Å ta seg av pleietrengende gammel mor- realist/ egoist?

[AnonymBruker]

Har hatt min gamle mor på på mange og åtti og min eldre bror på over seksti her hos meg i jula. De har vært hos meg hver jul de siste 20 årene, siden faren min gikk bort.  De to bor sammen. Han har ganske dårlig helse, med kraftig kols etter 50 år med røyking.  Han er også psykisk syk ,med scitzofreni.  Men klarer seg greit med medisinering.  Han ser etter henne i hverdagen,,,men begges helse er dårlig.  Hun kan nå knapt gå over gulvet,, og den personlige hygienen er på et minimum.  😪 De bor i et røykfullt hus, og moren min er samler( hoarder). Har tidligere hjulpet dem mye ifht opprydding og praktiske ting. De to har nå fått det for seg at dersom han går bort før henne,så må hun bo hos meg. Gamlehjem er ikke et alternativ hva dem gjelder. Har forsøkt å få inn hjelp i hjemmet der,via leger og hjemmetjenesten, men de vil ikke ha innblanding.  Så i jula kom spørsmålet/ deres konklusjon om at jeg måtte være klar . Mitt problem er at jeg er alenemamma.  Uten jobb. På leiemarkedet.  Har 2 små barn,hvorav den eldste er STERKT multihandikappet.  Jeg har mått passe på henne på heltid og har ingen kapasitet til å gå ut i jobb.pga den store omsorgsoppgaven det er..Men vi klarer oss.  Men OM jeg skal ta meg av mamma ❤ I TILLEGG til dette,, ser jeg egentlig blir vanskelig.  Både boforhold,og pleiemessig.  Hadde ting vært annerledes, ville det for meg vært en SELVFØLGE.  Men jeg svarte : selvsagt kan hun bo her,, ting ordner seg,,ikke se mørkt på ting.. Noe annet kunne jeg ikke si... Ingen annen familie som eventuelt kan stille...men jeg tenker jo litt med meg selv også da : ser  de ikke selv at de ber om for mye ?? Håper ikke jeg er egoistisk, men realistisk... fordi jeg ønsker den pleie for henne,,,og etter 13 år med unntakstilstand i mitt eget liv pga datters handikapp, så aner jeg ikke hvordan min egen psyke og helse kan klare mer.. Datteren min kan ikke spise selv,,har knapp på magen,ingen stå og gåfunksjon, ikke språk,alvorlig epilepsi og trenger pleie resten av sitt liv. 

Anonymkode: 90c96...044

[AnonymBruker]

Da må hun flytte på sykehjem.

Anonymkode: 78971...00e

[AnonymBruker]

Hun vil ikke det,og er såpass klar i hodet, at det vil oppleves som " et svik " 

Anonymkode: 90c96...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har hatt min gamle mor på på mange og åtti og min eldre bror på over seksti her hos meg i jula. De har vært hos meg hver jul de siste 20 årene, siden faren min gikk bort.  De to bor sammen. Han har ganske dårlig helse, med kraftig kols etter 50 år med røyking.  Han er også psykisk syk ,med scitzofreni.  Men klarer seg greit med medisinering.  Han ser etter henne i hverdagen,,,men begges helse er dårlig.  Hun kan nå knapt gå over gulvet,, og den personlige hygienen er på et minimum.  😪 De bor i et røykfullt hus, og moren min er samler( hoarder). Har tidligere hjulpet dem mye ifht opprydding og praktiske ting. De to har nå fått det for seg at dersom han går bort før henne,så må hun bo hos meg. Gamlehjem er ikke et alternativ hva dem gjelder. Har forsøkt å få inn hjelp i hjemmet der,via leger og hjemmetjenesten, men de vil ikke ha innblanding.  Så i jula kom spørsmålet/ deres konklusjon om at jeg måtte være klar . Mitt problem er at jeg er alenemamma.  Uten jobb. På leiemarkedet.  Har 2 små barn,hvorav den eldste er STERKT multihandikappet.  Jeg har mått passe på henne på heltid og har ingen kapasitet til å gå ut i jobb.pga den store omsorgsoppgaven det er..Men vi klarer oss.  Men OM jeg skal ta meg av mamma ❤ I TILLEGG til dette,, ser jeg egentlig blir vanskelig.  Både boforhold,og pleiemessig.  Hadde ting vært annerledes, ville det for meg vært en SELVFØLGE.  Men jeg svarte : selvsagt kan hun bo her,, ting ordner seg,,ikke se mørkt på ting.. Noe annet kunne jeg ikke si... Ingen annen familie som eventuelt kan stille...men jeg tenker jo litt med meg selv også da : ser  de ikke selv at de ber om for mye ?? Håper ikke jeg er egoistisk, men realistisk... fordi jeg ønsker den pleie for henne,,,og etter 13 år med unntakstilstand i mitt eget liv pga datters handikapp, så aner jeg ikke hvordan min egen psyke og helse kan klare mer.. Datteren min kan ikke spise selv,,har knapp på magen,ingen stå og gåfunksjon, ikke språk,alvorlig epilepsi og trenger pleie resten av sitt liv. 

Anonymkode: 90c96...044

Hun må på sykehjem.. du kan ikke gå under. Datteren din må prioriteres. Du er jo en skikkelig helt som klarer det du klarer. 

Anonymkode: fe095...533

[AnonymBruker]

Du er absolutt ikke en egoist. 

Av og til kan det være fint at noen andre forteller tingenes tilstand. Har dere god kontakt med noen i helsevesenet, fastlege eller kommunen som kunne sagt rett ut at du må prioritere datter? 

Anonymkode: 25815...75a

[AnonymBruker]

Selvsagt prioriteres datteren min. Fordi jeg setter henne aldri bort, så lenge jeg klarer det. Har hatt avlastning hver 3.helg de siste 3 årene...Noe som også satt langt inne hos meg.Men det er kjærkommen hjelp.🙂

Anonymkode: 90c96...044

[Gumman87]

Hun må på sykehjem og du skal IKKE ha dårlig samvittighet for det kjære deg! ❤️

[AnonymBruker]

Moren og broren min er anti all hjelp hva dem selv gjelder,,,pga han var mye på institusjon for mange år siden,,,med elektrosjokk og feilmedisinering osv.. Hus og hage forfaller,,,og de lever i sin egen boble.Vi bor ikke i samme kommune,,så det er også en praktisk utfordring.  Det er vondt å tenke tanker som : da håper jeg hun går før han...pga situasjonen. Fordi hun har vært verdens beste mamma. 

Anonymkode: 90c96...044

[AnonymBruker]

Tror ærlig talt jeg bare ville jattet med, all den tid det bare er hypotetisk og kanskje en fin trygghet for dem å tro at det skal skje. Men ikke gjør eller gå med på å gjøre noen praktiske forberedelser på dette (annet enn å be dem begynne å rydde hjemme kanskje, det kommer ellers til å bli en stor jobb for deg...)

Det er jo faktisk ikke sikkert at han vil gå bort før henne og det kan også hende at før det skjer så forverres hennes helsetilstand såpass at hun må på sykehjem eller få hjemmehjelp likevel. Så tenker dette ikke er relevant å bekymre seg for akkurat nå.

Om det skjer at han går bort og hun vil flytte til deg så må du såklart sette deg og datteren først. Da må hun få hjemmehjelp fra kommunen feks. Du har allerede 100% pleieansvar for en person og kan ikke ta på deg en til, det er helt ok. Det må du bare ta med henne HVIS den situasjonen oppstår, og forklare hvordan det er praktisk umulig selv om du er glad i henne og gjerne ville tatt vare på henne. Men ikke vits å ta den diskusjonen nå

Anonymkode: 6c05f...a26

[Cata]

Sykehjem. Du har nok å stri med. Og rent bortsett fra det så - vil du egentlig være i stand til å gi henne den pleien hun trenger? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror ærlig talt jeg bare ville jattet med, all den tid det bare er hypotetisk og kanskje en fin trygghet for dem å tro at det skal skje. Men ikke gjør eller gå med på å gjøre noen praktiske forberedelser på dette (annet enn å be dem begynne å rydde hjemme kanskje, det kommer ellers til å bli en stor jobb for deg...)

Det er jo faktisk ikke sikkert at han vil gå bort før henne og det kan også hende at før det skjer så forverres hennes helsetilstand såpass at hun må på sykehjem eller få hjemmehjelp likevel. Så tenker dette ikke er relevant å bekymre seg for akkurat nå.

Om det skjer at han går bort og hun vil flytte til deg så må du såklart sette deg og datteren først. Da må hun få hjemmehjelp fra kommunen feks. Du har allerede 100% pleieansvar for en person og kan ikke ta på deg en til, det er helt ok. Det må du bare ta med henne HVIS den situasjonen oppstår, og forklare hvordan det er praktisk umulig selv om du er glad i henne og gjerne ville tatt vare på henne. Men ikke vits å ta den diskusjonen nå

Anonymkode: 6c05f...a26

Litt det jeg tenker også... i og med de ikke har tiltro til det offentlige . Takk for innspill ❤

Anonymkode: 90c96...044

[AnonymBruker]

Cata skrev (1 minutt siden):

Sykehjem. Du har nok å stri med. Og rent bortsett fra det så - vil du egentlig være i stand til å gi henne den pleien hun trenger? 

Nei. Men DE tror det 😅

Anonymkode: 90c96...044

[Sunnys]

Ikke egoistisk i det hele tatt. Hun har vært heldig som har deg som har ordnet alt for henne i mange år, også broren din. 
du har selv et barn som må pleies på heltid. Det er mer egoistisk av de som ikke vil ha hjelp av det offentlige. Men eldre folk blir ofte veldig egosentrisk og evner ikke alltid å se andre sine behov. 
du må selv sette grenser, uansett. 
du kan si at du gjerne vil hjelpe og stille opp men at det blir for mye om hun bor hos deg da du har ei syk datter, og at det blir for mye for deg og din helse. 
støtter deg 100% 

du har mer enn nok med deg selv og dine barn. 

[Tatja]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror ærlig talt jeg bare ville jattet med, all den tid det bare er hypotetisk og kanskje en fin trygghet for dem å tro at det skal skje. Men ikke gjør eller gå med på å gjøre noen praktiske forberedelser på dette (annet enn å be dem begynne å rydde hjemme kanskje, det kommer ellers til å bli en stor jobb for deg...)

Det er jo faktisk ikke sikkert at han vil gå bort før henne og det kan også hende at før det skjer så forverres hennes helsetilstand såpass at hun må på sykehjem eller få hjemmehjelp likevel. Så tenker dette ikke er relevant å bekymre seg for akkurat nå.

Om det skjer at han går bort og hun vil flytte til deg så må du såklart sette deg og datteren først. Da må hun få hjemmehjelp fra kommunen feks. Du har allerede 100% pleieansvar for en person og kan ikke ta på deg en til, det er helt ok. Det må du bare ta med henne HVIS den situasjonen oppstår, og forklare hvordan det er praktisk umulig selv om du er glad i henne og gjerne ville tatt vare på henne. Men ikke vits å ta den diskusjonen nå

Anonymkode: 6c05f...a26

ENIG med denne; bare å jatte med. Ingen vet hva fremtiden bringer, hvem som går først osv. Ingen av dem har forutsetninger for å forstå hva du har å slite med i hverdagenen, du fremstår nok som sterk. 

Syns du bør betegnes som en hverdagshelt, med alt du står i. Du stiller opp for dine, på en måte ikke mange hadde klart ❤

[AnonymBruker]

Det kan være laaaang ventetid for sykehjem altså. Jeg jobber med tildeling av slike plasser i en stor kommune i Norge, og vi ser at noen venter opp til et år.

Anonymkode: 23cca...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har hatt min gamle mor på på mange og åtti og min eldre bror på over seksti her hos meg i jula. De har vært hos meg hver jul de siste 20 årene, siden faren min gikk bort.  De to bor sammen. Han har ganske dårlig helse, med kraftig kols etter 50 år med røyking.  Han er også psykisk syk ,med scitzofreni.  Men klarer seg greit med medisinering.  Han ser etter henne i hverdagen,,,men begges helse er dårlig.  Hun kan nå knapt gå over gulvet,, og den personlige hygienen er på et minimum.  😪 De bor i et røykfullt hus, og moren min er samler( hoarder). Har tidligere hjulpet dem mye ifht opprydding og praktiske ting. De to har nå fått det for seg at dersom han går bort før henne,så må hun bo hos meg. Gamlehjem er ikke et alternativ hva dem gjelder. Har forsøkt å få inn hjelp i hjemmet der,via leger og hjemmetjenesten, men de vil ikke ha innblanding.  Så i jula kom spørsmålet/ deres konklusjon om at jeg måtte være klar . Mitt problem er at jeg er alenemamma.  Uten jobb. På leiemarkedet.  Har 2 små barn,hvorav den eldste er STERKT multihandikappet.  Jeg har mått passe på henne på heltid og har ingen kapasitet til å gå ut i jobb.pga den store omsorgsoppgaven det er..Men vi klarer oss.  Men OM jeg skal ta meg av mamma ❤ I TILLEGG til dette,, ser jeg egentlig blir vanskelig.  Både boforhold,og pleiemessig.  Hadde ting vært annerledes, ville det for meg vært en SELVFØLGE.  Men jeg svarte : selvsagt kan hun bo her,, ting ordner seg,,ikke se mørkt på ting.. Noe annet kunne jeg ikke si... Ingen annen familie som eventuelt kan stille...men jeg tenker jo litt med meg selv også da : ser  de ikke selv at de ber om for mye ?? Håper ikke jeg er egoistisk, men realistisk... fordi jeg ønsker den pleie for henne,,,og etter 13 år med unntakstilstand i mitt eget liv pga datters handikapp, så aner jeg ikke hvordan min egen psyke og helse kan klare mer.. Datteren min kan ikke spise selv,,har knapp på magen,ingen stå og gåfunksjon, ikke språk,alvorlig epilepsi og trenger pleie resten av sitt liv. 

Anonymkode: 90c96...044

Nei dette kan de ikke forlange av deg. 

Jeg har selv en gammel mor som helt klart så for seg full forpleining på gamledager. Jeg har ingen problemer med å hjelpe til, men jeg føler jeg må gi med full brems. Gir jeg etter for mye så er plutselig ukedagene fulle av krav og forventinger. Det er helt utelukket å ha henne boende her, klarer hun ikke å bo hjemme må hun på hjem. Jeg har ordnet med hjemmesykepleie og alarmknapp osv. 
Her må du tenke på deg selv og datteren din  uten dårlig samvittighet. Du lager bare problemer for deg selv ved å si at hun kan bo hos deg når du egentlig ikke mener det, du skaper forventinger hos dem/henne- Du må si klart i fra at det ikke er aktuelt. 

Anonymkode: c45ad...b8c

[Cata]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei. Men DE tror det 😅

Anonymkode: 90c96...044

Da må de rett og slett bare tro om igjen. Det å ta seg av sine gamle innen familien gikk an så lenge det ikke var andre alternativer og så lenge flere generasjoner bodde sammen - for da var det gjerne flere til å dele på ansvaret også. Slik er det ikke lenger. Jeg er så heldig at jeg har en klar avtale med min mor om at jeg ikke skal ta meg av henne når hun blir skrøpelig. Hun hadde noen år med sin syke svigermor og glemmer det ikke. Det gjør ikke jeg heller... Min bestemor var verdens snilleste, men hadde store helseproblemer og som voksen har jeg for alvor skjønt hvor slitsomt det må ha vært for min mor som nygift å skulle "passe på" min bestemor. Vet også flere andre av samme generasjon som installerte en gjenlevende forelder i et rom i sitt hjem og jeg så allerede da hvor mye det slet på dem å ha en pleietrengende eldre i et vanlig hus med trapper og trange syttitalls baderom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan være laaaang ventetid for sykehjem altså. Jeg jobber med tildeling av slike plasser i en stor kommune i Norge, og vi ser at noen venter opp til et år.

Anonymkode: 23cca...0de

De foreslo at jeg kunne flytte til DEM,,,men det går jo ikke . En bitteliten enebolig ,som er fylt til randen...Med 2 barn og en haug med hjelpemidler er det uaktuelt.  Så det har jeg sagt fra om ...

Anonymkode: 90c96...044

[Eneri]

Vel, din mor har tatt seg av sin sønn (din bror) istedet for at han bor på institusjon/tilrettelagt bolig. Etterhvert har vel omsorgsbalansen den imellom jevnet seg noe ut, og nå virker det som om de egentlig trenger hjelp hjemme begge to. Du har din datter å ta deg av og har ikke kapasitet til mer. Det bør egentlig din mor forstå, siden hun selv har tatt seg av SITT syke barn. Men jeg antar at høy alder kanskje gjør at hun ikke tar det innover seg.

Selvsagt er det ikke din oppgave å være fulltidspleier for henne også. Hvis du syns det er vits, kan du spørre hvor de mener det skal være fysisk plass hos deg til en person til? Og om de ser hvor mye tid som trengs for å ivareta din datter.

Hvis det bare blir bråk/ utrygghet av et slikt spørsmål, så jatt med og ta 'kampen'  senere dersom det skulle vise seg å bli nødvendig.  

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tror ærlig talt jeg bare ville jattet med, all den tid det bare er hypotetisk og kanskje en fin trygghet for dem å tro at det skal skje. Men ikke gjør eller gå med på å gjøre noen praktiske forberedelser på dette (annet enn å be dem begynne å rydde hjemme kanskje, det kommer ellers til å bli en stor jobb for deg...)

Det er jo faktisk ikke sikkert at han vil gå bort før henne og det kan også hende at før det skjer så forverres hennes helsetilstand såpass at hun må på sykehjem eller få hjemmehjelp likevel. Så tenker dette ikke er relevant å bekymre seg for akkurat nå.

Om det skjer at han går bort og hun vil flytte til deg så må du såklart sette deg og datteren først. Da må hun få hjemmehjelp fra kommunen feks. Du har allerede 100% pleieansvar for en person og kan ikke ta på deg en til, det er helt ok. Det må du bare ta med henne HVIS den situasjonen oppstår, og forklare hvordan det er praktisk umulig selv om du er glad i henne og gjerne ville tatt vare på henne. Men ikke vits å ta den diskusjonen nå

Anonymkode: 6c05f...a26

❤

Anonymkode: 90c96...044