilsmisse. 

Jeg er sammen med en mann er som er skilt. De hadde problemer ganske lenge, gikk i terapi, og selv om begge hadde det dårlig, så var det hun som bestemte seg for å dra. Da vi traff hverandre tenkte jeg dette ga et bedre utgangspunkt enn om han hadde forlatt henne, mtp. samarbeid ettersom de har felles barn. Hun ble likevel veldig sint da at vi ble sammen, og har vært negativ over lengre tid, selv om det var hun som forlot ham. 

Jeg kan forstå at det alltid er noen blandede følelser når en man har vært sammen med lenge og har barn med går videre og etterhvert introduserer barna for en ny, og kanskje får et eget barn. Men at det skal resultere i raseri, når man selv har tatt initiativ til skilsmissen, forstår jeg ikke helt. 

Så dere som selv har initiert brudd - hvordan har dere respondert på eks-partneren i etterkant? Er det fortsatt negative følelser selv om det var dere som ville "ut" og forårsaket bruddet?

Anonymkode: 39b1f...446

[AnonymBruker]

Jeg følte det som en lettelse da eksen sa at han endelig hadde fått seg dame. Selv hadde jeg fått ny kjæreste før ham.

Det jeg derimot ikke likte var at han brøt avtalen vi hadde mtp når barna skulle treffe den nye, selv om jeg hadde holdt den mye lenger. Det var én av flere ting som gjør at jeg ikke stoler like mye på hans vurderinger mtp barna, men jeg forsøker å gi ham tvilen til gode og håper på det beste.

Anonymkode: 51cd6...c63

[AnonymBruker]

Følelser er ikke rasjonelle. Et ønske om forandring og tilbakevendende mikset med sjalusi. Kanskje du får det de ikke hadde eller kunne få. 

De var vel glad i hverandre en tid, og det er vondt å gi slipp og se at ekspartneren blir/er lykkelig med andre. Det gjør jo vondt selv om man ønsket brudd selv. 

Anonymkode: ac324...bbe

[AnonymBruker]

Det slapp jeg å forholde meg til.

Men i en fantasiverden hvor det hadde skjedd så hadde jeg nok vært lettet, fordi han da kanskje hadde sluttet å gjøre livet mitt til et helvete og samtidig litt bitter fordi han gjorde livet mitt til et helvete så lenge.

Anonymkode: d3c54...21e

[AnonymBruker]

Jeg initierte skilsmisse med en mann som fortsatt var min beste venn men de romantiske følelsene var borte. Vi var for forskjellige og ble bare mer forskjellige. Han ville ikke ha skilsmisse i det hele tatt, men da det til slutt ble avgjort, var han på nettdating etter bare et par uker. Jeg følte aldri et snev av sjalusi, selv da han umiddelbart fikk kontakt med en dame og fortalte det da jeg spurte. Det ble de to og de er mye likere enn vi var og jeg unner han dette forholdet av hele mitt hjerte. Jeg slipper all dårlig samvittighet for ting jeg ikke klarte / ville være med på også. Vi samarbeider utmerket, bare de små uenighetene vi alltid har hatt om noen detaljer rundt barna som fortsatt er der. Snart tre år siden skilsmisse, og jeg feiret jul med eksen og hans nye kjæreste og hennes familie i år. Ikke alle er crazy-ekser. 😄 

 

Anonymkode: ef943...bfc

[AnonymBruker]

Jeg initierte skilsmissen, da hadde vi etter mitt syn hatt et sterkt haltende ekteskap i tre år, mannen mente det hadde skrantet i ett år. Jeg var dermed mer 'ferdig' enn ham, og dermed raskere klar for noe nytt. Jeg fikk meg kjæreste 8-9 måneder etter bruddet, men involverte ikke ungene. Fortalte likevel min eks om at jeg hadde truffet en ny, siden dette er en liten by og ville han skulle slippe høre om det 'på byen'. Han tok det -for meg - overraskende tungt. Alt det økonomiske var delt og gjort opp, han kjøpte meg ut og jeg hadde kjøpt annen bolig. Vært heeelt klar på at vi var over som par. Likevel hadde han tenkt at det kunne ordne seg igjen... 

Denne holdningen hans gjorde meg både fortvilt og forbannet. Sistnevnte fordi han bare beviste at han "aldri" lyttet til hva jeg sa. Førstnevnte fordi vi var avhengig av å ha et godt og vennlig samarbeid for barnas skyld. Jeg ønsket å kunne omgås hverandre i bursdager, skoleavslutninger, foreldremøter, fotballkamper osv og ha en hyggelig tone uten å måtte frykte at han la noe mer i det eller fikk falske forhåpninger. Jeg var lenge overbevist om at han raskt ville finne seg ny, siden han hadde hatt kjærester på rekke og rad fra han var 13 år og er en utadvendt fyr, mens jeg bare hadde hatt ham og er mer introvert. Vi var et par i nitten år. 

Det tok imidlertid ca seks år før han fikk ny kjæreste. Jeg var glad på hans vegne og veldig lettet på egne vegne. En hyggelig dame som var god mot ungene mine. Så gjorde han det slutt med henne etter tre år, jeg kunne ha ristet ham 🙄 Men er jo selvsagt ikke min sak. Men jeg ser han trives bedre som del av et par, og da er han også en bedre pappa. 

Såååå kjenner ikke snev av sjalusi, og det er jeg overbevist om at jeg heller ikke ville gjort om han hadde fått ny kjæreste før jeg fikk. 

Anonymkode: 9e082...65f

[Jdz]

Har ingen problem med at hun har fått ny partner, jeg unner henne alt godt. Jeg savner henne imidlertid hver dag og det gnager fortsatt på meg om det var riktig av meg å gå... Er mer bekymret for om jeg noen gang kommer meg videre selv.

[solmåneogstjerner]

Jeg gikk fra mannen. Men det var jo pga at jeg skjønte at han egentlig ikke ønsket å være sammen med meg. Han var f eks utro. Men det visste jeg ikke sikkert før etter jeg hadde gjort det slutt. 

Det er nok han som har slitt mest i etterkant. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ønsker ham alt godt, inkludert nye forhold. Han har hatt ett seriøst (som jeg vet om). Men det er slutt nå.  

Har ingen vonde følelser rundt hans liv, jeg oppfordret ham faktisk til å gå inn i et forhold med hun han lå med mens vi fortsatt var gift  (da jeg fant ut av det. Noen måneder etter at jeg gikk fra ham). 

Ønsker fortsatt at han finner noen, slik jeg har gjort (en stund etter bruddet)

Det absolutt siste jeg vil er å bli sammen med ham igjen. Og slik har jeg følt det siden før det ble slutt. Vi har barn og var gift. 

Legger til, etter at jeg leste HI en gang til: han var på meg om at vi skulle bli sammen igjen, innimellom over et par år. Men det trenger jo ikke å være tilfelle med din kjæreste likevel. Han (min eks) er veldig negativ til at jeg har ny kjæreste, fortsatt nå, selv om det har gått flere år. 

Endret 26. desember 2020 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

Jeg har initiert skilsmisse og tatt ut separasjon som et siste desperat forsøk på å å få min mann til å forstå at vært ekteskap ikke fungerte. Jeg hadde tryglet og best om endringer i flere år, men jeg ble tatt for gitt og ignorert. Jeg elsket ham, men klarte ikke leve med at han konstant nedprioriterte barna og meg. Han nekter terapi, og selvom han var enig i at vi ikke hadde det bra var han ikke villig til å endre noe. Dermed tok jeg ut separasjon. Da jeg endelig, etter to-tre år, gjorde det, forstod han at han ville miste meg (jeg hadde gitt opp og selvom jeg visste jeg elsker ham, så var jeg ikke lenger villig til å leve med ham slik tingene var). Først da tok han tak og initiativ til å jobbe for et bedre ekteskap, og vi har det i dag veldig bra. 
 

dette er min historie om å initiere en skilsmisse. Kanskje din manns ekskone tenkte som meg? At hun fremdeles elsket ham og hadde et lite håp om at han skulle se hva han gikk glipp av, eller hva han mistet?

jeg hadde bok blitt såret og lei meg om min mann kort tid etter bruddet hadde funnet seg en annen han tilsynelatende ville dele og gi alt han ikke delte og ga meg, nemlig tiden sin.

Anonymkode: 7b6ce...335

[AnonymBruker]

Min ektemann ble dumpet av sin forrige kone. Og jeg har merket at hun er sjalu på at vi har det så godt sammen, og at hun nok til tider ville hatt han tilbake.  Men hun klarer å ta seg sammen og oppføre seg noenlunde greit overfor oss. Hun kan være litt kjip mot meg, men det lar jeg bare gå. Hun er ikke en person som er viktig for meg, så da lar jeg meg ikke såre av sure ord. 

Hun var vant til at han ordnet alt for henne, og ble overrasket da han ikke ville gjøre det lenger etter skilsmissen. Og jeg tror hun hadde sett for seg at hun selv skulle være attraktiv på dating-markedet. Men nå har det gått mange år, hun er fremdeles singel og bor i en liten, leid hybel siden hun brukte opp alle pengene etter skilsmissen på reiser og festing. Så da gjør det nok litt vondt at han er i et lykkelig ekteskap, har god økonomi, eier er stort hus og reiser mye sammen med meg. Jeg skulle i grunn ønske at hun fant seg noen, for alle fortjener å ha er ålreit liv.  

Anonymkode: 969e2...ab1

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så dere som selv har initiert brudd - hvordan har dere respondert på eks-partneren i etterkant? Er det fortsatt negative følelser selv om det var dere som ville "ut" og forårsaket bruddet?

Jeg var bare glad for at hun fikk et nytt fokus med positivt fortegn. Jeg bare observerte at barn fikk et greit forhold til den nye voksenpersonen.

Endret 27. desember 2020 av Alterego666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har initiert skilsmisse og tatt ut separasjon som et siste desperat forsøk på å å få min mann til å forstå at vært ekteskap ikke fungerte. Jeg hadde tryglet og best om endringer i flere år, men jeg ble tatt for gitt og ignorert. Jeg elsket ham, men klarte ikke leve med at han konstant nedprioriterte barna og meg. Han nekter terapi, og selvom han var enig i at vi ikke hadde det bra var han ikke villig til å endre noe. Dermed tok jeg ut separasjon. Da jeg endelig, etter to-tre år, gjorde det, forstod han at han ville miste meg (jeg hadde gitt opp og selvom jeg visste jeg elsker ham, så var jeg ikke lenger villig til å leve med ham slik tingene var). Først da tok han tak og initiativ til å jobbe for et bedre ekteskap, og vi har det i dag veldig bra. 
 

dette er min historie om å initiere en skilsmisse. Kanskje din manns ekskone tenkte som meg? At hun fremdeles elsket ham og hadde et lite håp om at han skulle se hva han gikk glipp av, eller hva han mistet?

jeg hadde bok blitt såret og lei meg om min mann kort tid etter bruddet hadde funnet seg en annen han tilsynelatende ville dele og gi alt han ikke delte og ga meg, nemlig tiden sin.

Anonymkode: 7b6ce...335

Jeg tror det er god sjanse for det. Så var resultatet det stikk motsatte. 

Men dette er jo en veldig risikofylt strategi du har kjørt her. Det er kjempefint at det har fungert for dere, men veldig mange menn vil jo ta deg på ordet. Også fordi menn er mer pragmatiske og konkrete enn kvinner. Kvinner kan true for å fremprovosere en reaksjon, men menn tenker ikke på samme måte. Sier hun at hun vil skilles, så regner han med at det er det hun vil. 

Så finnes det jo en sjanse for at han selv vil ut av ekteskapet, men tenker at det er best at kvinnen gjør det. Når du da faktisk tar initiativ, så blir dere skilt. 

TS

Anonymkode: 39b1f...446