Fosterhjem.. erfaringer?

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (9 timer siden):

Ikke med så små barn i hus nei. 

Vi snakker om barn med MYE bagasje. Traumer, utrygghet, raseri, frustrasjon og ofte veldig utagerende og tester grenser på et helt annet nivå enn vanlige barn. 

De har blitt sviktet av dem som liksom skal elske dem og alltid være der for dem. 

Så de vil teste dere til bristepunktet for å se om dere fremdeles er der når stormen stilner. 

Mange fosterhjem går nesten i oppløsning og ekteskap ryker fordi de ikke ante hvor steintøft det å ta inn et traumatisert barn. 

Oppi dette skal også barna deres føle seg trygg. Og det er ofte ikke forenlig med noen fosterbarn som både utagerer, hyler, bryter regler og krever MYE omsorg, kjærlighet, faste rammer og konsekvente, bestemte, men rolige omsorgspersoner. 

Det er veldig forskjellig hvilken bagasje fosterhjemsbarn har, noen blir jo tatt fra foreldre veldig tidlig. Så det blir veldig svartsynt å beskrive dem slik. 

Når det er sagt, er det ofte en generell anbefaling at egne barn er store. Så jeg ville gått pridekurs, lært mer men lagt opp til et slikt ansvar når egne barn er større.

Anonymkode: 1e67f...bc9

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er veldig forskjellig hvilken bagasje fosterhjemsbarn har, noen blir jo tatt fra foreldre veldig tidlig. Så det blir veldig svartsynt å beskrive dem slik. 

Når det er sagt, er det ofte en generell anbefaling at egne barn er store. Så jeg ville gått pridekurs, lært mer men lagt opp til et slikt ansvar når egne barn er større.

Anonymkode: 1e67f...bc9

Mange babyer som adopteres fra andre land som verken husker foreldre eller land og språk sliter ofte når de vokser opp. 

Det er noe som skjer med barn som opplever å bli forlatt eller revet bort fra biologisk familie. 

Og som jeg sa så et jeg et av de barna og mange jeg kjente i samme situasjon er død eller narkomane i dag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er veldig forskjellig hvilken bagasje fosterhjemsbarn har, noen blir jo tatt fra foreldre veldig tidlig. Så det blir veldig svartsynt å beskrive dem slik. 

Når det er sagt, er det ofte en generell anbefaling at egne barn er store. Så jeg ville gått pridekurs, lært mer men lagt opp til et slikt ansvar når egne barn er større.

Anonymkode: 1e67f...bc9

Barnet kan fint ha store traumer selv om man havner i fosterhjem som baby. Det første året er set som legger grunnlaget for tilknytning resten av livet.

Anonymkode: 30a29...237

[AnonymBruker]

1.Ikke alle fosterbarn har adferdsproblemer eller har bagasje.

2. Jeg hadde ikke vurdert å bli fosterhjem hvis jeg hadde et barn som hadde blitt utsatt for vold og hadde traumer pga av det, selv om det nå gikk fint. 

3. Ikke tenk at du/dere er bedre mennesker enn andre, fordi dere blir fosterforeldre. 

4. Ikke tro at du/ dere er bedre mennesker enn de biologiske foreldrene. Respekter foreldrene til barnet. 

Jeg vet det kan være vanskelig hvis foreldrene er kriminelle eller rusmisbrukere, men en gang for lenge siden var de kanskje oppegående mennesker, som ville det beste for barnet sitt. 

Lykke til! 

Mvh

Tidligere fosterbarn. 

Anonymkode: 98304...c7e

[AnonymBruker]

Vi også vurderer å bli fosterhjem eller beredskapshjem (er pedagog). Mannen er også interessert, vi har eit biologisk barn som er under skulealder. Tenker oss på PrideKurs, sikker på at der greie vi finne ut om det er noko for oss. Trenger meir informasjon. Vi har plass, økonomi og masse kjærleik. Bør helst være eit barn/ungdom som ikkje trenger at ein av oss blir frikjøpt. 

Anonymkode: 08c43...10f

[Snop]

For alt hva dere gjør, pass bare på at deres biologiske barn ikke havner bakerst i prioriteringskøen bare fordi de ikke er like krevende. Hilsen ei med sterkt skadet biologisk familie på grunn av dette, til tross for verdens snilleste og mest velmenende foreldre. 

Jeg vil veldig gjerne bli fostermor selv en dag men kommer for sikkerhets skyld aldri til å bli det om jeg har biologiske barn i hus. 

Endret 26. desember 2020 av Snop

[AnonymBruker]

Fosterhjemstjenestene har flotte introduksjonskurs man kan bli med på gratis. Nå er de via nett og er utrolig lærerike. Hvis man så velger å gå videre er det Pride-kurs. Der er det også en egen bolk for barn over 6 år. Pride kurset må begge foreldre med på, og er ganske intensivt. Så matches barn mot familie basert på interesser, erfaringer, livssituasjon osv. Nye fosterforeldre får så klart ikke de som har store traumer og diagnoser. Det burde være logisk for alle. Vi fikk inn et barn som mistet foreldrene sine i en ulykke og har aldri angret. Barnet er som andre barn, har sorgterapi og jevnlige samtaler med kontaktpersonen samt besøksplan med sin biologiske familie. De kan besøke så mye de vil, vi møter dem ofte og har en god relasjon. Har ikke angret. Mye fosterhjem på min mann sin side og mange flere gode erfaringer enn de dårlige. 

Anonymkode: 13bd8...010

[AnonymBruker]

Snop skrev (12 minutter siden):

For alt hva dere gjør, pass bare på at deres biologiske barn ikke havner bakerst i prioriteringskøen bare fordi de ikke er like krevende. Hilsen ei med sterkt skadet biologisk familie på grunn av dette, til tross for verdens snilleste og mest velmenende foreldre. 

Jeg vil veldig gjerne bli fostermor selv en dag men kommer for sikkerhets skyld aldri til å bli det om jeg har biologiske barn i hus. 

Tenker at dette er en av de beste bidragene i tråden. For barna deres og fosterbarnet sitt skyld, så bør dere vente i mange år før dere tar inn et fosterbarn. Bv driter i både biobarn i hjemmet og plasserer fosterbarn  som det passer de. Det er ingen god situasjon for dere eller fosterbarnet som er uskyldig opp i dette. 

Anonymkode: 9c2ad...d36

[AnonymBruker]

9 hours ago, WhisperingWind said:

Disse barna trenger sterke, rolige, avbalanserte omsorgspersoner som har bein i nesa. 

En kan ikke bli såret og ta ting personlig. 

De skal være et ankepunkt i stormen som barnet alltid kan støtte seg til. 

En må være bestemt, streng, konsekvent, ikke være redd for å si nei, velge kamper med omhu og uansett hvor mye barnet sier det hater deg i ord og handling skal du stå...

Helt forferdelig, høres ut som psykisk tortur av et barn 😕 Det betyr at barnet skal bo uten noen som helst menneskelige forhold. 

Barnevernet må fjernes!

Anonymkode: e627a...338

[AnonymBruker]

Min tante og onkel var fosterhjem for en kar i nærmere 10 år. Han var veldig ung, uttrygg og noe utagerende da han kom dit, de hadde voksne barn fra før. De ble "frikjøpt" av kommunen fra deres opprinnelige jobber de første årene, for å kunne følge han 100% opp. 

Det var noen tøffe år, men det var en utrolig positiv utvikling for gutten og han ble ett fint tilskudd i familien. Han ble til slutt flyttet hjem igjen til moren, fortsatt i prøvefasen, men han vil alltid være velkommen tilbake til de 

Anonymkode: 47b8a...645

[Belima]

Ser noen mener at fosterhjem ikke burde finnes, men hva skal da barn som mister foreldrene sine gjøre når det ikke er slektninger som kan stille opp? Glemmer dere at det kommer flyktninger som er enslige foreldre og ikke har egen familie i Norge? Hvem skal ta seg av disse barna hvis det ikke finnes noen instanser fra det offentlige som kan stille opp å hjelpe dem når en tragedie inntreffer?

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Helt forferdelig, høres ut som psykisk tortur av et barn 😕 Det betyr at barnet skal bo uten noen som helst menneskelige forhold. 

Barnevernet må fjernes!

Anonymkode: e627a...338

Hæ? 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (14 minutter siden):

Hæ? 

He, he her var det en som misforsto innlegget ditt kraftig😅. Var vel noe med regler og struktur eller noe, som ble forstått som kaldt og ukjærlig av en barnevernmotstander

Anonymkode: 90e3e...922

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med fosterbarn i familien. Jeg var kjempeglad i fosterbroren min. Jeg er takknemlig for at han bodde hos oss. Selv om han hadde opplevd fryktelig mye vondt, var han den snilleste broren jeg kunne hatt. Han er dessverre død, og det er vondt. Et fosterbarn kan være en berikelse i familien. Det er absolutt ikke bare en belastning!

Anonymkode: de4f0...ad7

[Årolilja]

Vet om tilfeller der det har funket fint og andre tilfeller der det har blitt en for stor belastning for de biologiske barna. Fellesfaktor for sistnevnte (sett utenfra) er tett alder mellom fosterbarn og biobarn.

Endret 26. desember 2020 av Årolilja

[AnonymBruker]

Ville ikke gjort det når dere har så små barn nei. En risikerer mye mer enn det man tror, og får alt for lite oppfølging og hjelp fra barnevernet. Det er mye som skulle vært endret dersom jeg skulle turt å bli fostermor nå.  Har mye erfaring som er lik det som nevnes i denne artikkelen:

https://www.oa.no/leserbrev/hvorfor-dere-ikke-skal-bli-fosterforeldre/s/1-81-7124839

Anonymkode: 6ddac...311

[AnonymBruker]

Har ei venninne som er fosterhjem, de hentet barnet allerede fra sykehuset. Skulle tro at dette barnet fikk det aller beste siden de fikk henne fra dag en. Min venninne og hennes mann er ressurssterke og veldig flinke. Men mye handler om gener også. Biologisk mor brukte noe rus under svangerskapet, resurssvake og det har resultert i at barnet både har adhd og andre kognitive problemer. Når foreldre mister omsorgen for barn har de ofte dårlige gener også, så det kan være mye bagasje selv fra starten av. I tillegg har bio foreldre krav på samvær, noe som kan forstyrre barnet oppgjennom årene. 
men for all del, noen må være fosterforeldre for disse barna. 
det verste er at barnet kan bli ført tilbake til sine biologiske foreldre, og en slik oppringning blir vondt for dere. 
men det er jo slike ting en er forberedt på. 
Jeg personlig hadde ikke orket det, da det blir mye ekstra. Men flott for alle som ønsker å hjelpe! Dere trengs 
 

Anonymkode: 654d9...643

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (14 timer siden):

Ikke med så små barn i hus nei. 

Vi snakker om barn med MYE bagasje. Traumer, utrygghet, raseri, frustrasjon og ofte veldig utagerende og tester grenser på et helt annet nivå enn vanlige barn. 

De har blitt sviktet av dem som liksom skal elske dem og alltid være der for dem. 

Så de vil teste dere til bristepunktet for å se om dere fremdeles er der når stormen stilner. 

Mange fosterhjem går nesten i oppløsning og ekteskap ryker fordi de ikke ante hvor steintøft det å ta inn et traumatisert barn. 

Oppi dette skal også barna deres føle seg trygg. Og det er ofte ikke forenlig med noen fosterbarn som både utagerer, hyler, bryter regler og krever MYE omsorg, kjærlighet, faste rammer og konsekvente, bestemte, men rolige omsorgspersoner. 

Snakk om å dra alle over en kam...😅

Anonymkode: 37113...451

[AnonymBruker]

Her var det mye svartmaling.

Dra på kurset, og ta det videre derfra.

Vi har vært både beredskapshjem og avlastningshjem for det kommunale barnevernet. Det er ikke sånn at de bare dropper et barn hos deg. Vi fikk flere telefoner, ala "Lisa 4år, mor er alene uten nettverk, Lisa trenger språkopplæring, oppleve vanlig familieliv, hun trenger trygge rammer og grensesetting, fast annenhver helg", "Carl 12 år trenger akutt beredskapshjem på ubestemt tid. Vi er usikre på om og hva slags traumer Carl har men han er sannsynligvis utsatt for vold i nære relasjoner og det kan være mer".

Noen ganger sa vi ja, noen ganger sa vi nei. Vi hadde to barn selv i disse årene.

Jeg kjenner også tre fosterhjem i min omgangskrets. Det ene fikk en 15 år gammel jente da deres egne barn var flyttet hjemmefra. Utrolig flott jente, som blomstret noe helt vanvittig da hun kom til trygge rammer. Hun er nå 25 og ser på dem som sine nærmeste. Ingen traumer eller utagerende men har hatt stort behov for tett hjelp og støtte

De andre fikk en 6 år gammel jente mens deres egne barn var 7 og 9. Den jenta har hatt det knalltøft, og hele familien har måtte gi *mye* for å få det til å gå rundt. Veldig mye oppfølging ift. samvær med søsken, kontakt med helsevesen, BUP, politiavhør, andre offentlige instanser osv. Begge foreldrene måtte frikjøpes fra jobb en periode. Mye usikkerhet ift samvær mer foreldre og mulighet for tilbakeføring. Denne jenta har nå bodd hos dem i tre år og de har nok tøffe år i vente også. 

De siste har ingen biologiske barn selv og fikk en ganske liten fosterbaby. Han kom fra foreldre med alvorlige rusproblemer og var helt normal til litt forsinket i utviklingen fram til skolestart. I løpet av barneskolen har han sakket mer og mer etter og nå kommer diagnosene som perler på en snor.

PS. Jeg har gjort litt om på alder/kjønn/andre detaljer for å anonymisere litt men tror det uansett finnes hundre like historier som disse der ute. Håper dere velger å melde dere! 

 

Anonymkode: 6e27b...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Takk for fint innspill! Vi skal absolutt sjekke ut avlastningshjem. Det virker som en fin start. 
 

Hva synes du virker som de største problemene i forhold til fosterhjem?

Anonymkode: 21842...06c

Jeg og søsken har vokst opp som fosterbarn, og vi var «bare» utsatt for omsorgssvikt pga rus. Var barnehagebarn og var alene hjemme i dagesvis, gikk og stjal fra butikken da jeg ble sulten fordi foreldrene mine ikke hadde vært hjemme på noen dager og kjøleskapet var tomt osv. Vi har aldri vært utagerende osv., men trengte et trygt hjem. Utfordringen var nok at bioforeldre ringte til alle døgnets tider, tilrettelegging for samvær der de ikke møtte opp og å takle sorg og skuffelse fra oss unger, samt advokater, rettssaker og masse brev. Tror ikke fosterforeldrene våre syntes dette var enkelt, og de to andre barna i familien mistet av tiden sin som de trengte med sine foreldre. De var da i slutten av barneskolen og ungdomsskolen, og derfor gikk det nok greit.

Ville ventet til dine egne barn er større, pga at det er såpass krevende med fosterbarn. Til og med oss som ikke hadde noen traumer eller var utagerende, var det jo veldig mye med. Synes det høres lurt ut å være helgehjem i første omgang, og se på muligheten for å være fosterbarn når deres egne barn blir litt større. 😊

Anonymkode: edfd8...6fc