Mor som tenker og tenker etter en vanskelig hendelse

[AnonymBruker]

Familien min opplevde en vanskelig hendelse denne julen. Kan dessverre ikke si noe om hva det gjelder. Den var også vanskelig for meg der og da, men jeg forstod raskt at alt kom til å bli bra. Jeg tenker derfor lite på det som skjedde og har egentlig hatt en bra jul totalt sett. Moren min derimot bruker mer tid på å tenke og fundere på det som skjedde, og sier at hun ikke har det så bra. Har prøvd å gi henne alle fornuftige forklaringer jeg har, i et håp om at hun kan se det slik jeg gjør. Men det gjør hun ikke. Alle tankene kommer gjerne mer frem om kvelden etter at hun har hatt seg et glass vin. Da har hun så mange spørsmål, selv om det er ting som hun allerede har fått svar på. Jeg sliter litt med å forstå min mors side av dette, men jeg prøver å ikke undergrave hvordan hun føler det. 

Jeg merker nå at jeg begynner å bli ganske sliten av hennes opplevelse av dette, og ønsker egentlig bare å dra hjem til meg selv. Det var planen hele veien, men lurte først på om jeg burde bli en ekstra dag. Kanskje ikke det har så mye å si i det store og det hele. Jeg føler at jeg ikke har noe mer jeg kan si til henne, og føler at hun heller bør dele alt dette med vennene sine og ikke meg. Det gjør hun også allerede. Jeg har som sagt hatt en god jul totalt sett, men kjenner at jeg blir sliten av alle spørsmålene og at hun er lei seg. Det er kanskje fælt å si, men det er slik jeg føler det. Vi er to forskjellige typer - jeg er mer logisk, hun er mer emosjonell. 

Er det fælt av meg å dra hjem på det tidspunktet som allerede var planlagt? Føler jeg har så lite å gi og at jeg ikke kan hjelpe moren min med noe av dette uansett. Tror hun bare trenger mer tid. Hun har mange andre enn meg hun kan snakke med, og jeg og henne har aldri egentlig hatt et type forhold der vi har snakket tett sammen uansett. Jeg føler også at det i alle fall ikke hjelper å snakke noe særlig med henne når hun har kommet et stykke ned i vinflasken, og det er som regel da hun tenker aller mest. 

Anonymkode: c9a73...0ce

[AnonymBruker]

Jeg tenker at alle må få eie sin egen oppfatning av hvordan ting er, og at det ikke finnes et fasitsvar for hvordan man kan føle og håndtere en krise. Hun trenger tydeligvis mer tid på å bearbeide dette enn deg, og det er flott at hun ikke er redd for å bruke ressursene rundt seg og snakke dette «ihjel». Samtidig så forstår jeg at det blir vanskelig for deg. Det høres ut som hun har mange rundt seg som hun kan støtte seg til, men spør henne om det går greit for henne at du reiser til den tiden du skulle og fortell henne gjerne at det tynger deg litt å snakke så mye om det, men at du bryr deg om henne og vil at hun skal ha det bra. Videre synes jeg at du ikke skal ha dårlig samvittighet når du har dratt. Du kan jo ta kontakt med henne når det passer deg, og på den måten kan du styre hvor mye du orker å snakker om dette før det blir for mye.

Anonymkode: a979e...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alle tankene kommer gjerne mer frem om kvelden etter at hun har hatt seg et glass vin. Da har hun så mange spørsmål, selv om det er ting som hun allerede har fått svar på. Jeg sliter litt med å forstå min mors side av dette, men jeg prøver å ikke undergrave hvordan hun føler det. 

Mistenker at hun har tatt mer enn et glass vin. Det er lett å skjule seg bak ett glass mens man egentlig får i seg mer. 

Anonymkode: 29dca...26c

[Rant]

Opplevde hun noe ubehagelig? Er hun redd? 

Litt vanskelig å gi noen råd med såpass lite informasjon. 

[AnonymBruker]

Rant skrev (3 minutter siden):

Opplevde hun noe ubehagelig? Er hun redd? 

Litt vanskelig å gi noen råd med såpass lite informasjon. 

Dette. Veldig vrient å gi konkrete tips med så lite info. 

Anonymkode: e605b...4fa

[Nymerïa]

Når du skriver at familien din hadde en ubehagelig hendelse; vil det si at det er noe som først og fremst gjelder deg, mannen og barna dine? Og moren din plages fordi hun synes det var leit for dere? Eller ble moren din rammet i samme grad som deg?

[AnonymBruker]

Sett eventuelt av en time for å snakke igjennom episoden med henne. Spør henne, «hva skal til for at du kan legge dette bak deg tror du?»

Vis interesse for hvordan hun opplevde det hele. Så kan du gi din oppfatning - «vel, jeg syntes ikke dette var så alvorlig. Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av å gnage videre på det. Min erfaring er at den beste måten å gå videre etter slike kjedelige episoder er å be om unnskyldning/tilgi og så heller fylle tiden og tankene med noe annet. Hva kan du drive med som gjør at du får vonde tanker på avstand?» Ta henne eventuelt med ut på noe (kanskje litt vanskelig i disse tider), kirke, konsert, bibliotek, utstilling. 

Anonymkode: f920c...53d

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Mistenker at hun har tatt mer enn et glass vin. Det er lett å skjule seg bak ett glass mens man egentlig får i seg mer. 

Anonymkode: 29dca...26c

Ja, og det blir det også. Jeg synes hun drikker for mye og har sagt det til henne flere ganger tidligere. Hun blir mer sløv og det gir meg minner om da hun gjorde det samme da jeg var tenåring. Hun har aldri gjort noe "dumt" når hun drikker, men jeg likte aldri den følelsen av at hun "forsvant" og liker det fremdeles ikke. Liker å være med henne på dagtid, men ikke så mye på kveldstid. 
 

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette. Veldig vrient å gi konkrete tips med så lite info. 

Anonymkode: e605b...4fa

Det skjønner jeg godt, men jeg kan rett og slett ikke si noe mer. Det er helt klart en alvorlig hendelse, så å kategorisere det som en "krise" blir nok ikke helt feil. 
 

28 minutter siden, NymeriaRhoynar said:

Når du skriver at familien din hadde en ubehagelig hendelse; vil det si at det er noe som først og fremst gjelder deg, mannen og barna dine? Og moren din plages fordi hun synes det var leit for dere? Eller ble moren din rammet i samme grad som deg?

Jeg har hverken mann eller barn, jeg er i 20-årene. Er her alene med moren min, men det bor mange familiemedlemmer like ved. Det er en hendelse som gjelder et annet familiemedlem. Tenker at jeg evt. bare kan reise hjem på planlagt tidspunkt, og så heller ringe henne litt mer - men ikke på kveldstid når jeg vet at hun gjerne har tatt seg et glass (eller to). Vi bor ikke helt samme sted.

Vil også nevne at jeg ikke har sagt noe til henne om at alt dette blir litt for mye for meg, og det tror jeg ikke er lurt heller. Hun er også vant til at jeg ikke er en særlig snakkesalig type. Moren min har alltid vært en person som ikke så lett "slipper" ting som skjer, mens jeg går raskere videre. Synes også det er vanskelig å skulle være en særlig god støtte for henne, jeg aner ikke hva det er jeg skulle ha gjort.

Anonymkode: c9a73...0ce